Klimaavtalen med landbruket må respekteres – ikke reflekteres Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF Bærekraft må være nøkkelordet som legger føringer for omfang og utvikling av norsk matproduksjon. I regjeringens… Les mer
– Vi er svært glade for at vi har medlemsbedrifter som sammen med lokale krefter finner løsninger som tjener bøndene i Gudbrandsdalen, næringslivet i regionen og skaper konkurranse om slaktet…. Les mer
Helt siden Stensnæsutvalget startet arbeidet i 2011, har konsentrasjon og makta i dagligvarehandelen vært en varm politisk potet. Det har ført til at den har blitt kastet videre mer enn… Les mer
KLF frykter at en ny avtale vil gi medlemmene mindre tilgang på norsk kjøtt i form av stykningsdeler og sorteringer.
Når lederen i Småbrukarlaget går til frontalangrep på Bollestads endringsforslag for å skape rettferdige konkurranseforhold mellom slakteriene, burde hun utdype sine argumenter bedre. (denne kronikken ble publisert på nationen.no 09.11.2020.
Denne uken sendte KLF ut et brev til medlemmene som tar imot slaktedyr og egg fra norske bønder. Bakgrunnen er at vi i år har registret en betydelig hardere kamp om leveransene fra bonden. Isolert sett er det bra, det styrker inntektene på gården, men vi ser også at kampen har blitt spesielt hard om de største produsentene.
I 1995 vedtok International Co-operative Alliance (ICA) de 7 oppdaterte samvirkeprinsippene.
Omstilling og strukturering er en kontinuerlig aktivitet i næringslivet – også i kjøttbransjen, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. dir i KLF i en kronikk som ble publisert i Nationen 27. juni 2020.
Det er alltid interessant å følge med på hva konkurrenter sier og gjør. Det forteller ofte noe om verdiene de står for, den kreativiteten de har og hvordan de bygger samholdet i sitt «marked» videre.
At en fylkesleder i Norges Bondelag bare er opptatt av samvirkebønder, er i overkant navlebeskuende dersom intensjonen er å ivareta alle bønders interesser.
– KLF ønsker markedsregulering i kjøtt og eggsektoren, men forutsetningene må være at ordningene utformes slik at den virker konkurransenøytral, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. dir i KLF i en kronikk som ble publisert i bladet Kjøtt- og Eggprodusenten nr 1. 2020.
– I takt med at subsidiert eksport for norsk landbruk forbys, letes det med lys og lykte etter eksportmuligheter som fortsatt kan benyttes, skriver Rolf Magne Strømmen, daglig leder i Toma Mat AS og Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. dir i KLF i en kronikk som ble publisert på nationen.no 27. februar 2020.
I dag er det et godt tidspunkt å gratulere avisen Nationen med 100-års jubileet. Avisen kom ut første gang i desember 1918, og det skal markeres med en festaften nå i kveld.
Markedsituasjonen med permanent overproduksjon av gris og sau/lam, og en midlertidig slaktetopp av storfe som følge av tørka, gir oss ekstra mulighet til å vise hva vi er laget av.
Konkurransetilsynet rir sine kjepphester igjen, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen i en kronikk som stod på trykk i Nationen 5. mars 2018.
For kjøtt- og fjørfebransjen er det særdeles viktig at det føres en politikk i landet som gir gode, forutsigbare og stabile rammebetingelser.
Gjestekommentaren nr. 2, 2017er skrevet av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF.
– I KLF er vi glade for historikken som viser at våre medlemsbedrifter normalt betaler litt mer for produktene enn konkurrentene.
– Den viktigste målsettingen for norsk landbruksproduksjon må være å produsere nok råvarer slik at norsk næringsmiddelindustri får dekket behovet. Men vi trenger absolutt ikke mer råvarer enn hva behovet tilsier.
Skal norske bønder av klimaårsaker ikke få lov til å markedsføre norsk mat?
(Denne kronikken ble trykket i Nationen 22. februar 2017).
Helt siden Arbeiderpartiet tidlig på 1990-tallet foretok en liten revolusjon av norsk landbrukspolitikk, har eksport av norske landbruksprodukter vært et sterkt politisk mål. (Denne kronikken ble trykket i Nationen 12. august 2016).
