I juni ble det EU-finansierte forskningsprosjektet RoBUTCHER avsluttet. Målet for prosjektet var å utvikle en revolusjonerende ny slaktemetode hjelp av roboter og kunstig intelligens.
Av Mathias Ytterdahl, Animalia
– RoBUTCHER skal utnytte fremskritt innen kunstig intelligens og robotforskning til å gjøre automatisering mer tilgjengelig for kjøttforedlingsbedrifter. Dette skal skje uavhengig av produksjonsvolum, og vi jobber for en mer fleksibel standardisering og optimalisering av kjøttbearbeidingen enn det som finnes i dag, sa prosjektleder Alex Mason da prosjektet startet i januar 2020.
Tilpasset ulikt volum
Kjernen i prosjektet er gå fra linjeproduksjonen som brukes i dagens slakterier over til «fabrikkceller». I prosjektet omtales disse som Meat Factory Cells (MFC). MFCen består av to roboter og en rekke sensorer og kameraer, som ved hjelp av kunstig intelligens skjærer ned slaktet til mindre stykningsdeler. Dette innebærer at maskiner kan overta det meste av det tyngre løfte- og skjærearbeidet som er forbundet med dagens kjøttbearbeiding. Tanken har vært at MFCene kan tilpasses ulike produksjonsvolum. Denne tilpasningen skal gjøre det lettere for små bedrifter med et mindre produksjonsvolum å ta i bruk automatisering på en lønnsom måte.
Målene nådd
Så hva er status når prosjektet ble avsluttet i juni i år? Er robotene på vei inn i norske slakterier?
— Riktignok sto MFCen på et lite, men operativt slakteri i Tyskland frem til helt nylig. Men det var først og fremst for videre testing, så løsningen er ikke klar for kommersialisering ennå. Det har heller aldri vært formålet. Til tross for pandemi og en del andre uforutsette hendelser, så har vi nådd de målene vi satte oss da vi startet for over tre år siden. Vi har en fungerende fabrikkcelle som skjærer ned gris automatisk. Men for å få et salgbart produkt, trengs det mer ressurser for å utvikle dagens løsning videre, forteller Mason.
Mange nyvinninger
Prosjektideen til RoBUTCHER er en videreføring av de tidligere forskningsprosjektene MeaTable og Meat2.0 som Animalia tok initiativ til. Men i tillegg til å videreutvikle teknologien fra disse prosjektene, har RoBUTCHER ført til en rekke nye patenter som er avledet av prosjektet. De er blant annet knyttet til den «følsomme» kniven som sitter på roboten og utvikling av programvaren som benyttes for å styre MFCen.
I tillegg til en rekke tekniske nyvinninger, legger også prosjektet opp til at nedskjæring av slaktet skal skje på en helt ny måte. Innvoller skal fjernes på et senere tidspunkt i nedskjæringsprosessen enn hva som er tilfelle ved en konvensjonell slaktelinje. Dette skal redusere muligheten for kontaminasjon av kjøttet og dermed bidra til bedre slaktehygiene. Pr. i dag er ikke denne metoden helt i tråd med regelverket som er tilpasset slakte- og nedskjæringsmetodene i konvensjonelle slakterier. Det har i prosjektet blitt jobbet aktivt med å øke forståelsen for at denne metoden og andre innovative løsninger skal kunne tas i bruk. Det er også laget et konkret forslag til hvordan kjøttkontrollens post mortem-undersøkelse kan tilpasses MFC.
Store bidrag fra Animalia
RoBUTCHER-prosjektet har vært ledet av NMBU og involverer ni partnere fra sju land. Animalia har ledet den ene arbeidspakken som er knyttet til kommunikasjon og formidling av resultater, men har hatt direkte bidrag i sju av ni arbeidspakker i prosjektet. Animalia har også bidratt med kunnskap om anatomi og slakting, skjæremønster, slaktehygiene, krav til kniver og andre skjæreverktøy. i tillegg til mer generell bransjekunnskap og kjøttfaglig kompetanse.
Sliter med rekruttering
– Det kan oppleves «forstyrrende» når noen som oss tar initiativ til å endre prosessene som er så godt etablert i industrien. Samtidig sliter hele bransjen over store deler av verden med rekruttering av fagfolk. Når potensialet for effektivisering gjennom større anlegg og spesialisering er tatt ut, er automasjon det vanlige svaret. Men utenlandske løsninger passer ikke norske volum. Disse utfordringene kommer til å vokse. I prosjektene har vi teknisk løst utfordringene og kommet opp med helt nye robotløsninger som kan skaleres. Disse prinsippene og angrepsmåtene kommer til å bli brukt og jobbet videre med, sier fagdirektør for FoU i Animalia, Ole Alvseike, og legger til:
– Henry Ford får æren for samlebåndet, men det har kommet fram at han ble inspirert av prosessen i slaktelinjer. Nå kan vår bransje la seg inspirere av andre sektorer hvor arbeidet organiseres i celler.
