– Norsk bønder kan få utbytte av økt jakt-turisme i Norge
– Jakt-turisme har et stort potensial i Norge og mange norske bønder kan ha stor glede av denne type virksomhet i relasjon til å få merverdi av gårdsvirksomheten.
I forbindelse med den store matmessen i Berlin nylig, Grüne Woche (IGW), var Morten Kjus, invitert til den tyske hovedstaden.
Det mener Morten Kjus i Kjus Viltslakteri som de siste årene har skåret kalv og storfe for norske bønder. Men aller helst ville han skåret elg og hjort på oppdrag fra norske jegere.
Tre elger i 2018
Akkurat det har imidlertid blitt stadig vanskeligere og i fjor var beholdningen kun tre elger. Årsaken er at han ikke kan skjære både vilt fra jegere og husdyr fra bønder i samme lokale, ettersom hans virksomhet er EFTA-godkjent. For Kjus er dette et stort paradoks og har etter hvert altså blitt en hemsko for hans virksomhet.
– Regelverket er feil dimensjonert. Denne feildimensjoneringen bidrar til at mange jegere overlater viltet til svarte skjæreaktører. Dette viltet kunne jeg skåret ned her i mitt anlegg , sammen med kalv og okse. Selvsagt strengt avgrenset tidsmessig. Men siden jeg er EFTA-godkjent, har jeg ut fra regelverket ikke anledning til dette. For meg blir det feil, sier Morten Kjus.
Invitert til Berlin av LMD
I forbindelse med den store mat og landbruksmessen i Berlin nylig, Grüne Woche, var han invitert til den tyske hovedstaden av Landbruks og matdepartementet. Dette for å diskutere denne konkrete situasjonen.
– LMD ønsket mine synspunkter i detteviktige spørsmålet og det har de fått. Jeg spilte bl.a. inn at jaktturisme er noe vi her i landet bør satse mer aktivt på. Norsk institutt for naturforskning anslår at det i løpet av ti år vil være mulig å øke omsetningen fra småviltjakt og hjorteviltjakt med 1 milliard kroner. Disse tallene bekrefter at det er et stort potensial i å utvikle næring i utmarka. Dette må være svært inspirerende for folk som jobber med jakt i Norge. Her er det altså rom både for satsing både blant grunneiere og andre, mener Kjus.
Skjærer for bønder
Morten Kjus har gjennom sine ni år med Kjus Viltslakt tilegnet seg kunnskap om den aller nyeste stykningsmetodikken og fra storfe som slaktes på slakterier i Østlands-regionen, tar han ut fileter og stykningsdeler som slett ikke er vanlig i butikk. Dette bidrar til at andelen kjøttdeig kun er på 25 prosent av hele slaktet mot nær 50 prosent ved regulær skjæring. Bonden oppnår således en merpris på mellom 40 og 50 kilo. Skjæreaktiviteten til Morten Kjus skaper med andre ord merverdi for produsenten.
– Dette er en vinn vinn-situasjon både for bonden for slakteriet og selvsagt også for meg. Jeg tar 20 kroner pr. kilo for skjæring og pakking av sluttproduktene. Når bonden har betalt meg og slakteriet for den jobben de gjør, oppnår han fortsatt en merverdi på hele slaktet på nær 50 kroner pr. kilo.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Rapport bekrefter stort potensial
En fersk rapport fra Norsk institutt for naturforsking (NINA), viser at i jaktåret 2017–2018 var det samlede forbruket til jakt på storvilt og småvilt på ca. to milliarder kroner. Av dette er forbruket til jakt på storvilt ca. 1,4 milliarder kroner, og forbruket til jakt på småvilt er ca. 600 millioner kroner.
NINA har gjort en beregning av hva som vil være mulig omsetning fra jakt om 10 år. De anslår at omsetningen fra småviltjakt kan innebære en økning opp til ca. 40 prosent fra i dag, og omsetningen fra hjorteviltjakt kan bli doblet.
Mulighetene for økt verdiskaping for hjorteviltjakt (artene elg, hjort, villrein, dådyr og rådyr) vurderes å være større og mer sannsynlig enn småviltjakt.
I jordbruksoppgjøret 2018 ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe for å utarbeide en handlingsplan for økt verdiskaping basert på jakt og viltkjøtt. Handlingsplanen, som vil legges frem nå i mars, kommer til å foreslå en rekke tiltak for å øke verdiskapingen. Sentrale elementer vil være:
tiltak for bedre organisering av jakttilbudet hos grunneiere/rettighetshavere i områder der det er flere eiere.
økt tilbud av opplevelsesprodukt som tilbys kombinert med jakta, slik som overnatting, lokal mat og tettere samarbeid med øvrig reiseliv.
gjøre viltkjøtt mer tilgjengelig for forbrukerne, og i den forbindelse koble viltkjøttet tettere opp mot lokalmatsatsingen.
