De er positive, de er optimister, de trives med bonde-yrket og de er jærbuer. For en journalist fra Østlandet passer de nøyaktig inn i bildet av den typiske bonde i Rogaland.

Jobber sammen
Tor Olav overtok hjemgarden i 1974, Wenche Helene flyttet fra Stavanger til Orre i 1979 og ble heltidsbonde. De synes det er fint å jobbe sammen, å være sammen om garden. Men de har organisert seg godt og fordelt oppgavene nøyaktig. Hun har ansvar for dyrene, og gjør alt dyrestellet sammen med en dyktig medarbeider fra Litauen. Han tar seg av alt utendørs, inkludert stadig bygging av nye hus.

I starten besto husdyrholdet i å fôre opp slaktegris og okser. Å fôre opp slaktegriser ble for kjedelig etter hvert. Derfor startet de med purker i 1987. Grisebesetningen besto da av 35 purker og framfôring av 400 slaktegriser årlig.

– Vi hadde det godt den tida, smiler Tor Olav når han tenker tilbake. – Besetningen var passe stor, og så var vi nærmest gjeldfrie.

Utvidelser
Nye krav til husdyrholdet gjorde at de bygde ut for 70 purker i 1998 fortsatt i kombinasjon med slaktegriser. Neste byggetrinn kom i 2007. Da utvidet de til 105 purker, kuttet ut slaktegrisene og oksene. Han trivdes med oksene, og syntes det var en hard beslutning å ta. Men det ble for lite igjen, og skulle de fortsatt med okser, måtte de bygd om og bygd større, og da fant de det bedre å fokusere på gris alene.

Som dreven håndverker, bygger Tor Olav alt selv.
– Vi tar det over litt tid, det går gjerne et par år fra vi starter til bygget er ferdig. Men det gjør ikke noe så lenge produksjonen er i full gang. En stor fordel med å bygge selv er at jeg også bare har meg selv å skylde på hvis det er noe som blir galt, smiler han, men understreker at han ikke ønsker noen frist for når bygget skal være ferdig. Da blir det bare stress, og det ønsker han ikke.

Les hele saken i bladet Kjøttbransjen nummer 10 2012. (lenke oppe til høyre)