Korona – spørsmål og svar

Her legger vi fortløpende ut svar på spørsmål vi får inn fra medlemmene. Merk dato spørsmålene er besvart siden hva som er korrekt fra myndighetene kan endre seg underveis.

Samfunnskritisk funksjon/ næringspolitikk (4)

Svar 30. april 2020: Ja, barn av personell med samfunnskritisk funksjon skal ha det samme tilbudet som før barnehagene ble åpnet for alle, selv om barnehagen driver med redusert åpningstid. Det er kommunens ansvar å sørge for dette. Opplever dere problemer, ta kontakt med kommunen direkte. Hvis barnehagen reduserer åpningstiden, skal de likevel tilby barn av foreldre med kritisk samfunnsfunksjon opphold utover den åpningstiden de har lagt opp til. Hvor omfattende tilbud barn til foreldre i samfunnskritiske funksjoner skal ha, må vurderes ut fra foreldrenes behov for barnepass for å kunne ivareta den samfunnskritiske funksjonen.

Svar 22. februar 2021: Matproduksjon, herunder kjøtt/eggbransjen, regnes som samfunnskritisk, men det betyr ikke at alle ansatte i en bedrift automatisk kan regnes som å ha en kritisk samfunnsfunksjon.

En liste over kritiske samfunnsfunksjoner ligger hos regjeringen. Per i dag (22.02.2021) er KLF sine medlemsbedrifter definert under Forsyningssikkerhet og Matforsyning. Dette omfatter alle produsenter, importører, grossister og butikker. Det betyr at personell i kjøttbransjen som er nødvendige for å opprettholde drift, kan få reise inn i Norge. Samtidig skal muligheten for innreise praktiseres strengt, og begrenses til et minimum ut fra det som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift.

Følgende to kriterier må være oppfylt for at en person skal regnes å ha en kritisk samfunnsfunksjon og dermed få reise inn i Norge:

  • arbeidet personen skal utføre må være direkte knyttet til evnen til å ivareta produksjonen
  • hvis personens arbeid utsettes vil det medføre en svekkelse i evnen til å opprettholde produksjonen

Det er den enkelte bedrift som må gjøre denne vurderingen.

Svar 14. mars 2020: Hvis kommunen ønsker mer dokumentasjon enn brevet KLF sendte ut på torsdag, kan dere henvise til eposten vi har lagt ved fra Landbruks- og matdepartementet. Departementet sier at hele verdikjeden for mat har en samfunnskritisk rolle.

Svar 16. mars 2020: Regjeringen har avklart dette endelig og det korte svaret er at ja, matproduksjonen er definert som en samfunnskritisk funksjon.
Mer informasjon er her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/disse-ansatte-i-kritiske-samfunnsfunksjoner-far-tilbud-om-barnehage-og-barneskole/id2693623/

Svar 12. mars 2020: KLF har som utgangspunkt at alle som jobber med praktisk matproduksjon kommer inn under begrepet “samfunnskritisk funksjon”, og derfor har rett til barnepass fra kommunen i forbindelse med stengte barnehager og skoler. Matforsyning regnes som en del av forsyningssikkerheten i samfunnet i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Siden det er kommunen som er ansvarlig for denne ordningen, bør dere opplyse de ansatte om at de tilhører gruppen som har rett på barnepass, eventuelt ta kontakt med kommunen direkte. Sannsynligvis vil tilbudet fra kommunen først og fremst bli gitt hvis begge foreldre jobber innen sektorer med «samfunnskritiske funksjoner». Gi oss gjerne en tilbakemelding hvis dere opplever at kommunene er avvisende. Vi har bedt både departement og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om en tydelig tilbakemelding og kommunikasjon rundt dette, og vil komme med mer informasjon så snart vi har dette. 

Reiser og innreisekarantene (8)

Svar 22. februar 2021: Regjeringen jobber nå med en endring i hvor karantenen skal gjennomføres, men disse reglene er ikke klare ennå. Regjeringen har sagt at de ønsker at hovedregelen skal være at karantenen gjennomføres på det stedet man kommer inn i landet.

Svar 22. februar 2021: Fra og med i dag må man søke Arbeidstilsynet om å få godkjent andre innkvarteringsmuligheter enn karantenehotell som karantenested. Her skal karantenestedet dokumenteres, blant annet med plantegninger, informasjon om matservering osv. En slik søknad vil også innebære et saksbehandlingsgebyr til Arbeidstilsynet.

Svar 22. februar 2021: Formuleringen “næringskritisk personell” er bare relevant for de bransjene som ikke er definert som “samfunnskritiske”. Det betyr at hvis en kjøtt/eggbedrift behøver å få inn personell for å reparere teknisk utstyr som er nødvendig for driften, regnes dette fortsatt som samfunnskritisk, ikke næringskritisk.

Reglene for næringskritisk personell er strengere enn reglene for samfunnskritiske personell, og man må søke via Altinn for å få inn strengt nødvendig personell som behøves for å opprettholde aktiviteten i norske bedrifter.

Svar 22. februar 2021: Regjeringen har utarbeidet et eget dokument som skal fylles ut av arbeids- eller oppdragsgiver for at utenlandsk personell i kritisk samfunnsfunksjon kan få reise inn i Norge.

Svar 16. mars 2020: Så lenge myndighetene pålegger karantene ved hjemkomst, mener NHO at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker ikke å reise.
Les mer her: https://www.nho.no/tema/arbeidsliv/artikler/koronaviruset-rad-til-bedrifter/

Svar 10. november 2020: Ja, dersom man kan dokumentere at man i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19, gjelder ikke reglene om innreisekarantene. Testen må være tatt mens man var syk og man må ha fått påvist koronavirus gjennom viral RNA molekulær testing (PCR). Testen må være minst 4 uker gammel. Såkalt antistofftest er ikke tilstrekkelig. Det er ikke et krav om at testen må ha vært gjennomført i Norge.

Svar 6. januar 2021:Nei. Gjennomført vaksinasjon påvirker foreløpig ikke karantenekrav eller anbefaling om testing. 

Svar 6. januar 2021:Nei. Personer som skal i karantene etter innreise til Norge, skal oppholde seg på karantenehotell. Dette gjelder ikke for personer bosatt i, eller som eier bolig i Norge, eller hvis arbeidsgiver / man selv sørger for egnet oppholdssted. Oppholdsstedet må ha enerom med TV og internett, eget bad og eget kjøkken eller matservering. 

Påvist smitte og smittekarantene (3)

Svar 28. oktober 2020: Nei de havner ikke i karantene, men det er viktig at alle holder seg hjemme når de er syke. Alle med symptomer som kan skyldes koronavirus bør ta kontakt med kommunen og be om å bli testet. Typiske symptomer som kan skyldes koronavirus er: feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals eller sykdomsfølelse. Man skal holde seg hjemme til man har fått testresultatet. Hvis man ikke har koronavirus, kan man gå på jobb igjen så snart man har god allmenntilstand – det vil si at man føler seg frisk og ikke har feber. Hvis man har fått negativt testsvar og føler seg frisk, men fortsatt har «restsymptomer» som litt hoste og rennende nese, kan man også gå på jobb. Det er altså ikke snakk om noen ti dagers «karantene» når man blir syk, men man bør testes og holde seg hjemme til allmenntilstanden er god igjen.

Svar 6. januar 2021:Hvis en ansatt varsler om smitte er det viktig å ta umiddelbart kontakt med kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen er interessert i å beregne smittetidspunkt og får en oversikt over nærkontakter i beregnet smitteperioden. Her er det utrolig viktig at bedriftene har gode rutiner og kontroll på ansatte, arbeidssteder og arbeidstider. Bedriften skal umiddelbart kartlegge hvilke personer smittet ansatt var i nærkontakt med, dersom ansatt var på jobb i smitteperioden. Ansatte som har vært i nærkontakt med den smittede i den aktuelle tidsperioden, vil umiddelbart settes i karantene. Kommuneoverlegen trenger da liste over alle berørte for planlegging av testing / smittesporing osv. 

Det er imidlertid det offentlige helsevesenet med kommunelege/ smittevernlege som har ansvar for det totale smittevernet i kommunene. Herunder også hvordan undersøkelse og oppfølging skal skje – inkludert prøvetaking, smitteoppsporing, isolering mv. Husk at alle bedrifter skal har en oppdatert beredskapsplan. Arbeidstilsynet har varslet om at de skal kontrollere smittevern i alle tilsyn. 

Svar 6. januar 2021:Nei. Gjennomført vaksinasjon påvirker foreløpig ikke karantenekrav eller anbefaling om testing. 

Mattrygghet/ matproduksjon/ adgangskontroll (21)

Svar 6.mai 2020: Nei, det er nå det begynner. Det er krevende å opprettholde strenge smitteverntiltak over lang tid, men de ansatte må innstilles på at dette er den nye normalen. Selv om myndighetene mener at det er usannsynlig at man smittes hvis man holder 1 meters avstand, regnes man fortsatt som nærkontakt til en smittet hvis man er nærmere enn 2 meter. Det er derfor viktig at man holder så god avstand som mulig mellom de ansatte og gjør de tiltakene som er mulig for å hindre smittespredning.

Svar 21. april 2020: Ja, fra 27. april mener KLF at dere gradvis kan begynne å ta imot nødvendige besøk. Mattilsynet og flere andre organisasjoner starter opp tilsyn og revisjoner fra dette tidspunktet. Siden det nå er mange som vil ønske å komme på besøk, er det viktig at kjøttbedriftene er strenge i prioriteringen av hvilke besøk som er mest nødvendig. Ved besøk, forsøk å holde 2 meters avstand og følg smittevernreglene. Før det åpnes opp for besøkende, bør sjekkpunkter for koronasmitte inkluderes i spørsmålene som besøkende i dag må svare på ved ankomst. Det betyr at spørsmål om utenlandsreise, symptomer på luftveisinfeksjoner, feber, kontakt med smittede personer, osv. bør legges til de spørsmålene dere allerede stiller i dag.

Svar 6.mai 2020: Hvis en ansatt i bedriften er bekreftet smittet, er det kommunelegen som avgjør hvem som er nærkontakter og hvem som må i karantene. Dette gjøres basert på en vurdering av arbeidsplassen, intervjuer med de ansatte mm. Bruk av visir kan være et fornuftig tiltak for å hindre smitte mellom ansatte, men bruk av visir er antakelig ikke nok til å hindre at ansatte regnes som nærkontakter. Hvis derimot et plexiglass mellom to ansatte dekker hode og bryst og går minst 20 cm ut på hver side, kan dette gjøre at de ansatte ikke regnes som nærkontakter ved påvist smitte.

Svar 23. april 2020: Smittevernreglene er de samme som før, selv om skoler, barnehager og frisører åpner. Om dere kan ha kantina åpen er avhengig av utforming og størrelse på kantina og hvor mange ansatte som spiser der samtidig. Ansatte må fortsatt holde minst en meters avstand (helst to), også når man spiser. Dere kan ikke ha buffet, men kan for eksempel servere ferdige porsjoner. Det er viktig at det ikke blir trengsel eller kø i kantina. Det kan være en idé at de ansatte melder fra på forhånd om de vil ha mat, og at de får et tildelt tidspunkt for å hente maten. I tillegg må selvfølgelig også kantina rengjøres hyppigere enn vanlig. Bruk en sjekkliste for renhold, eksempel på dette har blitt sendt ut 17. mars og finnes her .

Svar 17. mars 2020: De fleste eksterne virksomheter har i likhet med kjøttbransjen innført reiserestriksjoner, men det kan fortsatt være enkelte virksomheter som ikke har slike restriksjoner. KLF anbefaler på det sterkeste at det ikke tillates besøk verken i kontorlokaler eller produksjon. Norske myndigheter har oppfordret til å begrense reiseaktiviteten, nettopp for å begrense smitten. KLFs oppfordring fremover er altså å ikke slippe inn andre folk enn dem som allerede er ansatt i bedriften. Vi legger ved et brev sendt fra KLF til kvalitetslederne 16. mars, nettopp om dette tema.

Svar 12. august 2020: Folkehelseinstituttet har tidligere uttalt at hvis man klarer å holde 1 meters avstand, er ekstra smittevernsutstyr ikke nødvendig. Bedriftene har så langt gjort en god jobb med å vurdere hva som er mest hensiktsmessig i egen produksjon, og mange har tatt i bruk munnbind og visir, i tillegg til å sette opp ekstra vegger og pleksiglass.

En nylig rapport fra et smitteutbrudd på et tysk slakteri/skjæreanlegg påstår at smitte mellom personer inne i slakterier og lignende bedrifter kan spre seg opptil åtte meter. Dette forklares med at luften inne i anlegget er kjølig og fuktig og at luften sirkuleres flere ganger i anlegget. Rapporten har fått Mattilsynet til å be Folkehelseinstituttet om å gjøre en ny risikovurdering om smitte i slakterier og kjøttbedrifter. Ny vurderingen kommer antakelig neste uke, og KLF vil komme med informasjon så snart vi vet mer. Les rapporten fra Tyskland her: https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3654517

Svar 17. april 2020: Nei. Siden mat ikke er en risiko med tanke på overføring av koronavirus, er det meningsløst å be om en slik garanti. EU-kommisjonen sier også at det ikke er akseptabelt å be om garantier for “korona-frihet” (se dokumentet om spørsmål og svar fra EU).

Svar 17. mars 2020: Om mulig, utpek en ansvarlig på hver avdeling som skal vaske de felles berøringspunktene. Det sikrer at det gjøres likt hver gang, og at en får minimert antall ansatte som “flyr rundt med såpe, vann og engangsklut”. Det beste er å bruke såpe som bløtgjør overflater og i tillegg fjerner smuss. Såpe er viktigere enn spritservietter. Å bruke spritservietter på tørre overflater kan ikke anses som annet enn et ekstratiltak. Risikovurder de felles berøringspunktene, lag en plan for hvor ofte en skal vaske og hvem som er ansvarlig. Et eksempel på hvordan en sjekkliste kan se ut, finner du her.

Oppdatert svar 3. april 2020: Myndighetene sier at det bør være to meters avstand mellom ansatte på arbeidsplassen. Denne anbefalingen gjelder spesielt hvis man ikke vet om de som er rundt er syke eller ikke. Alle som jobber i matproduksjonen skal være friske, og har man symptomer på luftveisinfeksjon, skal man være hjemme. Hvis alle ansatte samtidig følger vanlige hygienerutiner, inkludert hyppig håndvask, kan medarbeidere stå opptil én meter fra hverandre uten at det er nødvendig å bruke ekstra beskyttelsesutstyr som munnbind eller visir. Merk at disse anbefalingene kan endre seg med ny kunnskap. Husk å holde avstand også i garderobe, kantine osv. Hver posisjon bør gjennomgås med tanke på avstand, risiko og eventuelle ekstra tiltak.  

De samme reglene gjelder også Mattilsynet i kjøttkontrollen. Hvis det er én meters avstand eller mer, vil de ikke bruke ekstra beskyttelsesutstyr. Ønsker dere å sette inn strengere tiltak, kan dere selvfølgelig gjøre dette. Hvis dere ønsker at tiltakene også skal omfatte Mattilsynets personell, vil de rette seg etter dette. 

Svar 17. april 2020: Hvis de vanlige leverandørene har gått tomme, sier EU-kommisjonen at lokalt tilsyn skal hjelpe bedriftene med å finne trygge alternativer. Hvis dere havner i en slik situasjon, kan dere derfor ta kontakt med Mattilsynet på epostadressen korona@mattilsynet.no  og be om bistand og råd, eventuelt ta kontakt med KLF som kan ta opp saken for dere.

Svar 29. mars 2020: Fredag 27.mars kom nye anbefalinger fra Helsedirektoratet. Anbefalingen skal følges så langt det er mulig og sier: “Når vi er sammen med andre, bør vi ha minst to meters avstand til hverandre. Det gjelder ikke med familie eller personer i samme husstand. I lokaler der det er vanskelig å holde to meter avstand til andre, bør man ha en avstand mellom personer på minst 1 meter.” KLF vurderer dette slik at alle bedrifter bør forsøke å ha to meters avstand mellom de ansatte, også ved transport til og fra jobb. Unntak er for ansatte som bor sammen. Hvis det ikke er mulig å ha to meters avstand, bør avstanden være så stor som man praktisk får til. Risikoen for smitte øker med tiden man er sammen og jo nærmere man er hverandre.

Svar 26. mars 2020: Nei, det er ikke ok. Munnbind og skjeggbind har to ulike funksjoner og de er laget på ulike måter av ulike materialer.  Munnbind skal sikre at smitte ikke sprer seg i fall en hoster eller nyser, et skjeggbind skal hindre at skjegg faller i produktet, og vil dermed ikke hindre smittespredning.

Svar 20. mars 2020: Du må slippe inn Mattilsynet hvis de kommer på inspeksjon. Du avgjør hvilket beskyttelses-utstyr de må bruke og hvilke hygienerutiner de må følge når de er på besøk. Hvis du ikke ønsker et fysisk observasjonsskjema etter tilsynet, kan du be om å få et bilde av skjemaet i stedet. Les mer på Mattilsynets nettsider: https://www.mattilsynet.no/Utbrudd_av_koronavirus/alternativ_til_aa_motta_fysisk_observasjonsskjema_etter_tilsyn_fra_mattilsynet.38111

Svar 18. mars 2020: Det anbefales at arbeidsklær skal vaskes på minst 60° C, og aller helst på kokevask. 

Svar 17. mars 2020: En enkel løsning kan være å legge dem i rene poser med navn på. Et annet alternativ er å navne frakkene og sørge for at de ikke henger tett oppi hverandre. Fjern de frakkene som ikke er i bruk! Her, som ellers, er det viktig at det ikke oppstår trengsel i slusa, 1 meters-regelen gjelder!

Svar 14. mars 2020: Hvis dere har uemballerte produkter ute i butikken hvor kunder kan hoste og nyse på dem bør dere vurdere om disse heller skal ligge innpakket i disken.  Ansatte i ferskvarediskene må være påpasselig med hygienen, skifte av engangshansker, vaske hender osv. Rengjør kontaktpunkter hyppigere enn ellers. Det er også viktig at de ansatte ikke smitter hverandre slik at mange i bedriften blir syke på én gang.

Svar 14. mars 2020: De fleste bedrifter har nå innført strengere besøks/ adgangskontroll i bedriften, og tillater kun besøk hvis det er kritisk for produksjonen. Avtal på forhånd med eksterne, og er du i tvil, så tillat ikke besøk. Oppdater gjerne registreringsskjema for besøkende med om de vært i utlandet før 27.2.20, og om vedkommende har hatt 14 dager hjemmekarantene.

Svar 14. mars 2020: FHI har sagt følgende om hva som inaktiverer koronaviruset: 61-71% Etanol, 0.5% hydrogenperoksid, 0.1% hypokloritt, Temperatur >40°C reduserer overlevelse av koronavirus.

Svar 13. mars 2020: De ansatte må være bevisste på hvor tett de står kollegaen sin, og for å unngå smitte mellom kolleger, er det lurt å holde avstand der det er mulig. 1 meter er anbefalt fra myndighetene, og dette bør man forsøke å overholde uansett om man bruker munnbind eller ikke. På ei skjærelinje vil det naturlig være god plass mellom stasjonene, mens det må vurderes hvordan man kan få større avstand mellom ansatte som står rundt for eksempel et bord. Hvis det er ansatte som beveger seg mye frem og tilbake langs linja, bør man finne måter å jobbe på som gjør at alle står litt mer i ro.

Svar 13. mars 2020: Full nedvask er ikke nødvendig. Pass heller på at de ansatte ikke har kontakt (nær-) mellom skiftene. De må nok nødvendigvis ha noen kontakt mellom skiftene, men det løses lett med at den ene skiftlederen snakker med den andre skiftlederen i telefon. Hvor lang tid det går mellom skiftene er ikke det viktigste, det viktigste er at de ikke møtes i garderoben. Ett tilleggstiltak kan jo være at de «styrker renholdet av hyppig berørte kontaktpunkter som dørhåndtak osv. 

Svar 12. mars 2020: Mattilsynet presiserer at de ikke anser at coronavirus utgjør en mattrygghetsrisiko. Også Fødevarestyrelsen sier det samme, og de har en nettside med mange spørsmål og svar.
Les mer her: https://www.foedevarestyrelsen.dk/Leksikon/Sider/Coronavirus-og-foedevarer.aspx

Slakting/ transport/ produsent/ import (8)

Oppdatert svar 3. april 2020: Myndighetene sier at det bør være to meters avstand mellom ansatte på arbeidsplassen. Denne anbefalingen gjelder spesielt hvis man ikke vet om de som er rundt er syke eller ikke. Alle som jobber i matproduksjonen skal være friske, og har man symptomer på luftveisinfeksjon, skal man være hjemme. Hvis alle ansatte samtidig følger vanlige hygienerutiner, inkludert hyppig håndvask, kan medarbeidere stå opptil én meter fra hverandre uten at det er nødvendig å bruke ekstra beskyttelsesutstyr som munnbind eller visir. Merk at disse anbefalingene kan endre seg med ny kunnskap. Husk å holde avstand også i garderobe, kantine osv. Hver posisjon bør gjennomgås med tanke på avstand, risiko og eventuelle ekstra tiltak.  

De samme reglene gjelder også Mattilsynet i kjøttkontrollen. Hvis det er én meters avstand eller mer, vil de ikke bruke ekstra beskyttelsesutstyr. Ønsker dere å sette inn strengere tiltak, kan dere selvfølgelig gjøre dette. Hvis dere ønsker at tiltakene også skal omfatte Mattilsynets personell, vil de rette seg etter dette. 

Oppdatert svar 23. mars 2020: Ja, det kan de, men de må passe på å holde god avstand til andre folk og overholde alle andre regler for isolasjon. Det er veldig usannsynlig at koronaviruset covid-19 vil smitte fra folk til dyr, og det viktigste er derfor at bønder som er i isolasjon eller i karantene ikke kommer i kontakt med andre mennesker. Ut fra et føre-var hensyn anbefaler Mattilsynet fortsatt at syke bønder bør ha minst mulig kontakt med husdyr, men hvis det er nødvendig, kan de altså stelle egne dyr. Les mer her: https://www.mattilsynet.no/Utbrudd_av_koronavirus/informasjon_til_produksjonsdyr_og_hesteeiere_mfl_om_koronavirus.37939

Svar 26. mars 2020: Hvis varen er uendret og ubrukt, kan toll refunderes ved gjenutførsel hvis den selges videre utenfor tollområdet, eksempelvis offshoreinstallasjoner i Nordsjøen. For å få refusjon, må varene deklareres for utførsel. Etter tillatelse fra tollmyndighetene foreligger, må fortollingen ut av Norge vise at varene faktisk er sendt ut av landet. Deretter kan det søkes om refusjon av toll. Hvis varen er endret i Norge, eksempelvis hvis rått bacon har blitt importert og stekt i Norge, kan det være mulig å få refusjon av toll ved gjenutførsel, hvis produktet det er snakk om kan regnes som “halvfabrikata”. En god indikasjon på om produktet kan regnes som halvfabrikata, er om det innførte produktet og produktet som man ønsker å sende ut, har ulike posisjoner i tolltariffen. KLF vil jobbe med å få avklaringer fra Skatteetaten angående muligheten for refusjon av merverdiavgift og andre avgifter. 

Svar 26. mars 2020Ja, det vil være mulig å få slik dispensasjon. Slakteriet må søke sitt regionale Mattilsyn om tillatelse. Slike lange transporter må vanligvis foregå med et transportmiddel som er godkjent for lange reiser. Siden vi nå er i en spesiell situasjon, hvor det kan være vanskelig å få slikt på plass i løpet av kort tid, så transport kan også foregå i ikke-godkjente transportmidler. Les mer om hvordan man kan få en slik dispensasjon på Mattilsynets nettsider: https://www.mattilsynet.no/Utbrudd_av_koronavirus/dispensasjon_fra_kravet_om_maks_aatte_timers_reisetid_for_slaktedyr.38198

Svar 20. mars 2020: Dere må melde fra til Mattilsynet lokalt hvis det blir store endringer i volum, slaktehastighet, slaktetidspunkt eller lignende. Husk også å ha dialog med lokalt Mattilsyn om hvilket smittebeskyttelsesutstyr som nå skal brukes og hvilke nye rutiner dere evt. har utført.

Svar 18. mars 2020Mattilsynet oppfordrer alle som må besøke gårder om å innhente informasjon om smittestatus hos eier før besøk, sånn at smittetiltak kan tilpasses før besøket. Siden sjåførene er en viktig gruppe, bør de uansett holde god avstand til folk på gården uten noen form for fysisk kontakt. Nå er det heller ikke nødvendig for bonden å signere på kjøreseddelen ved levering av dyr – sjåføren kan ta seg av alt «papirarbeidet» med muntlig bekreftelse fra bonden. Hvis bonden selv er i karantene/isolasjon eller er syk, må han oppfordres til å få bistand ved henting av dyr hvis nødvendig. Les mer her: https://www.mattilsynet.no/Utbrudd_av_koronavirus/informasjon_til_produksjonsdyreeiere_mfl_om_koronavirus.37939

Svar 16. mars 2020: Ja, Toll og Landbruksdirektoratet sier at dette går som normalt. All transport som ikke innebærer frakt av passasjerer, går som vanlig. Dette innebærer også at grensene åpner for import av storfe – dette skjer fra og med tirsdag 17. mars. https://www.toll.no/no/om-tolletaten/nyheter/2020/godstrafikken-gar-som-normalt/

Svar 13. mars 2020: Ja, i denne situasjonen vil ikke Mattilsynet kreve underskrift på kjøreseddelen når sjåføren henter dyr. Bonden er fortsatt ansvarlig for at dyrene er friske og transportdyktige, men Mattilsynet krever ingen signatur på dette slik at man kan ha minst mulig fysisk kontakt.

Arkiv (69)

Svar 16. mars 2020: Nei, dette er ikke mulig. Testing er nå kun forbeholdt dem som er alvorlig syke. I tillegg gir ikke en negativ test nok informasjon til at personen kan slippe ut av karantene, da det kan ta opptil 14 dager før sykdommen bryter ut og kan påvises på en test.

Svar 23. april 2020: Ja, hovedregelen er at de må i karantene når de kommer tilbake. Det kan være at karanteneperioden fremover blir kortere (antakelig 10 dager), men dette er ikke avgjort ennå. Hvis man setter seg selv i karantene etter en ferietur, har man i utgangspunktet ikke rett på sykepenger.  

Svar 23. april 2020: Mattilsynet jobber med veiledning om hva som skal til for å kunne unnta utenlandsk arbeidskraft i matindustrien fra karantenebestemmelsene og hvilke krav som må være oppfylt. Her vil det komme mer informasjon. 

Svar 14.mai 2020: Ja, men det er ikke nødvendigvis så lurt. Å la være å sette utenlandsk arbeidskraft i karantene innebærer en høyere risiko for smitte enn å sette dem i karantene i 10 dager før de begynner å jobbe i bedriften. Vil du uansett gjøre dette, er det to muligheter for å få det til:

  1. at ansatte jobber mens de er i reisekarantene. Dette er kun en mulighet hvis det er snakk om arbeid som man kan gjøre alene, evt. i et avgrenset arbeidslag, med god avstand til andre personer, og helst ute, altså arbeidsoppgaver med lav smitterisiko. Eksempler på dette kan være maling og annet vedlikeholdsarbeid. De skal ikke jobbe med spiseklar mat.  
  2. at ansatte unntas fra karanteneplikten når de er på jobb.  Det betyr at de er i karantene på fritiden, men ikke når de er på jobb eller reiser til og fra jobb. Et sånt unntak er mulig hvis det er snakk om arbeidskraft som er helt nødvendig for at bedriften kan drive forsvarlig og opprettholde driften. Det er virksomhetens leder som avgjør om arbeidere skal unntas karanteneplikten. Risikoen for smitte er selvsagt langt større jo flere personer de er i kontakt med.

Alternativ 2 kan være aktuelt for kjøttbedriftene, eksempelvis i sauesesongen til høsten. Man skal ikke unnta flere arbeidere fra karanteneplikten enn det som er strengt nødvendig. Før man tar avgjørelsen om at noen skal unntas fra reisekarantenen, er det viktig at daglig leder/bedriften gjør en skikkelig risikovurdering og planlegger hvilke tiltak som skal settes inn for å hindre spredning av smitte, både til andre ansatte og i lokalsamfunnet. 

Svar 4. juni 2020: Ja, det er lurt å utstyre personen som skal til Norge med et brev som både bekrefter arbeidsforholdet og at personen skal utføre arbeid som er en kritisk samfunnsfunksjon. Hvis det er snakk om arbeidskraft fra tredjeland (EU/EØS) må de ha en slik dokumentasjon for å komme inn i Norge. Vi har lagt ved en mal (Word-dokument) som kan tilpasses av dere og brukes som slik innreisedokumentasjon.

Svar 28. oktober 2020: Ja, det er fortsatt mulig å unnta kritisk personell fra karantenereglene i arbeidstiden hvis de skal gjøre en jobb som er kritisk for at bedriften kan opprettholde produksjonen. Dette gjelder for eksempel servicepersonell som skal gjøre en jobb strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift.  

I tillegg er det per i dag unntak fra karanteneplikten for personer fra Grønland og fra deler av Finland, som er områder med lav smitte. 

Svar 6.mai 2020: Nei, man kan ikke forkorte karantenetiden ved å bli testet. Siste oppdateringer om hjemmekarantene finner du her.

Svar 12.august 2020: Ja, hvis de kommer fra røde land. Smittevernregelverket beskriver hvordan dette kan gjøres. For at disse personene kan begynne å jobbe i stedet for å være i karantene, kreves en test etter ankomst i Norge, og deretter en ny test minst 48 timer senere. Test nummer to kan tidligst tas fem dager etter ankomst og senest åtte dager etter ankomst. Hvis den første testen er negativ, kan personen begynne å jobbe, men må være i karantene på fritiden. Hvis den andre testen også er negativ, oppheves karanteneplikten.

Ja, men med noen forbehold for grønne (fra i dag kalt gule) land. Flere bedrifter har iverksatt testing også av ansatte som kommer fra grønne land siste 10 dager. Det er ingen hjemmel i regelverket til å kreve dette, men av smittevernhensyn kan det være fornuftig å kreve test også av disse ansatte, i og med at koronasmitte er langt mer utbredt i mange av de landene som er definert som “grønne”, (eksempelvis Storbritannia), enn i Norge. Et slikt testregime kan ligne testingen fra røde land, med to tester med 48 timers intervall.  

Viktig: Selv om testing av folk fra grønne/gule land kan være fornuftig av smittevernhensyn, anses slik testing som et kontrolltiltak i arbeidsmiljøregelverket. Arbeidsmiljøloven og evt. hovedavtalens regler må altså følges hvis man vurderer å innføre pålagt testing av ansatte som har vært i grønne land. Dette innebærer blant annet drøfting med tillitsvalgte, og bedriften må kunne begrunne at testingen er nødvendig, enten fordi stillingen innebærer en risiko, eller at det er nødvendig for å verne liv eller helse. I tillegg må personopplysningene i forbindelse med testing håndteres etter regelverket. Det er også viktig at man har tenkt gjennom hvordan både positive og negative tester håndteres og hvordan den ansatte skal forholde seg i påvente av testresultater. Testing av friske, symptomfrie personer innebærer en risiko for falske positive resultater, og det er derfor viktig å ta to tester, også hvis den første testen er positiv. 

Svar 14.mai 2020: Alle EU/EØS-borgere kan alle komme inn til landet så lenge de har et arbeidsforhold i Norge. Sesongarbeidere utenfor EU/EØS får kun komme til Norge hvis de kan unntas fra karanteneplikten. Det vil si at hvis de er nødvendige for at virksomheten skal opprettholde en forsvarlig drift, kan de både få komme inn til Norge og de kan unntas fra reisekarantene. Det er derfor viktig at du sender alle sesongarbeidere utenfor EU/EØS en erklæring på engelsk som sier at de har en samfunnskritisk funksjon, at de skal unntas fra reisekarantene, i tillegg til en bekreftelse på arbeidsforholdet. 

Svar 14.mai 2020: De er i karantene på fritiden og skal holde seg hjemme når de ikke er på jobb. De skal ikke omgås andre enn dem man deler husvære med. De skal ikke bruke offentlig transport og skal ikke oppsøke offentlige steder som butikker og kafeer. Arbeidsgiver må sørge for at de ansatte er innforstått med dette og bør også sørge for at mat og annet nødvendig blir levert på døren og at noen andre gjør innkjøp for dem.

Svar 16. mars 2020: NHO skriver: karantene innebærer som utgangspunkt gyldig fravær. Med mindre det avtalt, har arbeidstaker ikke krav på lønn under fraværet. Derimot vil karantenesituasjoner etter gjeldende retningslinjer fra myndighetene gi rett til sykepenger. Les mer her: https://www.nho.no/tema/arbeidsliv/artikler/koronaviruset-rad-til-bedrifter/

Svar 12.august 2020: Dette vil antakelig ikke være tillatt etter arbeidsmiljøbestemmelsene, med mindre bedriften har en svært god grunn til å gjøre det. Det er fortsatt lite smitte av koronavirus de fleste steder i Norge.  

Svar 14.mai 2020: De bør innlosjeres på egne rom. Bad/dusj og kjøkken bør deles med dem som er i samme arbeidslag. Det kan innlosjeres opptil 4 personer per soverom, men hvis flere personer ligger på samme rom vil dette selvfølgelig føre til en høyere smitterisiko. Det finnes mer detaljerte anbefalinger om innlosjering i en egen veileder, foreløpig rettet mot frukt- og grøntsektoren. Den vil etter hvert legges ut på Mattilsynets nettsider.  

Svar 14.mai 2020: Man må man ha en egen innkvartering/oppholdssted hvor syke kan isoleres alene for å unngå smitte til andre. Spesielt i perioden ansatte er unntatt karantene, må det være en mulighet for isolasjon av den syke, med eget bad/toalett. Blir en ansatt syk på arbeidsplassen, må han isoleres også her før han sendes til egen innkvartering/isolasjon.  

Svar 6.mai 2020: Det åpnes nå for at alle med symptomer på covid-19 kan testes. Har man symptomer skal man holde seg hjemme fra jobb. Har man fortsatt symptomer etter 1-2 dager, bør man kontakte fastlege eller legevakt og be om å bli testet. Les mer om symptomer her.  

Svar 12.august 2020: Testing av personer fra grønne/gule land må bedriften selv organisere og betale testen for. Det er ikke gitt at kommunen vil prioritere slike tester, og det kan være at dere må inngå en avtale med en privat helsetjeneste for å få dette utført. Flere kjøttbedrifter har nå slike avtaler. Testing av personer fra røde land er nå en del av testkriteriene, og dette betyr at kommunen skal utføre disse testene gratis og uten at det er nødvendig med vurdering fra lege: https://www.fhi.no/nyheter/2020/nye-testkriterier-for-covid-19/ 

Svar 16. mars 2020: Hvis en person i bedriften blir bekreftet smittet av koronavirus, blir alle som har vært i nærkontakt med personen satt i karantene. Nærkontakt betyr at man har vært nærmere hverandre enn 2 meter i 15 minutter. Det er ikke noen mulighet innenfor matproduksjonen å gi unntak for dette per nå, men dette er tatt opp med myndighetene flere ganger. For å være sikker på at store deler av de ansatte ikke blir satt i karantene, kan man for eksempel dele inn i de ansatte i flere skift som ikke omgås, heller ikke på fritiden. Fremover vil antakelig stadig færre bli satt i denne typen karantene, siden det er stadig færre som skal testes for koronavirus. Kun de som er så syke at de må innlegges, samt helsepersonell og syke i risikogrupper, testes nå for koronavirus.
Les mer her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-15-294 

Svar 14.mai 2020: Det er viktig at du er sikker på at de utenlandske arbeiderne forstår alvoret og de begrensningene et unntak fra karanteneplikt innebærer. Det vil være spesielt krevende å kontrollere hva de ansatte gjør på fritiden. Det bør derfor fremkomme tydelig i arbeidskontrakten at et brudd på karanteneplikten i fritiden får konsekvenser for arbeidsforholdet. I kontrakten må det også komme frem at den ansatte har plikt til å varsle ledelsen hvis han blir syk og at det ikke er tillatt å komme på jobb hvis man er syk. 

Svar 14.mai 2020: Ja, det er fornuftig å dele arbeidstakerne inn i arbeidslag. Dette gjelder spesielt sesongarbeidere som bor her midlertidig. For å redusere smitte, bør et arbeidslag bo sammen, reise til jobb sammen og jobbe sammen. Det er også fornuftig at arbeidslaget reiser sammen til Norge hvis mulig, så forsøk å organisere reisen til Norge så godt som mulig. Viser det seg at svært mange har reist sammen i en bil/buss inn til Norge, og kun noen av dem skal jobbe i din virksomhet, bør du vurdere å sette de ansatte i karantene ved ankomst.  

Svar 16. mars 2020: Alle som har vært i utlandet skal i karantene i 14 dager etter ankomst til Norge. Fra Sverige og Finland gjelder det alle som ankommer fra og med tirsdag 17.mars. Det er mulig for ledelsen i bedriften å gi unntak fra denne karanteneregelen hvis personen har en viktig oppgave som er kritisk for bedriften og matproduksjonen. (Helsedirektoratet ga unntak for noen av sine ansatte, og det endte med at hele ledelsen ble satt i karantene på grunn av smitte.) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-13-287

Svar 4.juni 2020: Regelen om at alle nærkontakter til smittede personer må i karantene, er endret. Det betyr at det nå bare er de som bor sammen med en smittet person som må i karantene. Alle andre nærkontakter av smittede skal ta kontakt med kommunen/legen sin for å testes for koronavirus.

Svar 17. april 2020: Helsedirektoratet sier at et plexiglass absolutt kan gjøre at man får unntak fra karantenereglene. Hvem som skal i karantene og hvem som er nærkontakt blir vurdert av kommunhelsetjenesten fra sak til sak. Men hvis plexiglasset er stort nok, dvs at det som et minimum dekker hode, bryst/overkropp og går 20 cm ut på hver side, skal de vurdere å gi unntak fra regelen om nærkontakt. 

Svar 10. november 2020: Utenriksdepartementets råd om å unngå alle unødvendige reiser utenlands, gjelder til 15. januar. Hvis ansatte allikevel reiser hjem til jul, og dermed har trosset UDs reiseråd, kan de nektes sykepenger i karantenetiden når returnerer. Se mer informasjon om sykepenger på NHOs sider: https://arbinn.nho.no/arbeidsrett/ansettelser-og-rekruttering/utenlandsk-arbeidskraft2/sporsmal-og-svar/har-arbeidstakere-i-innreisekarantene-krav-pa-sykepenger/

Svar 21. april 2020: Nei, det er viktigere enn noen gang å opprettholde et godt smittevern. Testkapasiteten for koronavirus vil økes betraktelig de neste ukene. Det betyr at flere vil testes og det vil påvises flere smittede. I tillegg vil smitten i samfunnet økes nå som det blir mer aktivitet og flere folk møtes.  Godt smittevern og strenge rutiner blant de ansatte er derfor viktigere enn noen gang for å hindre at mange ansatte settes i karantene ved påvist smitte.

Svar 6.mai 2020: Det anbefales ikke å teste friske personer for koronavirus med mindre det er mistanke om smitte. Et negativt svar kan gi falsk trygghet. Er det derimot snakk om smitteoppsporing i forbindelse med påvist smitte, vil det være aktuelt å teste friske personer også, da man kan fange opp også smittede personer uten symptomer slik at disse kan isoleres. 

Svar 28. oktober 2020: Frem til lørdag kan alle fra EU/EØS/Schengen bli testet for koronavirus for å kunne begynne i jobb raskere. Fra lørdag er det kun arbeidstakere fra de landene som EU har definert som gule eller grønne, som kan testes for å begynne jobbe. Alle andre må i karantene i 10 dager.  

Folkehelsemyndighetene har ennå ikke laget en enkel  visuell oversikt over EUs status for de ulike landene. Status per nå er at samtlige land i Europa er røde, bortsett fra deler av Sverige og Danmark, hele Finland, Tyskland, Hellas, Latvia og Estland.  Fra og med lørdag er det altså kun arbeidstakere fa disse landene som kan testes for å begynnes raskere i jobb. 

Svar 10. november 2020: Det er per 10. november kun reisende fra Grønland og enkelte områder i Finland som ikke behøver å være i karantene i 10 dager når de kommer til Norge. For alle andre land og områder er 10 dagers karantene hovedregelen. Hvis man kommer fra Finland, deler av Sverige, syd-Danmark, Estland, Hellas eller Latvia, kan man begynne å jobbe i Norge etter én negativ koronatest etter ankomst. Deretter må man testes hver tredje dag i hele karanteneperioden for å kunne fortsette å jobbe.

Svar 28. oktober 2020: Fra i dag gjelder strengere regler for utenlandske arbeidstagere som skal testes for å kunne unntas fra arbeidskarantene: 

De må teste negativt for koronavirus etter at de har kommet til Norge. Når de har testet negativt kan de begynne å jobbe, men må fortsatt være i karantene på fritiden. For å kunne fortsette å jobbe, må de testes hver tredje dag i 10 døgn etter at de har kommet til Norge. Arbeidsgiver har ansvar for å organisere og finansiere dette. De første 10 dagene etter ankomst til Norge må arbeidstagerne bo på enerom.

Svar 16. mars 2020: Det jobbes nå med å få innført en justert dobbel mottaksplikt på egg. Nortura har i utgangspunktet ingen mottaksplikt for industriegg. Det kommer mer informasjon om dette når det er avklart.

Svar 14.mai 2020: Når det er flere ansatte enn vanlig til stede, er det ekstra viktig med gode smitteverntiltak gjennom hele arbeidsdagen. Lag en plan for hvordan ansatte skal sluses inn på jobb og fortsatt kunne holde god avstand. Det er spesielt viktig med god avstand mellom ansatte som er unntatt karanteneplikten og øvrige ansatte. Vær sikker på at man kan ta pauser og spisepauser på en forsvarlig måte med god avstand og god hygiene. Det kan også være nødvendig med økt bruk av plexiglass og visir hvis ansatte må stå tettere enn vanlig. 

Svar 23. april 2020: Det er nå unormalt stor usikkerhet rundt kostnadsutviklingen for produktene i vår sektor grunnet svingende valuta, utsatte jordbruksforhandlinger, utsatt lønnsoppgjør og ustabile kraftforpriser. Vi frykter et uoversiktlig forhandlingsklima hvor prisendringene baseres på feil variabler, og har derfor bedt handelen om utsettelse. Les mer her.

Svar 16. mars 2020: Alle som er syke med symptomer som kan tyde på koronavirus skal være hjemme, selv om symptomene er milde. De skal være hjemme til de har vært helt friske i ett døgn. Den ansatte skal holde seg hjemme, men skal ikke testes for koronavirus. De andre ansatte i bedriften skal ikke i karantene i disse tilfellene. Det skal heller ikke familiemedlemmer. Symptomer som kan tyde på koronavirus, kan være helt vanlige forkjølelsessymptomer som tett nese, vondt i hodet, sår hals osv. For å unngå at alle ansatte i en bedrift blir syke samtidig, er det viktig å prøve å overholde de generelle rådene fra myndighetene om å holde avstand og hindre at mange ansatte samles veldig tett, også i pauser.
Les mer her: https://helsenorge.no/koronavirus/karantene-og-isolasjon 

Oppdatert svar 30. april 2020: KLF har bedt handelen om utsettelse for innmelding. Kjedene er ikke avvisende, men ber hver enkelt bedrift ta kontakt for å få til en konstruktiv dialog. Les sak med svar fra handelen i egen sak publisert torsdag 30. april på bladet Kjøttbransjens nettsider.

Svar 21. april 2020: KLF anbefaler bedriftene om å be sine ansatte om å skru av GPS og bluetooth på “Smittestopp” når de kommer på jobb. KLF har laget en plakat dere kan henge opp i lokalet som en påminnelse om dette. Appen skal få en varslingsfunksjon hvor man mottar en smshvis telefonen har vært i nærheten av en telefon hvor eieren har fått påvist smitte med Covid-19. Deretter kan mottaker av smsta forholdsregler og gå i karantene. Hvis alle ansatte legger fra seg telefonen i garderoben på jobb med påskrudd bluetooth og GPS, kan man lett se for seg at alle ansatte får sms med beskjed om å gå i karantene hvis én ansatt får påvist smitte. Det er ikke klart hvem som kan be ansatte ignorere en slik beskjed om påvist smitte. KLF har bedt myndighetene om flere avklaringer om hvordan appen er tenkt brukt på jobb, og vi kommer tilbake med mer informasjon så snart vi har det. Det vil uansett være behov for manuell smittesporing i en kjøttbedrift hvis én av de ansatte får påvist smitte. Appen har derfor liten verdi inne i en kjøttbedrift med dagens funksjonalitet. Bruk av appen utenfor bedriftens fire vegger er selvfølgelig ok.

23. mars 2020: Ja, myndighetene jobber med nye regler sånn at sesongarbeidere som allerede er i Norge kan få fornyet oppholdstillatelse og kan oppholde seg i Norge i mer enn seks måneder. Hvis man har ansatte der tillatelsen går ut om kort tid, bør disse registrere en søknad hos UDI så snart som mulig. Søknadene blir behandlet hurtig så snart de nye reglene er på plass i løpet av denne uken. 

Svar 4.juni: Nei, selv om man kan reise mellom landene for å jobbe, må man være i karantene på fritiden. Man er bare unntatt karantene når man reiser til/fra jobb og når man er på jobb i et annet land. Resten av tiden må man være i karantene.

Svar 6. januar 2021:Det er per 6. januar kun reisende fra Grønland og «Itä-Savo Hospital District,South/North Savo» i Finland som ikke behøver å være i karantene i 10 dager, vise fram negativ test for covid-19  ved ankomst til Norge eller teste seg for covid-19 senest 24 timer etter ankomst i Norge. For alle andre land og områder er 10 dagers karantene og negativ test for covid-19 før og ved innreise hovedregelen. Hvis man kommer fra Grønland, Færøyene, Island, Irland eller enkelte områder i Finland, kan man begynne å jobbe i Norge etter én negativ koronatest etter ankomst. Deretter må man testes hver tredje dag i hele karanteneperioden for å kunne fortsette å jobbe.  

Svar 6. januar 2021:Plikten gjelder alle som ankommer Norge fra områder med karanteneplikt, også norske statsborgere. Godkjente tester er hurtigtest eller PCR-test. 

Svar 6. januar 2021:Alle som skal passere grensen til Norge, også norsk statsborger, skal fylle ut et reiseregistreringsskjema. Man kan velge mellom å registrere seg digitalt eller med papirskjema. Ved digital registrering, vil man etter fullført registrering få en kvittering som skal vises til politiet ved ankomst. Man må registrere seg før ankomst i Norge, men ikke tidligere enn 72 timer før innreisetidspunktet. Velger man papir må man skrive ut og ta med skjemaet, som skal leveres til politiet ved ankomst.

Svar 6. januar 2021: Ja, her gjelder samme reglene som før.  

Svar 17. desember 2020:Ja, de kan unntas fra karantenekravet i arbeidstiden hvis de skal gjøre en jobb som er nødvendig for å kunne opprettholde produksjonen i anlegget. De må fremvise en negativ koronatest for å komme inn i Norge som beskrevet før. De bør testes ved ankomst til Norge og må selvfølgelig være i karantene på fritiden. De må også ha med seg dokumentasjon på arbeidsforholdet og adressen hvor de vil være i karantene.

Svar 10. november 2020: I utgangspunktet må alle utenlandske statsborgere fremvise bevis på en negativ koronatest for å få komme inn i Norge. Unntaket er personer med oppholdsrett eller oppholdstillatelse i Norge. Også ansatte som pendler mellom Sverige/Finland og Norge og som testes jevnlig for coronavirus er unntatt kravet. Alle andre ansatte som pendler mellom Norge og et annet land må vise frem en slik test for å få komme inn i landet. Også servicepersonell og annet kritisk personell må vise frem en slik test ved grensen til Norge.

De som kommer til Norge, må fremvise en attest som sier at testen ble tatt for mindre enn 72 timer siden og at testen er en PCR-test eller en antigen hurtigtest. Attesten må være skrevet på norsk, svensk, dansk, engelsk, fransk eller tysk.

Svar 14.mai: Hvor stor risiko er du villig til å ta? Det er større risiko for at utenlandsk arbeidskraft sprer smitte til øvrige ansatte på en skjærelinje enn på et sauefjøs eller klippestasjon. Det er derfor viktig å lage en plan for hvordan utenlandsk arbeidskraft kan holde god avstand til de andre ansatte, spesielt i den perioden de skulle ha vært i karantene. 

Svar 6. januar 2021:Ja, de kan unntas fra karantenekravet i arbeidstiden hvis de skal gjøre en jobb som er nødvendig for å kunne opprettholde produksjonen i anlegget. De må fremvise en negativ koronatest for å komme inn i Norge som beskrevet før. De bør testes ved ankomst til Norge og må selvfølgelig være i karantene på fritiden. De må også ha med seg dokumentasjon på arbeidsforholdet og adressen hvor de vil være i karantene.  

Svar 10. november 2020: Ja, de kan unntas fra karantenekravet i arbeidstiden hvis de skal gjøre en jobb som er nødvendig for å kunne opprettholde produksjonen i anlegget. De må fremvise en negativ koronatest for å komme inn i Norge som beskrevet over. De bør testes ved ankomst til Norge og  selvfølgelig være i karantene på fritiden. De også ha med seg dokumentasjon på arbeidsforholdet og adressen hvor de vil være i karantene.

Svar 13. mars 2020: Helsedirektoratet skriver på sine sider at hvis det er snakk om nøkkelpersonell som er nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift av matproduksjonen, kan “virksomhetsleder” (daglig leder vanligvis?) gjøre et unntak fra karantenebestemmelsene. Dette unntaket bør begrenses sånn at det kun er de som er helt nødvendige for å holde produksjonen i gang som får unntak. Slik reglene er per nå, skal ikke resten av familien/medlemmer av husstanden i karantene.
Les mer her: https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/informasjon-om-karantene-etter-reiser-utenfor-norden

Svar 13. mars 2020: Det er et ønske fra flere matbedrifter å kunne nekte sine ansatte å reise utenlands, på lik linje med at helsepersonell er nektet å reise til utlandet. Dette spørsmålet ble tatt opp med Mattilsynet i dag og de tar det videre med Helsedirektoratet og den sentrale beredskapsgruppen. Dette har vi derfor ikke noe godt svar på ennå.

Svar 23. mars 2020: Å belage seg på en rask tur tilbake til hjemlandet er per i dag ikke å anbefale. Norske myndigheter vil slippe inn EØS-borgere som bor i Norge eller EØS-borgere som har lengre oppdrag i Norge. Hva som skjer i Sverige og Danmark, og resten av Europa endrer seg fra dag til dag. Alle som kommer tilbake til Norge må uansett i karantene i 14 dager før de kan begynne å jobbe. Det eneste fremkomstmiddelet fremover blir bil. Alt annet innstilles. Biltur innebærer mange grensepasseringer og uforutsigbarhet. UD anbefaler å la være å reise med mindre det er strengt nødvendig, i første omgang frem til 14.april.

Svar 26. mars 2020: Nei, selv om man har lenger arbeidsoppdrag og blir lenger enn én dag, må man ikke i karantene for hver gang man krysser grensen. Regjeringen har nettopp skrevet mer om karantenereglene ved reising i et rundskriv, hvor det blant annet står: Unntaket fra reisekarantene gjelder både for personer som krysser grensen daglig og de som reiser inn i landet fra Sverige og Finland for å arbeide for lengre perioder. Les mer her om reisekarantene: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/i-32020-rundskriv-om-forskrift-om-karantene-mv.-ved-ankomst-til-norge/id2694716/

Svar 29. mars 2020: Som arbeidsgiver kan du ikke nekte ansatte å reise rundt i Norge i ferien, men anbefalingen fra myndighetene er at alle unngår reiser som ikke er strengt nødvendig, også innenlands. Dette gjelder til etter påske. Siden det er ulike, lokale karanteneregler i Norge, kan du som arbeidsgiver be ansatte om å oppgi hvor de skal, for å få vite om dette vil føre til tiltak når de kommer tilbake. NHO mener arbeidsgiver kan nekte ansatte å reise hvis dette medfører karantene pålagt av myndighetene ved hjemkomst. Se også NHOs sider: https://www.nho.no/tema/arbeidsliv/artikler/koronaviruset-rad-til-bedrifter/

Svar 17. desember 2020: Personer som skal i karantene etter innreise til Norge, skal oppholde seg på karantenehotell. Dette gjelder ikke for personer bosatt i, eller som eier bolig i Norge, eller hvis arbeidsgiver / man selv sørger for egnet oppholdssted. Oppholdsstedet må ha enerom med TV og internett, eget bad og eget kjøkken eller matservering. 

Svar 10. november: Det jobbes med å opprette karantenehotell, og kommunene har ansvar for dette. Et opphold på karantenehotell vil koste 500 kroner per natt for privatpersoner og 1500 kroner per natt for bedrifter. Den ansatte kan også bo på et sted som du som arbeidsgiver organiserer. Det må være et sted hvor personen kan bo på enerom og helt adskilt fra andre i karantenetiden. Nærmere anbefalinger om karantested vil komme fra myndighetene i løpet av uken.

Svar 17. desember 2020:Nei, man trenger fortsatt å vise fram negativ koronatest og må overholde 10 dagers karantene. (Nærmere regler finnes i siste koronabrev fra KLF sendt ut 10. november 2020.) Regjering har utarbeidet en egenerklæring som skal fylles ut ved ankomst i Norge (ligger vedlagt) , som blant annet dokumenterer karantenested.

Svar 17. desember 2020:Det er per 16. desember kun reisende fra Grønland, Færøyene og enkelte områder i Finland som ikke behøver å være i karantene i 10 dager når de kommer til Norge. For alle andre land og områder er 10 dagers karantene hovedregelen. Hvis man kommer fra Grønland, Færøyene, Island, Irland eller enkelte områder i Finland, kan man begynne å jobbe i Norge etter én negativ koronatest etter ankomst. Deretter må man testes hver tredje dag i hele karanteneperioden for å kunne fortsette å jobbe.  

Svar 14.mai: Smittesituasjonen varierer veldig mellom land. Eksempelvis er det svært lite smitte i New Zealand og Australia og veldig mye smitte i Sør- og Vest-Europa. Storbritannia, Spania, Belgia, Italia og Frankrike er spesielt hardt rammet, mens Øst-Europa, eksempelvis Baltikum, rapporterer om svært få tilfeller av smittede og døde. Men husk at det er stor variasjon i hvor flinke myndighetene er til å rapportere inn smittetilfeller. 

Svar 13. mars 2020: Munnbind/ skjeggbind brukes i de avdelinger der det skal brukes. Det er ikke nødvendig med ekstra bruk av munnbind for andre ansatte. Munnbind er vanskelig å bruke korrekt over tid og fører ofte til at man tar seg mer til ansiktet enn nødvendig. Men det er svært viktig at vanlige hygieneregler overholdes. Dette er en god anledning til å ta en runde med de ansatte om viktigheten av dette.

Svar 18. mars 2020: Ja, det er mulig hvis varene er produsert til og med 13.mars. Varene kan senere ikke gå til dagligvare, men må omsettes til serveringssteder på et senere tidspunkt. Mattilsynets veiledning: https://www.mattilsynet.no/Utbrudd_av_koronavirus/kjolevarer_som_skulle_ha_gaatt_til_serveringssteder_fremover_kan_fryses_ned.38050

Oppdatert svar 20. mars 2020: Mattilsynet sier til KLF i dag at varer som er produsert ut mars måned kan fryses inn hvis nødvendig, siden dette markedet fortsatt er svært ustabilt. Holdbarhet og kvalitet må selvfølgelig vurderes, og varene må merkes med frysedato. Mattilsynet har laget en kort veiledning om dette: https://www.mattilsynet.no/Utbrudd_av_koronavirus/kjolevarer_som_skulle_ha_gaatt_til_serveringssteder_fremover_kan_fryses_ned.38050

Svar 20. mars 2020: Nei, du bør ikke slippe dem inn. Det er ikke forskjell på skadedyrkontrollen eller andre som ønsker å komme på besøk. Se brev fra tirsdag på kjottbransjen.no/beredskap


Svar 17. desember 2020: Nei, en slik arrangement er per definisjon §13 f) en privat sammenkomst (sosiale samlinger tilknyttet til arbeid). Private sammenkomst er regulert med maksimalt 20 personer til stede. Status per i dag er at nasjonale smitteverntiltakene videreføres til siste halvdel av januar. 

Svar 3. april 2020: Ja. Vi har nå fått sju dager ekstra. En midlertidig forskrift som kom fredag 3. april gjør det nå mulig å forlenge tiden fra legging til eggene omsettes til forbruker fra 21 dager til opptil 28 dager. Det betyr at eggpakkeriene kan holde på eggene én uke lenger hvis nødvendig, og øke holdbarhetstiden med én uke så lenge dere synes det er forsvarlig. Eggpakkeriet må melde fra til Mattilsynet når dere bruker dette unntaket, og må selvfølgelig også ha dialog med kunder om denne endringen i holdbarhet. Fra et mattrygghetsperspektiv er det etter KLFs vurdering helt uproblematisk å forlenge holdbarheten med én uke. Dette unntaket gjelder frem til 1.juni.

Svar 20. mars 2020: Nei, dette er dere ikke pålagtMatproduksjonen er definert som en kritisk viktig samfunnsfunksjon, og dere kan derfor si nei til slike forespørsler. Dette støttes også av matmyndighetene. Det er kritisk at matproduksjonen holdes i gang på en trygg måte. Kjøttbedriftene har ulik produksjon, og noen kjøttbedrifter er mer avhengig av slikt utstyr enn andre. Hver enkelt bedrift må derfor vurdere dette og eget behov. Se også sak hos NHO: https://www.nhomd.no/arbeidsforhold-og-tariff/nyheter/2020/smittvernutstyr-hos-mat–og-drikkeprodusenter/

Svar 17. april 2020: Flere organisasjoner vil gradvis starte opp med besøk fra og med den 27. april, og dette bør slakterienes rådgivere også kunne gjøre. De viktigste besøkene bør prioriteres i første omgang. KLF vil i løpet av de neste dagene lage et forslag over hvilke tiltak som bør settes i verk for å kunne starte opp besøk på gård.

Svar 12.mars 2020: Mattilsynet er opptatt av å skjerme ansatte i kjøttkontrollen, siden dette er en spesielt viktig gruppe i Mattilsynet. Mattilsynet setter nå inn ulike tiltak for å sikre at personell fra Mattilsynet er tilgjengelig ved slakting. Les mer om hvordan Mattilsynet prioriterer kjøttkontroll og grensekontroll her: https://matindustrien.no/nyheter/2020/koronaviruset-kan-stoppe-import-av-mat. Det er viktig å huske at også fjørfeslakteriene må sikre at man har tilstrekkelig beredskap for egne ansatte kontrollteknikere som utfører kjøttkontroll.

Svar 13. mars 2020: Ja, det går an å søke om unntak fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene i inntil 30 dager siden det er snakk om ekstraordinære omstendigheter.  Søknaden sendes til Statens Vegvesen Vegdirektoratet. KLF kan bistå med en slik søknad om det er nødvendig. Søknaden må si hva man har behov for å få dispensasjon fra, eksempelvis utvidet daglig/ukentlig kjøretid, og hvorfor. Samferdselsdepartementet og Vegvesenet vurderer samtidig å innføre et generelt unntak i 30 dager fremover, og det kommer mer informasjon så snart vi vet noe om dette.

Svar 14. mars 2020: Ja, i går ga Statens Vegvesen 30 dagers dispensasjon fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene for all transport innen matkjeden. Dispensasjonen gjelder for all transport i vår verdikjede, sånn som transport av fôr, dyr og mat. Du trenger derfor ikke å søke om å få unntak fra kjøre- og hviletidsreglene hvis du har behov for det. Sjåførene må fortsatt ha pause, men med redusert døgn- og ukehvil.
Les mer her: https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/gir-dispenasjon-fra-kjore-og-hviletidsreglene

Svar 13. mars 2020: Mattilsynet sier nå at man i spesielle tilfeller kan gå bort fra kravet om kompetansebevis.
Se mer informasjon her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyretransport/naringsmessigtransportavdyr/hvordan_haandtere_transport_av_dyr_i_forbindelse_med_koronapandemien.38024

Svar 12. mars 2020: Det er mange problemstillinger knyttet til karantenebestemmelsene og hva man gjør hvis mange ansatte av ulike årsaker havner i karantene samtidig. KLF jobber mot myndighetene med å få avklart om det er mulig med smidigere karanteneregler for å kunne ivareta matproduksjonen. 

Oppdatert svar 3. april 2020: Nei, alle må ikke i karantene, men alle som har vært nærkontakt med den smittede må i karantene. Nærkontakt er definert som nærmere enn 2 meter i mer enn 15 minutter de siste 24 timene før den smittede fikk symptomer. Denne regelen er det ikke mulig å få unntak fra i matproduksjonen, selv om risikoen for smitte altså er liten så lenge man står minst én meter fra hverandre. KLF vil fortsette å jobbe opp mot myndighetene for å få mer fleksibilitet rundt denne karanteneregelen basert på det som er faglig forsvarlig.