Gode spredeforhold

– Riktig fordelt gjødsling mellom slåttene, med riktig mengde til riktig tid, er nøkkelen for god gjødselbruk. Det er viktig å få husdyrgjødsla ut tidlig på våren, samt tidlig rett etter slått utover i sesongen. Gode spredeforhold er ved lave temperaturer og høy luftfuktighet. Vanntilsetning i kunstgjødsla vil redusere nitrogentapet, men ekstra vann utover behovet lønner seg bare når transportavstanden er kort, og også ved bruk av slepeslange. Andre miljøvennlige spredemetoder av husdyrgjødsel som nedlegger og stripespreder kan også være aktuelt, samt rask nedmolding i gjenlegg – og det gis miljøtilskudd til dette. Helt sentralt er det også for bonden å vite næringsinnholdet i husdyrgjødsla, og alle bør ha en analyse for å få rett gjødsling. En sjekk på om gjødslinga er riktig får man dersom man tar mineralanalyse på fôret, påpeker Lysestøl.

Del opp gjødslingen

Det er på våren at bruken av husdyrgjødsel er mest lønnsom, og en bør prioritere en så stor mengde husdyrgjødsel at en dekker gressets behov for kalium og fosfor. Dårlig utnyttelse av husdyrgjødsel kan f.eks. være etter andre slått, særlig der potensialet for tredje slått er dårlig, men ikke minst nedmolding av husdyrgjødsel på høsten. Mye av nitrogenet, men også en del av kaliumet vil tapes over vinteren, og særlig i bare vintre med en del nedbør.

– Når det gjelder mineralgjødsel kan det spares på å ha god og eksakt gjødselspredning, og gjerne med veieceller, seksjonskontroll og kantspreder. Ellers kan mye vinnes ved å fordele gjødsla mer ut fra avlingspotensial på de enkelte jordene. En vanlig feil er at gode jorder får for lite gjødsel, mens dårlige får for mye. Det kan også være aktuelt å dele opp gjødslinga til en slått for å unngå tap grunnet utvasking, for eksempel på organisk jord og på skarp sandjord. Særlig aktuelt kan dette være for arealer som ikke får husdyrgjødsel, understreker han.

Vurder rimelige gjødseltyper

Lysestøl peker på at det ikke er uvanlig at gjødslinga til andreslåtten kommer svært seint etter førsteslått. Dette kan det være gode grunner til, blant annet spiller tida til bonden inn. Men gjødselbehovet går ned betydelig om man velger å gjødsle f.eks. tre uker etter førsteslåtten. Er man seint ute med mineralgjødsla, bør altså gjødselmengden ned fordi en da ikke lenger har mulighet til full avling.

– I enkelte områder kan man vurdere rimeligere gjødseltyper for å spare kostnader. For eksempel å bruke 22-2-12 istedenfor 18-3-15 på eng uten husdyrgjødsel på våren. Hva som er fornuftig handler mye om jordas næringsstatus og ikke minst om hvor store avlinger en tar. Jo større avlinger en tar, dess viktigere er det å dekke vekstens behov av alle næringsstoff. Ved lavere avlinger kan jordas bidrag kompensere litt for manglende næringstilførsel. Det er også lurt å kjøpe inn gjødsla når det er rimeligst. Oftest er dette på høsten, men nå som prisene er høye, er det ekstra viktig å følge med på gode tilbud, sier Lysestøl.

Kalk?

– Hva med kalk, dette er vel noe de fleste bønder sverger til?

– Ja, kalking er nok det tiltaket som flest bønder vil kunne ty til for å bedre grovfôrøkonomien. Økt kalking vil kunne gi grunnlag for høyere avlinger, men en kan også tenke seg at en kan ved kalking redusere gjødsling og opprettholde avlingene. Det er svært dårlig økonomi med høy gjødsling på areal med lav pH, da mye av næringa da ikke er plantetilgjengelig. I en slik situasjon vil det være fornuftig med overflatekalking, gjerne i flere omganger med 3–400 kg kalk ved hver tildeling, avhengig av kalktype og tidspunkt for kalking. Gjenlegg uten kalking er svært dårlig butikk der pH er lav. Alternativt må en kutte i gjødsling, framfor å kutte i kalking, oppsummerer Svein Lysestøl.

Kløver i eng

– Kløver i eng og beite kan for mange være aktuelt i driftsopplegg med lavere gjødsling. Hva tenker du rundt det?

– Høye gjødslingsnivå og plantevern står ofte i kontrast til å beholde kløveren. Men en kan tenke seg å i større grad satse på naturens egen nitrogenfiksering for å redusere gjødselkostnadene. I gjenlegg kan en tenke seg redusert gjødslingsbehov ved bruk av erter, sjøl om erter er dyrt. Ei kløvereng med >30 prosent kløver kan fiksere 10–20 kg N/daa. Dette gir en betydelig reduksjon av behov for mineralgjødsel.

Intensivering av grovfôrdyrkinga

Lysestøl er overbevist om at mange kan tjene store penger på å intensivere dyrkinga på areal med kort transportavstand og tilsvarende redusere eller kutte ut areal med lang transportvei.

– Det er en utbredt misforståelse at det er god økonomi i å drive ekstensivt. Arealtilskudd veier ikke opp for kostnadene ved ekstensiv drift, og særlig dårlig økonomi blir det med store transportavstander. I noen grad kan det være nødvendig med slik areal for å ha tilstrekkelig spredeareal, men ofte kan det lønne seg mer å selge gjødsel til en nabo, framfor å pådra seg dyre håndteringskostnader.

Drenering viktig

Drenering er gjerne et tiltak en tenker seg i samband med intensivering av grovfôrdyrkinga. Mangelfull drenering vil kunne gi jordpakking og denitrifikasjon, som i praksis innebærer at en må ha en høy tilførsel av næring for å opprettholde moderate/dårlige avlinger. Drenering vil kunne gi et redusert gjødselbehov. Det er kostbart å drenere, men det er ofte ei nødvendig investering for opprettholdelse av produksjonsgrunnlaget på sikt. I tillegg er lystgass et klimaproblem.

– Bønder som ikke har tilgang til gjødsel, eller som har ledig spredeareal vil kunne tjene på å få husdyrgjødsel, selvsagt avhengig av pris. Når prisen på mineralgjødsel stiger vil det fort være enda mer interessant å kjøpe organisk gjødsel. Kyllinggjødsel vil være svært aktuelt både i beiter og gjenlegg, men også i eng der en har godt nok spredeutstyr. Til gjengjeld vil det i tillegg være aktuelt med biorest, slamkompost og biokompost, avslutter rådgiver Svein Lysestøl i Norsk Landbruksrådgivning Agder.