Hun skal vise landet at sauebøndene tar vare på dyrene sine. Therese Rudi er lei av myter og lei av å miste sau til rovdyr.

Av GEORG MATHISEN

Det var noe som forandret seg i henne da hun fant sau som ulven hadde skambitt.
– Jeg var med på sanking en gang for flere år siden. Da var det en tispe med unger inne i det området. Tispa lærte opp ungene sine – hun trente opp ungene sine på sauene våre. Det var helt grusomt, sier Therese Rudi.

Bitt i hodet
– Vi fant igjen lam og søyer som var bitt i hodet og som hadde gått der et par dager. De var fortsatt i live og fulle av verk. Det er vanskelig å ha et nøytralt syn i rovdyrpolitikken når du har sett noe slikt, fastslår hun.

Therese Rudi er odelsjente på Gudbrandsstugua i Ringebu. Her er det 100 vinterfôrede sauer – blant annet ursau som går ute hele året og som blir til lokalmat som hun selger gjennom Reko-ringen og Bondens Marked. Dessuten sitter hun i styret for Gudbrandsdal Slakteri, som håper å starte opp neste høst.

Men nå er det livet på fjellbeite hun engasjerer seg i. De siste tre somrene har hun arbeidet som gjeter, og sammen med den islandske fårehunden Hekla er hun godkjent til å drive kadaversøk.

Saklig rovdyrdebatt
– Jeg ønsker å dele mer av den hverdagen som vi driver med. Det krever ganske mye arbeid å ta bilder, dele på sosiale medier og ikke minst diskutere med disse som sitter sentralt i Oslo og ikke har så mye peiling. Målet mitt er å løfte rovdyrdebatten opp på et litt mer saklig nivå og få frem litt fakta. Nå er jo begge sider i skyttergravene, sier Rudi.

Derfor skal hun dokumentere arbeidet i fjellet og hvordan sauene passes godt på. Hun skal blogge, hun planlegger en foredragsturné, og hun kan tenke seg å skrive bok om gjeterlivet. Et veldig underkommunisert tema, som hun sier det.

Ansatte gjetere
– Her i Ringebu har vi veldig organisert tilsyn. Vi har fast ansatte gjetere hvert år, i tillegg til at vi som er gårdbrukere, har våre egne uker der vi har tilsyn. Da skal vi gå minst to turer i uken og skrive rapport om
det. I tillegg går vi mye på frivillig basis, for det er jo så fint! erklærer hun.

Hun vil avlive mytene om at eierne ikke tar vare på sauene sine. – Det er ikke slik at vi bare slipper dem til fjells og glemmer dem til høsten, sier hun.

Therese Rudi har startet en spleis for å få inn bidrag til arbeidet. – Jeg har fått veldig mye positiv respons fra nærområdet, selv om jeg ikke har gjort så mye for å reklamere for det ennå. På nettsiden der spleisen ligger, er det mange som har negativ holdning til den. Jeg tipper det er noen som er for rovdyr, sier hun.

Dyrevelferd
– Det finnes ikke bedre dyrevelferd enn dette! De skulle vært her og sett hvor bra sauene har det i fjellet!
Når hun og Hekla går kadaversøk, går de i områder der de vet at det har vært rovdyr, søker etter kadavre og rester og skriver rapport til gjeterlaget. – Kadaversøk er veldig nyttig for å oppdage årsaken til at dyr blir tatt på beite. Kadavrene blir fort borte, så det er viktig å være raskt til stede, sier hun.

Resultatet er at tapene dokumenteres – og at hvis det blir jakt på rovdyrene, kan den komme igang raskt.