Går det mot individbasert framfôring av gris?
Spesialveterinær svin, KLF
Med Mattilsynets endrede tilsynsforvaltning på gris, der de tilsynelatende er mer observant på hver enkelte gris og dokumentasjon, stilles det større krav til helseregistrering. Det stilles nå i langt større grad krav til loggføring av syke og skade dyr. Når en ser et dyr som faller utenfor, kan det være som følge av mindre skade eller direkte følge av en sykdom som leddbetennelse eller liknende. Skal en kunne dokumentere at en har observert grisen og at en har en plan for dets videre behandling.
Ved daglig gjennomgang av alle og hver enkelte gris, ved å jage de(n) opp eller observere de(n) under fôring må all gris som faller utenfor merkes opp og det må noteres i en logg hva den enkelte gris har av skavanker. En må nøye vurdere grisens tilstand, om den klarer å forbli i bingen eller skal overføres til egen sykebinge/bli frisk binge, trenger behandling eller må avlives med en gang. Som merking kan en bruke vanlig sprayfarge, men det er erfaringsmessig veldig nyttig å øremerke grisen. Da har en god kontroll og kan evaluere grisens helse veldig godt.
Overføres grisen til sykebinge/ bli friskbinge har en ved loggføring god kontroll på hvor lenge grisen har vært plassert i spesiell binge og om grisens helsetilstand forbedres ved hjelp av mindre belastning/konkurranse fra bingefeller og eventuelt behandling. Har grisen ikke blitt bedre ved overføring til sykebinge/bli frisk binge og behandling i løpet av kort tid skal den avlives. Også her må en huske å skrive det i sin logg. Det finnes ikke noe entydig svar på hvordan en logg skal være, men flere slakterier har et loggskjema de hjelpe med.
– Ved mottakelse av gris må en huske å loggføre hvor mye gris en har fått og det er en god praksis å ta vare på transportdokumentet som følger griser og ha all logginformasjon samlet.
For å sikre norsk slaktegris god dyrevelferd har KLF i bransjestyret vært med å vedta et dyrevelferdsprogram for slaktegriser der alle slaktegrisbesetninger snart skal være en del av den webbaserte Helsegris. Hver enkelt slaktegrisbesetning skal registrere sin produksjonsform og generell helse bl.a. i tillegg til å ha et visst antall veterinærbesøk avhengig av besetningsstørrelse. Oppfyller en slaktegrisbesetning ikke kommende krav vil det bli et økonomisk trekk på 50 øre pr. kg. Dyrevelferdsprogrammet for slaktegris skal gjelde pr. 1. januar 2019, men siden helsegris for slaktegris allerede er tilgjengelig oppfordres alle slaktegrisbesetninger til starte sin registrering allerede nå.
Ved mottakelse av gris må en huske å loggføre hvor mye gris en har fått og det er en god praksis å ta vare på transportdokumentet som følger griser og ha all logginformasjon samlet. En en må kunne dokumentere hvor mye gris som har dødd og sammen med sin logg over observerte gris (gjerne øremerket) som har vist unormal atferd eller direkte skade eller sykdom. InGris er et nyttig verktøy for å kunne dokumentere mye av sin produksjon og flere oppfordres til å ta systemet i bruk.
Det er således store krav til å registrere sin produksjon og hvordan hver enkelt gris som avviker på noen måte har hatt det. Det er ikke langt til individ basert fremfôring av slaktegris hvor en kan tenke seg at hver enkelt slaktegris har sitt eget øremerke/identitet. Storfe og småfe er individ merket og individbaserte lakseoppdrett er noe en har hørt omtalt. Om går mot individ basert fremfôring av slaktegris er nok tvilsomt med det første, men en må registrere og dokumentere sin produksjon etter viselig.
