Bønder som er opptatt av at det er balanse i kjøtt- og fjørfemarkedene bør stille seg følgende spørsmål før de velger varemottaker; finnes det en privat varemottaker som har et behov jeg kan dekke?
Plass på laget – men ikke til alle
Den 10. januar i år kunne NRK Hedmark- og Opplandssendingen melde om stor interesse for å satse på produksjon av kylling. Det ble vist til det nå sto 100 bønder i kø hos Nortura for å etablere seg, men behovet ville kanskje være 40. Årsaken til at ikke alle får etablere seg når «det er plass til flere bønder på laget» er åpenbar; det er ikke markedsregulering for kylling.
Nortura må, som konkurrentene, sørge for at de får solgt varene som produseres. Denne markedsadferden og konkurransen mot private kyllingslakterier sikrer at det er balanse i markedet, og god priser til kyllingbøndene. Importvernet sikrer uansett det norske markedet mot konkurranse fra utlandet.
I det markedsregulerte svinemarkedet har det vært overproduksjon i tre år. I eggmarkedet er det også en stund siden det var i balanse. Innenfor både svin og egg jobber Nortura særdeles aktivt for å sikre seg mer produksjon. Til og med gjennom nyetablering. Nortura kan kapre produsenter vel vitende om at bedriften alltid har en kunde som betaler for seg, nemlig markedsreguleringen.
Markedsregulering kan stimulere til overproduksjon
Private slakterier må sikre seg tilstrekkelig råvaretilgang for å holde hjula i gang i den daglige driften. De har leveranser og langsiktige avtaler som skal oppfylles. De lever av sin opptreden i markedet og har ingen ”snill onkel” som stiller opp og kjøper dersom de får problemer.
I en situasjon der Nortura bidrar til nyetablering, eller aktivt jobber for å sikre seg leverandører som er knyttet til private varemottakere, bidrar markedsreguleringen - slik den er utformet i dag - til å presse framover produksjon. Det taper bøndene og Norturas konkurrenter på, mens Nortura får sårt tiltrengte marginer på håndtering også av dette volumet.
KLF og landbruksministeren
Da KLF i møte med landbruksminister Listhaug 5. desember, som Wittusen viser til, tok til orde for å avvikle mottaksplikten for nye produsenter, er det det kanskje et av de viktigste grepene som kan tas for å sikre økonomien hos etablerte produsenter. Nyetableringer med garantert levering i et overskuddsmarked er ødeleggende for bøndenes økonomi.
Samtidig begrunnet vi hvorfor det for dagens produsenter fortsatt skulle være mottaksplikt, og hvorfor en utfasingsperiode av mottaksplikten fra dagens bønder må skje over en lang tidsperiode. Det vil sikre at bøndene og varemottakerne får god tid til å «finne hverandre» på en måte som balanserer markedet.
Vi er kjent med hvilke deler av Norturas eget budskap de ønsker å kommunisere etter møtet gjennom publiseringen på egne nettsider. Fra KLF har vi verken interesse av, eller ser det som vår oppgave å fortolke eller videreformidle bruddstykker av Norturas innspill fra lukkede møter ut over det de selv gjør.
EMV bekymrer, men Nortura satser
I innlegget fra konserndirektøren er det verdt å merke seg Norturas bekymring for fremveksten av EMV (handelens egne merkevarer). Paradokset er at Nortura - de siste par årene - har vært svært tydelige på at produksjon av egne merkevarer er et satsingsområde for konsernet. Nortura er en av svært få i kjøtt- og fjørfebransjen som har gått langt i å bygge eget produksjonsanlegg, reservert for en kunde og denne kundens behov.
Det er sikkert mange gode grunner til EMV-anlegget, men det er også sikkert at dette anlegget økte kapasitet i et marked der det allerede var overkapasitet. Og kostnadene med overkapasitet i det norske markedet ender som regel til slutt hos bøndene.
Markedsregulator bør stå ved sitt ansvar
At Nortura er forundret over KLFs sterke engasjement for å ta nye grep for å sikre markedsbalanse – en grunnleggende forutsetning for å sikre bøndene en fornuftig økonomi, får så være. At Nortura som markedsregulator ikke har klart å skape markedsbalanse, en oppgaven de har påtatt seg og får 16 millioner kroner i året for å løse, kan de ikke vri seg unna dersom en ser på svinesektoren. God retorikk holder lenge. Kanskje i tre år? Men nå må noen tørre å ta bladet fra munnen.
Nortura ser nå at det er kommet en politisk ledelse som ikke lenger automatisk gir markedsregulatorene det de peker på, men at de må stole på egen evne, kompetanse og vilje. Det som ikke forundrer KLF, er at Nortura prioriterer å finne noen de kan legge skylda på når de mislykkes med oppdraget som markedsregulator. Det er tross alt helt frivillig for Nortura å være markedsregulator.
Private varemottakere satser på norske bønder
KLF har sagt, ment og står fortsatt for at vi ønsker en så stor norsk produksjon som mulig, produsert av bønder som gjennom sin virksomhet oppnår bra økonomi. Og ja, det er ikke slik at vi ønsker dette bare av kjærlighet til bøndene, eller av en ideologisk overbevisning vi har. Mange av våre medlemsbedrifter lever av slakting og eggmottak. De har en meget sterk egeninteresse i dette; skjebnefellesskapet med norske bønder og nødvendigheten av at de lykkes, handler om virkelighetens verden for dem.
I KLF tror vi dette er et godt grunnlag for godt forretningsmessig samarbeid, langsiktige relasjoner og effektiv drift. Vi tror til og med at i det lange løp overlever dette retorikken fra særinteresser som forsøker å fremstille selvmotsigelsen om at den private kjøtt- og fjørfebransjen sitt mål er å kaldkvele høna som legger gullegg, som logisk og fornuftig.
Bønder som virkelig er opptatt av markedsbalanse bør alltid stille seg følgende spørsmål før de velger varemottaker; finnes det en privat varemottaker som har et behov jeg kan dekke? I så fall burde valget være enkelt!
