Lungebetennelse

Forandringer på lunge som er større enn en 5-krone registreres som lungebetennelse på slakteriet.

Generelt er en av hovedårsakene til luftveisinfeksjoner hos gris forårsaket av smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP).

Betennelse hjerte eller bryst

På slakteriet registreres forandringer som er større enn en knyttneve på hjertesekk og brysthinne under denne kategorien.

En typisk årsak til slike forandringer kan være smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP).

Kort hale

Haler med en lengde på maks 15 cm og hvor tuppen er dekket av intakt hud, regnes som kort hale/avhelet halesår.

Bakgrunn for disse tilfellene kan være medfødt eller forekomme på grunn av sår eller skader.

Spolorm

Spolorm hos gris kan blant annet vise seg som knuter i leveren.

Spolorm er en parasitt som blant annet kan føre til redusert tilvekst hos grisen.

Parasitten har en livssyklus som påvirker grisen på ulike måter. Egg skilles ut gjennom avføring fra smittede griser. Larvene klekkes i grisens tarm etter at egga har kommet inn i grisen gjennom munnen. Deretter trenger larvene gjennom tarmveggen og fraktes via blod til lever og lunger. Larvenes vandring i leveren er årsak til spolormsanmerkninger på slakteriet.
I lungene endrer larvene seg noe før de kommer inn i luftveiene og hostes opp av grisen. Grisen svelger dem så på nytt og voksne spolorm utvikles i tynntarmen.

Spolormegg er svært hardføre og kan overleve årevis i miljøet. Et forebyggende arbeid med gode rutiner rundt renhold og hygiene, samt gode rutiner for behandling ved behov er viktig for å redusere forekomst av spolorm.

Bogsår

På slakteriet regnes en bog med skadet hud, hevelser og blødninger som bogsår.

Bogsår oppstår som en trykkskade i huden over en beinutvekst på skulderbladet, og årsaken til det kan være variert. Hold på grisen, underlag, avl og anatomi kan ha betydning for utvikling av bogsår.

Dyr med alvorlige åpne sår skal ikke transporteres.

Byller

Byller regnes som avgrensede hulrom med puss.

Byller hos slaktegris er stort sett forårsaket av bakterier. Dette kan eksempelvis være på grunn av ubehandlede halesår hvor bakteriene spres til andre deler av kroppen og lager byller.

En byll på hale regnes som et halesår.

Åpent halesår

På slakteriet blir alle åpne halesår og nekrotiske haler regnet som åpent halesår.

Utbrudd av halesår kan forekomme, men ved generelt høy USR for åpent halesår bør man vurdere situasjonen i besetningen. Det kan være stor variasjon i årsaken til åpent halesår. Noen eksempler kan være mangler i miljøet, mangel på ressurser, rasesammensetning eller endringer/forstyrrelser som f.eks. temperaturforandringer, gruppesammensetninger, byggearbeid etc.

Gris med betente halesår (tykk, rød, hoven hale) skal ikke transporteres.

Leddbetennelse

På slaktelinja ser Mattilsynet etter forstørrede ledd og/eller forstørrede lymfeknuter på grisen. De ser også etter økt væskeinnhold i leddet og/eller fortykket leddkapsel.

Leddbetennelser hos slaktegris kan eksempel være forårsaket av rødsjuke. Rødsjukebakterien er en bakterie som fraktes via blod til ledd og kan føre til kroniske leddbetennelser. Rødsjuke hos gris trenger ikke nødvendigvis føre til de klassiske hudforandringene, men eksempelvis vises kun som en økning i anmerkningene for leddbetennelser.

Enkelte leddforandringer kan skyldes skader, men dette har gjerne liten betydning for statistikken.

Hva gjelder ved reiser til og fra utlandet?

Svar 10. desember 2021: Per 9. desember fraråder UD reiser som ikke er strengt nødvendig til Sør-Afrika, Namibia, Zimbabwe, Botswana, Mosambik, Lesotho, Eswatini og Malawi.
 
denne siden på helsenorge.no finner du beskrevet siste oppdaterte regler for:

  • Hvilken farge har landet du reiser fra? 
  • Hva gjelder for deg? 
  • Om koronasertifikat og reise 
  • Hvem får reise til Norge? 
  • Regler ved innreise til Norge 
  • Reisekarantene 
  • Omikron – Reiseregler  
  • Råd før reiser til utlandet

Når du reiser til Norge, må du som hovedregel:

  • Ha en attest på negativ test før ankomst til Norge.
  • Fylle ut registreringsskjema for innreisende før du reiser. 
  • Teste deg når du ankommer Norge. 
  • Gå i karantene i 10 døgn etter ankomst til Norge. 

Gå til registreringsskjema for innreisende her. (Det er mulig å endre språk)

Reisende fra røde, mørkerøde land og områder, samt land og områder utenfor EØS, Sveits og Storbritannia skal som hovedregel i reisekarantene i 10 døgn fra den dagen de kommer til Norge. Kravet har unntak
.

Hvor finner jeg nasjonale råd og regler?

Svar 10. desember 2021: På denne undersiden på regjeringen.no finner du oppdatert informasjon om råd og regler for private hjem og sosial kontakt, ankomst Norge, munnbindkrav på offentlige steder, arrangement innendørs og utendørs mm.

Det som skrives om «arbeidsplasser» på denne siden er:  

  • Anbefaling om 1 meters avstand, bruk av munnbind om ikke mulig å holde avstand. 
  • Arbeidsgiver skal legge til rette for at ansatte jobber hjemmefra når det er praktisk mulig og ikke til hinder for viktig og nødvendig virksomhet på arbeidsplassen, blant annet virksomhet for å ivareta barn og sårbare grupper. 

Anbefaling om fleksibel arbeidstid der det ikke er mulig å ha hjemmekontor.

Hvor ligger oppdatert informasjon om karantene og isolasjon?

Svar 10. desember 2021: Det kan komme strengere regler for karantene for nærkontakter til smittede. Per i dag er det krav om karantene for nærkontakter hvis det er snakk om omikronsmitte. KLF anbefaler derfor bedriftene å vurdere skjerpede smitteverntiltak slik som tidligere i pandemien. Målet er å begrense konsekvensen ved et smittetilfelle med omikronvarianten i bedriften.

Vi oppfordrer dere derfor til å følge nøye med på denne siden på helsenorge.no.

Her finner du de sist oppdaterte regler for:

  • Smittekarantene for nærkontakter  
  • Testing for øvrige nærkontakter  
  • Isolasjon 
  • Omikron – testing, smittekarantene og isolasjon 
  • Reisekarantene

Hvor skal karantenen gjennomføres?

Svar 22. februar 2021: Regjeringen jobber nå med en endring i hvor karantenen skal gjennomføres, men disse reglene er ikke klare ennå. Regjeringen har sagt at de ønsker at hovedregelen skal være at karantenen gjennomføres på det stedet man kommer inn i landet.

Hva betyr det at næringskritisk personell kan få komme inn i Norge?

Svar 22. februar 2021: Formuleringen “næringskritisk personell” er bare relevant for de bransjene som ikke er definert som “samfunnskritiske”. Det betyr at hvis en kjøtt/eggbedrift behøver å få inn personell for å reparere teknisk utstyr som er nødvendig for driften, regnes dette fortsatt som samfunnskritisk, ikke næringskritisk.

Reglene for næringskritisk personell er strengere enn reglene for samfunnskritiske personell, og man må søke via Altinn for å få inn strengt nødvendig personell som behøves for å opprettholde aktiviteten i norske bedrifter.

Hvem har en kritisk samfunnsfunksjon?

Svar 14. desember 2021: Matproduksjon, herunder kjøtt/eggbransjen, regnes som samfunnskritisk, men det betyr ikke at alle ansatte i en bedrift automatisk kan regnes som å ha en kritisk samfunnsfunksjon.

En liste over kritiske samfunnsfunksjoner ligger hos regjeringen. Per i dag (14.12.2021) er KLF sine medlemsbedrifter definert under Forsyningssikkerhet og Matforsyning. Dette omfatter alle produsenter, importører, grossister og butikker. Det betyr at personell i kjøttbransjen som er nødvendige for å opprettholde drift, regnes som å ha en kritisk samfunnsfunksjon.

Det er den enkelte bedrift som må gjøre vurderingen av hvem som innehar en kritisk samfunnsfunksjon i virksomheten.

Hva gjør du hvis smitte i bedriften blir oppdaget?

Svar 6. januar 2021:Hvis en ansatt varsler om smitte er det viktig å ta umiddelbart kontakt med kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen er interessert i å beregne smittetidspunkt og får en oversikt over nærkontakter i beregnet smitteperioden. Her er det utrolig viktig at bedriftene har gode rutiner og kontroll på ansatte, arbeidssteder og arbeidstider. Bedriften skal umiddelbart kartlegge hvilke personer smittet ansatt var i nærkontakt med, dersom ansatt var på jobb i smitteperioden. Ansatte som har vært i nærkontakt med den smittede i den aktuelle tidsperioden, vil umiddelbart settes i karantene. Kommuneoverlegen trenger da liste over alle berørte for planlegging av testing / smittesporing osv. 

Det er imidlertid det offentlige helsevesenet med kommunelege/ smittevernlege som har ansvar for det totale smittevernet i kommunene. Herunder også hvordan undersøkelse og oppfølging skal skje – inkludert prøvetaking, smitteoppsporing, isolering mv. Husk at alle bedrifter skal har en oppdatert beredskapsplan. Arbeidstilsynet har varslet om at de skal kontrollere smittevern i alle tilsyn. 

Kan utenlandsk servicepersonell og annet kritisk personell fortsatt unntas 10 dagers karantene?

Svar 6. januar 2021:Ja, de kan unntas fra karantenekravet i arbeidstiden hvis de skal gjøre en jobb som er nødvendig for å kunne opprettholde produksjonen i anlegget. De må fremvise en negativ koronatest for å komme inn i Norge som beskrevet før. De bør testes ved ankomst til Norge og må selvfølgelig være i karantene på fritiden. De må også ha med seg dokumentasjon på arbeidsforholdet og adressen hvor de vil være i karantene.  

Er det noen land nå hvor man kan få unntak på karantene og test reglene?

Svar 6. januar 2021:Det er per 6. januar kun reisende fra Grønland og «Itä-Savo Hospital District,South/North Savo» i Finland som ikke behøver å være i karantene i 10 dager, vise fram negativ test for covid-19  ved ankomst til Norge eller teste seg for covid-19 senest 24 timer etter ankomst i Norge. For alle andre land og områder er 10 dagers karantene og negativ test for covid-19 før og ved innreise hovedregelen. Hvis man kommer fra Grønland, Færøyene, Island, Irland eller enkelte områder i Finland, kan man begynne å jobbe i Norge etter én negativ koronatest etter ankomst. Deretter må man testes hver tredje dag i hele karanteneperioden for å kunne fortsette å jobbe.  

Har krav til karantenestedet forandret seg? 

Svar 6. januar 2021:Nei. Personer som skal i karantene etter innreise til Norge, skal oppholde seg på karantenehotell. Dette gjelder ikke for personer bosatt i, eller som eier bolig i Norge, eller hvis arbeidsgiver / man selv sørger for egnet oppholdssted. Oppholdsstedet må ha enerom med TV og internett, eget bad og eget kjøkken eller matservering.