– Må ha trygghet

– Min viktigste jobb som landbruks- og matminister blir å levere på Hurdalsplattformen. Regjeringen har prioritert landbruket høyt, og vi skal nå endre den politiske kursen. Jeg vil få optimismen tilbake i næringa. Bøndene må ha trygghet til å gjøre investeringer, og vi skal starte på et arbeid med å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Det er vi helt avhengige av om vi skal nå målet med matproduksjon og landbruk over hele landet, sier Borch.

Vokste opp på sauebruk

Sandra Borch er født i Lavangen kommune i den indre delen av Sør-Troms. Kommunen har litt over tusen innbyggere. I Lavangen vokste Borch opp på et sauebruk, hvor hun tidlig måtte bidra for å få hjulene til å gå rundt. Hun mener denne bakgrunnen vil komme godt med i den nye i statsrådsjobben. Og hun innrømmer at de første ukene har vært heftige.

– Det har vært hektiske uker, og en stor overgang fra min tidligere politiske tilværelse. Det er en bratt læringskurve å bli statsråd. Jeg har måtte gå rett inn i krevende saker, tilleggsforhandlinger med jordbruket, utfordringer med ressurssituasjonen i Mattilsynet og budsjettarbeid, for å nevne det viktigste. Jeg er privilegert som har fått en så viktig post i regjeringen, og er beredt til å ta tak i de utfordringene som kommer i tiden fremover. For vi har mange viktige oppgaver foran oss.

– Solberg på feil kurs

– Hva ønsker du å rette opp i forhold til det regimet vi hadde med Solberg-regjeringen?

– Landbrukspolitikken til Solberg-regjeringen hadde feil kurs, og landbruket har fått en økonomisk usikkerhet etter åtte år med Høyre-politikk.

Hurdalsplattformen er veldig tydelig på våre mål og prioriteringer for landbruket. Og vi er godt i gang. Jeg fikk landet en avtale med jordbruket på tilleggsforhandlingene som innfridde, og prioriteringene av landbruket er tydelig i vårt forslag til budsjett som ble lagt fram 8. november. Der er det foreslått å øke budsjettet med nærmere en milliard kroner til landbruket. Gjennom tilleggsforhandlingene, som regjeringen til Solberg ikke klarte å lande, fikk landbruket gjennomslag for sitt krav på 754 millioner kroner. Vi har også prioritert 200 millioner kroner til investeringsstøtte. Det var viktig for meg å skaffe ekstra penger til dette. Det betyr at enda flere bønder, enten de driver med melk eller storfekjøtt, kan komme i gang med nødvendige investeringer for framtida.

Rikspolitikk i 12 år

Vår nye landbruksstatsråd har vært i rikspolitikken siden 2009. Da hadde hun en periode som vararepresentant på Stortinget. I perioden 2011–2013 var Borch leder for Senterungdommen og siden 2017 har hun vært innvalgt på stortinget.

– Hvordan vil du beskrive de utfordringene landets bønder står overfor nå?

– Mange bønder har opplevd sviktende inntekter de siste årene, og det siste året har næringen fått økte kostnader på innkjøp av viktige varer den er avhengig av. Gjennom tilleggsforhandlingene fikk bøndene innfridd kravet sitt på 754 millioner kroner, som kompensasjon for økte kostnader på gjødsel og byggevarer. I tillegg skal den videre kostnadsveksten og utgiftene til strøm behandles på nytt til våren, under de ordinære jordbruksforhandlingene. Jordbruket lever i hovedsak av inntekter fra markedet. I den situasjonen vi står i nå, forventer jeg at hele verdikjeden er med og tar ansvar for de økte kostnadene hos bøndene.

Viktig dyrevelferdsdebatt

– Det har vært mye fokus på dyrevelferd i opinionen de siste uker og måneder. Hvor engasjert er du i denne debatten?

– Denne debatten er viktig, og her har både den enkelte bonde og tilsynsapparatet et stort ansvar. Som landbruks- og matminister, kommer jeg til å følge dette området svært nøye. Vi skal ha god dyrevelferd i alle våre husdyrproduksjoner. Det handler om å ta vare på dyrene som skal ha et godt liv, og det handler om omdømmet til norsk landbruk og vår matproduksjon. Alle dyr skal kort og godt ha det bra, og vi må ikke glemme at det er dyreeiers ansvar å sørge for god dyrevelferd hos sine dyr.

20 millioner ekstra til Mattilsynet

– Er du innstilt på å styrke Mattilsynets rolle som tilsynsmyndighet i forhold til overvåking av norske husdyrhold?

– Det har vært mye oppmerksomhet rundt den krevende ressurssituasjonen i Mattilsynet. Det tok jeg tak i umiddelbart da jeg ble statsråd. Jeg inviterte tidlig Ingunn Godal, direktøren i Mattilsynet til møte, og fikk en orientering om situasjonen. Som følge av dette har vi bevilget 20 millioner kroner ekstra til Mattilsynet, i tillegg til den økningen på ti millioner som allerede lå inne. Ti millioner blir øremerket dyrevelferd og tilsyn.

Det er helt sentralt at vi har et godt og sterkt Mattilsyn som har tillit hos brukerne og forbrukerne. Vi skal fremdeles ha en dyrevelferd i verdenstoppen. Derfor må Mattilsynet ha tilstrekkelig med ressurser til å drive med veiledning og kontroll.

Nortura må være konkurransedyktig

– Hva tenker du om det vi ser i Nortura nå med nedleggelser og sentralisering av arbeidsplasser?

– Jeg skjønner godt det store engasjementet rundt dette vedtaket, men dette må fullt og helt være Norturas forretningsmessige beslutning. Så får jeg som statsråd bidra til en politikk som i størst mulig grad bidrar til aktivitet i hele landet. Når det gjelder Nortura sin lokalisering av foredlingsanlegg og slakterier, så er det viktig at Nortura selv kan tilpasse dette. Nortura må være konkurransedyktig i alle ledd i sin virksomhet mot andre aktører, inkl. foredlingsleddet. Det er lønnsomheten på salg av ferdigvarer som avgjør om Nortura klarer å betale bøndene en god pris for deres leveranser av dyr til slakt.

Denne saken viser at landbruket har stor betydning for arbeidsplasser og utvikling i hele Norge. Regjeringen prioriterer landbruket høyt, og jeg vil styrke næringens rolle i verdiskaping og sysselsetting.

Lammeskank er kjøttfavoritt

Sandra Borch legger ikke skjul på at hun er glad i mat – selvsagt også kjøttmat. Men hun har ingen prestisje på å innta mest mulig kjøtt, på bekostning av f.eks. fisk.

– Jeg prøver å spise sunt og variert og har egentlig ikke satt opp noen form for grense for hvor lite eller mye kjøtt jeg skal spise. Jeg spiser det jeg har lyst på, og varierer mellom både grønt, fisk og kjøtt. Men skal jeg trekke fram favoritter innenfor kjøtttgenren må det bli lammeskank eller en god, mør og saftig entrecôte.

Godt forhold til KLF

– Får norske bønder det bedre med deg som landbruks- og matminister og hva er ditt forhold til den frittstående del av kjøttbransjen (KLF-bedriftene)?

På det første spørsmålet er svaret kort og godt – Ja! Når det gjelder forholdet til privat kjøttbransje, er jeg godt kjent med den frittstående delen av kjøttbransjen, og jeg ser fram til å møte representanter fra KLF. Norsk jordbruk er helt avhengig av å ha en industri som videreforedler norske råvarer. Næringsmiddelindustrien er også viktig for at norske forbrukere skal ha et godt og variert utvalg av kvalitetsprodukter. Så er det opp til forbrukerne å verdsette de norske varene, og gjøre sine bevisste valg. Jeg vil si: Velg norsk enten produktene kommer fra kjøttsamvirket eller frittstående bedrifter, avslutter landbruks- og matminister Sandra Borch.