Samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen har et forbedringspotensial, men det hersker ingen direkte fryktkultur i relasjonen mellom leverandører og de tre store kjedene i dagligvarehandelen. Men på flere områder er relasjonene problematiske.

Av Per A. Sleipnes

Det er konklusjonen i en undersøkelse som Dagligvaretilsynet har gjort. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Kantar Public og utvalget omfattet 308 personer som selv har deltatt i forhandlinger. Av disse var 67 fra kjedesiden.

God oppslutning

– Oppslutningen fra dagligvarekjedene og de største leverandørene var god, selv om vi hadde håpet på et enda bedre og bredere utvalg. Vi forventer at både leverandører og kjeder studerer resultatene som kommer frem i undersøkelsen, og at de iverksetter tiltak for at samarbeidet blir enda bedre i fremtiden, sier direktør i Dagligvaretilsynet, Tor Erik Engebretsen.

NorgesGruppen best ut

Selv om noen leverandører mener kjeden har utsatt dem for handlinger som har fremkalt frykt avdekker ikke resultatene en typisk fryktkultur, men undersøkelsen konkluderte med at alle aktørene har forbedringspotensial når det handler om relasjoner og samarbeid. I så måte kom for øvrig NorgesGruppen best ut

– Det er for øvrig overraskende at mange rapporter at de ikke har skriftlige avtaler, hvilket er et krav ifølge loven. Undersøkelsen bør bidra til diskusjon og forbedring og dette vil Dagligvaretilsynet følge opp, understreker Engebretsen.

Forbedringspotensial

Både leverandører og kjeder opplever at de ikke får alle relevante opplysninger før avtaleinngåelse. Flere aktører mener også at forhandlingene ikke er så åpne som de bør være. Der er dessuten et stort rom for at samarbeidet kan bli bedre og forhandlingene mer effektive.

– Resultatene av undersøkelsen viser at samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen har et klart forbedringspotensial. Regjeringen vil fortsette å prioritere arbeidet med å bedre forholdene i dagligvarebransjen høyt, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en kommentar.

Kan bli årlige undersøkelser

Det var i slutten av oktober at direktør i Dagligvaretilsynet, Tor Erik Engebretsen, la fram hovedresultatene av undersøkelsen. Fullstendig rapport blir klar månedsskiftet november-desember. Engebretsen opplyser at Dagligvaretilsynet planlegger å gjennomføre tilsvarende undersøkelser årlig for å følge med på hvordan samarbeidsklimaet utvikler seg.

Dagligvarekjedene er mer positive til samarbeidet enn det leverandørene er, mens leverandørene mener det er klare forskjeller mellom de ulike kjedene. Samlet sett kommer altså NorgesGruppen best ut i kartleggingen.

Smårusk i maskineriet?

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslås det å styrke Dagligvaretilsynet med tre millioner kroner. Regjeringen har også varslet en rekke andre tiltak overfor dagligvaremarkedet knyttet til blant annet forskjeller i innkjøpspriser og en utredning av kjedenes egne merkevarer (EMV).

– Hva var den utløsende årsak til at dere satte i gang denne kartleggingen?

– Vi ønsket et best mulig faktagrunnlag for vårt videre arbeid, slik at vi kan jobbe enda mer målrettet. Etter hva vi kjenner til har det heller ikke vært gjennomført en like omfattende undersøkelse tidligere! Dessuten ønsket vi å «måle» det som er relevant i forhold til lov om god handelsskikk – både fra leverandør- og kjedesiden, avslutter Tor Erik Engebretsen.

Fakta om Dagligvaretilsynet

Dagligvaretilsynet skal håndheve lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Tilsynet ble opprettet 1. januar 2021, og har kontor i Porsgrunn.

Dagligvaretilsynet skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen.