Afrikansk svinepest er en svært alvorlig virussjukdom hos svin. Dersom sjukdommen spres til Norge, kan utfallet bli katastrofalt for svinenæringen. Vi har alle et ansvar for å redusere risikoen for å få smitten inn i Norge.

Av Stine M. Gulliksen, Sondre S. Naadland og Synnøve Vatn, Animalia

Afrikansk svinepest (ASF – African swine fever) spres i Europa. I det pågående utbruddet ble smitten først påvist i Georgia i 2007, og siden er smitten påvist i Russland og i flere land øst i Europa. Høsten 2018 ble sjukdommen påvist i Vest-Europa, da hos flere villsvin i Belgia. Antallet smittede dyr øker raskt, og i Belgia har det nå vært påvist smitte hos over 700 villsvin. Smitten er ikke påvist i kommersielle svinehold i Belgia,men alle svinebesetninger i den rammede sonen slaktes ned for å unngå smitte i den tamme svinepopulasjonen.

ASF er også påvist i Kina, som er en stor produsent og forbruker av svinekjøtt. Det er forventet en nedgang i den kinesiske produksjonen på 13 prosent, noe som innebærer en reduksjon fra 440 millioner griser til 374 millioner svin i 2019. Dette er forventet å medføre økt etterspørsel av svinekjøtt fra Europa.

Mange spredningsmuligheter

Viruset gir grisen høy feber, nedsatt allmenntilstand, blødninger i huden og er bortimot 100 prosent dødelig. ASF kan ikke behandles og det finnes ingen vaksiner mot viruset. Mennesker blir ikke syke av viruset.

Når smitten kan «hoppe» fra landene lenger øst og til Belgia, kan den også komme hit til Norge. Naturlig spres viruset med villsvin omtrent en til to kilometer pr. måned. Derfor er de viktigste årsakene til spredning av smitte til nye land og nye kontinenter flytting av smittede dyr, både villsvin og tamgris, og fôring med infisert matavfall. Viruset kan også spres over lange avstander ved handel med infisert sæd og via dyretransporter, klær og utstyr, eller ved overføring fra fluer og andre insekter. Risiko for introduksjon i Norge er i tillegg knyttet til innførsel av kjøtt og jakttrofeer fra områdene der sykdommen forekommer.

ASF-viruset er svært motstandsdyktig og kan leve lenge utenfor vertsdyret. Det kan f.eks. leve 1000 dageri frosset kjøtt og 300 dager i tørket kjøtt.

Viktige smittevernråd

Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Norsvin og Animalia har utarbeidet en plakat med smittevernråd. Rådene omfatter hygienetiltak, krav om karantenetid før man går inn i en norsk besetning etter mulig smittekontakt i andre land og ikke minst råd om hvordan man unngår å spre smitte via mat.

Plakaten finnes på norsk, engelsk, russisk, polsk, rumensk og litauisk, og den bør henges opp godt synlig på gårder og andre relevante steder. Plakatene kan lettest lastes ned fra nettsidene til Animalia eller Norsvin.

Kurstilbud om smittevern

Et godt smittevern på gården er nødvendig for å beskytte dyra mot eksempelvis ASF, MRSA eller andre smittestoffer. I tråd med dyrehelseforskriften som trådte i kraft sommeren 2018 skal alle gårder nå ha en smittevernplan.

Animalia er i ferd med å ferdigstille et kurstilbud som vil gi oppdatert kunnskap om sjukdommer hos dyr,sjukdommer som kan spres mellom dyr og mennesker og forebyggende tiltak mot smittespredning og utvikling av antibiotikaresistens. Som en del av kurset, utarbeider du en smittevernplan for din egen gård. Kurset skal være klart høsten 2019.