Vil smake eventyr når de ikke kan oppleve det

Vil smake eventyr når de ikke kan oppleve det OSLO: Når folk ikke kan reise, vil de gjerne kjenne smaken av eventyr hjemme i stedet. Det er grunn til å… Les mer

Vil smake eventyr når de ikke kan oppleve det

OSLO: Når folk ikke kan reise, vil de gjerne kjenne smaken av eventyr hjemme i stedet. Det er grunn til å tro at 2021 er året der flere enn noen gang vil ha eksotiske smaker.

Av Georg Mathisen

Dette er året der du kan utfordre forbrukerne med mer eksotiske smaker, mener ekspertene.Alle foto: Shutterstock

I over et år har Norge hatt mer eller mindre strenge restriksjoner på reising. Noen har fått med seg en og annen tur; sommeren i fjor sendte mange på innenlandsferie – men det meste av tiden har folk holdt seg hjemme.

For mange har det betydd trøstespising. Ikke i betydningen «spise for mye og legge på seg», men i betydningen «kose seg med kjent mat og nostalgiske smaker». Likevel har ønsket om å bruke maten til å oppleve en liten smak av eventyr, vært sterkere enn behovet for å trøste seg med tradisjonelle retter.

Marinert kylling med smaker fra et annet verdenshjørne. Det eksotiske slår det trygge i et år der folk fremdeles er underernærte på reising.

Deler spennende mat

– Under nedstengningen har forbrukerne holdt kontakt på nett og fortsatt med å dele mat som de synes at er spennende. Dette har styrket etterspørselen etter interessant konsistens og spennende smaker, sier Christina Matrozou.

Hun er europeisk markedssjef for smak hos Kerry. Den irske ingrediensleverandøren er en av mange som lager sin egen oversikt over årets smaker – en europeisk smaksliste.

Matrozou regner med at endringene som har kommet som følge av koronaen, kommer til å bli permanente. Det betyr mat til kos, trøst og velvære – «comfort food». Nostalgiske smaker som får folk til å føle seg tryggere i en turbulent tid.

Men det betyr i enda større grad eksotiske smaker fra andre deler av verden. Britiske Tastecard har for eksempel gjort en undersøkelse som viser at 39 prosent av britene er blitt mer eventyrlystne i matlagingen, mens bare 17 prosent har laget mer mat som bygger på nostalgi og tradisjonell kos.

Søtt og sterkt i samme marinade har vært populært lenge. Nå er det honning med chili som er i vinden. Honning frister dessuten dem som er opptatt av immunforsvaret.

‘Hot’ honning

Kerrys europeiske smaksoversikt forteller om vekst i både koreansk, indisk, thailandsk, gresk og spansk kjøkken – og nevner den bitre sitrusfrukten calamondin og den sør-amerikanske superfrukten acerola som nyere smakstilsetninger. Ellers er lavendel, gurkemeie og basilikum eksempler på smakstilsetninger som bygger opp under trygghet og velvære, ifølge Christina Matrozou.

Tastecard, på sin side, har spurt både forbrukere og profesjonelle kokker om kommende smakstrender. Årets vinner: Sterk, krydret honning. I USA har produsenter som Mike’s Hot Honey vært der i mange år – i Europa er kombinasjonen nyere og mer eksotisk.

Calamondin er en bitter sitrusfrukt som mange smakseksperter trekker frem.

Sterkere krydret

Mer enn hver fjerde brite forteller at «spicy» mat er blitt mer populært i 2020, og nesten like mange vil prøve sterkere krydret mat for første gang i år.

– Søt-og-het-trenden har vært der en stund, og den er definitivt kommet for å bli, sier mat- og drikke-direktør Jane Treasure i Pizza Express til nettfagbladet Foodnavigator. – Vi begynte først å leke med denne kombinasjonen for to–tre år siden, og i 2019 ble den en klar vinner hos pizzakundene.

Ifølge undersøkelsen fra Tastecard er det japansk mat som øker mest i popularitet, mens Etiopia, Mexico og Vietnam og resten av Sørøst-Asia er andre vinnere.

Tetreolje er kjent for mange – nå kommer tetreet også som smaksgiver.

Immunforsvar

Glem heller ikke at folk flest er mer opptatt av immunforsvaret enn noen gang før. Flavorchem trekker frem hyllebær, hibiskus, solhatt, ingefær, gurkemeie og honning som smaker og tilsetninger som enten styrker immunforsvaret eller får forbrukerne til å føle at de gjør det. Amerikanske Comax Flavors peker på de samme, med eksemplene eple/gulrot/ingefær, blåbær/hyllebær og manukahonning (det vil si tetrehonning).

Og for all del: Bærekraft er ikke glemt, selv om temaet er blitt litt borte i alt snakket om smittevern. Oppsirkulering blir et moteord – det å bruke ingredienser som tidligere har vært avfall, til noe nytt og verdifullt. San Miguel Foods Culinary Center på Filippinene trekker frem et praktisk eksempel: Skallet fra lokala saba-bananer tørkes og males opp til et pulver, som så blandes i farsen som blir til fyll i en kyllingempanada.

Andre 2021-spådommer

Her er noen andre spådommer om trendy smaker resten av 2021, uansett hvor lenge restriksjonene på bevegelsesfriheten kommer til å vare:

  • Smaken av kylling, for eksempel i form av kyllingkraft – kylling var den fremste trendmaten på amerikansk Twitter i fjor (Comax ifølge Nutritional Outlook).

  • Aji amarillo, svart lime (tørket key lime), garam masala, ingefær, lavendel, pasjonsfrukt og sumakbær (Better Homes & Gardens).

  • «Sunne smaker» som sitrus, bær, essensielle oljer, tetre, nellik, peppermynte, hvitløk, kanel, magnolia og pepperrot (Bell Flavors & Fragrances ifølge Food Business News).

  • Mer og mindre og kruttsterke chilisorter som habanero, chamoy, ghost pepper, guajillo, gochujang, nashville hot, chipotle og carolina reaper (Flavorchem ifølge Food Navigator USA).

  • Yuzu, kirsebærblomst og dill pickle. (Beck Flavors ifølge Food Business News).

  • Hverdagssmaker som hyllebær, hvit te, yerba mate, chili, lønnesirup, mesquite og za’atar (Fona International ifølge Candy Industry).

  • Globale ingredienser som kumquat, kardemomme, ingefær, gurkemeie, garam masala, curry av alle styrker og den vest- og sørasiatiske, mangobaserte sausen amba (Wixon ifølge Nutritional Outlook)

Siste saker