Gjennom flere år har Animalia jobbet med å forbedre klassifiseringsmetodene slik at de blir mer objektive og etterprøvbare. Klassifisering med bruk av lengdemåling er innført med gode resultater på både storfe og rein. Nå er lengdemåling i ferd med å bli et standard verktøy også i småfeklassifiseringen.

Av Tora Saltnes, Animalia

Opprinnelig skulle klassifisering med lengdemåling for småfe være i bruk ved alle småfeslakteriene nå fra nyttår – etter en gradvis innfasing. Men det var behov for noe mer tid til innføringen, så klassifiseringsutvalget gjorde i høst om fristen for obligatorisk bruk av ny metode til 1. juli 2024.

Reduserer sjansen for feil

Hovedargumentet for å innføre denne metoden er at klassifiseringen blir mer objektiv, reduserer sjansen for systematiske feil og dermed blir mer lik mellom slakterier.

– Det er mye som påvirker et menneske som skal gjøre subjektive vurderinger, selv om personen har fått god opplæring og gjør jobben så godt som mulig. Når vi nå bruker objektiv informasjon til å beregne klasse, vil vi fortsatt kunne få feil på enkeltdyr. Det får vi med dagens klassifiseringsmetode også. Men i sum vil vi oppnå en mer lik klassifisering mellom anlegg og geografiske områder, sier Morten Røe, fagansvarlig for klassifisering i Animalia.

– Utviklingsperioden har vist at småfeklassifisering med bruk av lengdemål som en viktig objektiv faktor har like høyt presisjonsnivå som når klassifisører setter klasse, understreker Røe.

Selv om lengdemåling blir innført for å gi sentral informasjon til beregning av klasse, følges fortsatt EUROP-systemet.

Viktig med innkjøringsfase

Når det fra 1. juli i år blir obligatorisk å fastsette slaktenes klasse ved bruk av ny klassifiseringsmetode, gjelder dette alle slakteriene som slakter flere enn 2000 småfe i året. Bruk av lengdemåling er pr. nå frivillig for slakterier med et årlig slaktevolum på under 2000 småfe.

– Endringen krever at slakteriene investerer i teknisk utstyr som skal innpasses på linja, og noen av arbeidsprosessene på slakteriet vil endres. Det er behov for å bruke tid på både opplæring og oppfølging for å få systemet til å fungere godt. Man må regne med en innkjøringsperiode, forteller Morten Røe.

I innkjøringsfasen frem til 1. juli er det fortsatt klassifisøren som er ansvarlig for at slaktenes klasse fastsettes korrekt. Er klassifisøren uenig med forslaget som systemet gir, er det i innkjøringsfasen klassifisørens klasse som er korrekt og skal benyttes.

— Ingen klassifiseringssystemer kan klare å håndtere all variasjon i slaktematerialet, så vi vil alltid måtte leve med noen feil. Enkelte er engstelige for at det blir mer feil med den nye metoden, men vi har i testperioden sett at resultatene er gode, sier Røe.

Mange er i gang

Det tekniske utstyret består hovedsakelig av en laser-lengdemåler, et kamera, en terminal for registrering av data om slaktet og beregning av klasse, og en skrottlapp-skriver. De aller minste slakteriene har ikke lasermål, men en målestav som brukes på samme måte som en lang linjal. Pr. i dag har drøyt ti slakterier montert og tatt i bruk utstyret, og de jobber nå med å innlære bruk av lengdemåleren og andre arbeidsprosesser. De resterende slakteriene arbeider med å finne gode løsninger for å montere utstyret så de kan starte opp.

– Det er klassifisører som setter lasermålet på riktig sted på slaktet slik at lengdemålingen blir korrekt. Fettgruppe skal klassifisøren fortsatt registrere manuelt. Så det er slett ikke slik at klassifisørene forsvinner selv om vi endrer metode, forklarer Morten Røe.

En likning beregner klasse

Det er viktig at lengdemålingen blir korrekt. Når klasse settes med ny metode, vil ei likning regne ut slaktets klasse ut ifra objektiv informasjon om kategori, vekt, lengde og K-faktor. For småfe er det totalt sju kategorier, ut fra dyreslag (5 for sau, 2 for geit) og alder. K-faktor er et tall som beskriver forholdet mellom slaktets vekt og lengde, og krever dermed presis lengdemåling.

– K-faktor har stor innvirkning på klasse nettopp fordi den er et uttrykk for slaktets tredimensjonale volum. Det hjelper ikke å ha et langt slakt hvis vekta er lav. Da er det lite kjøtt på beinet, bokstavelig talt, forklarer Røe.

At slaktet er riktig flådd og pusset har også vesentlig betydning siden det påvirker vekta – som igjen inngår i K-faktoren. Så det er et viktig oppfølgingspunkt ved innføring av den nye klassifiseringsmetoden.

EUROP-skalaen består

Siden klassifiseringen fortsatt følger EUROP-systemet, betyr det at fasit for klasse fortsatt settes av Animalias klassifiseringskonsulenter og at likningen kalibreres ut ifra de subjektive normene som ligger i EUROP-skalaen. Reklassifisering for å ha et godt fasitdatasett har pågått i hele testperioden – og pågår fortsatt. Fasit må inneholde nok slakt langs hele klassifiseringsskalaen til at likninga kan håndtere variasjonen i dyremateriealet.

– Det har vært utfordrende å få god representasjon i alle de sju slaktkategoriene. Det er krevende å få mange nok slakt i de laveste klassene, men vi jobber systematisk med dette nå før det nye systemet blir obligatorisk. Likningen vil oppdateres jevnlig etter hvert som vi får inn mer data både før og etter at systemet er innført, slik som på de andre dyreslagene. Men vi ser at resultatene allerede er gode nok til at den nye klassifiseringsmetoden kan innføres som standard, avslutter Røe.