Tiden er inne for bygging av gjødsellagre

Tiden er inne for bygging av gjødsellagre – Riktig bruk av gjødsel og utvidelse av lagerkapasiteten for naturgjødsel på gården, vil være en god investering både i forhold til økonomi,… Les mer

Tiden er inne for bygging av gjødsellagre

– Riktig bruk av gjødsel og utvidelse av lagerkapasiteten for naturgjødsel på gården, vil være en god investering både i forhold til økonomi, agronomi, miljøet og ikke minst klimaet.

Per A. Sleipnes

Anfinn Rosnes sitt hovedpoeng er at husdyrgjødsla er en ressurs som i for liten grad blir utnyttet optimalt.

Det sier assisterende landbruksdirektør hos fylkesmannen i Rogaland, Anfinn Rosnes. Han er bekymret over at mye nyttig gjødsel rundt om på mange gårder går til spille eller rett og slett blir dumpet. Dette er sløsing med viktige naturressurser, mener Rosnes.

Vått vær

Min oppfordring til bønder både i midt fylke og i landet for øvrig, er å øke lagerkapasiteten for husdyrgjødsel på gården. Her på Vestlandet har været den siste tiden vært av det våte slaget og det aktualiserer ytterligere bygging av lager for gjødsel. Med dårlig vær, det vil si mye regn, reduseres også muligheten for å komme ut på jordet med gjødsel. Da er det viktig at lagerkapasiteten er på plass, poengterer Rosnes.

I dialog

– Hva skjer når gjødsellageret ikke strekker til gjennom vinteren?

– Næringen, forvaltningen og rådgivningstjenesten er i dialog om hvordan vi skal håndtere den akutte utfordringen når mange bønder ikke har lagerkapasitet over vinteren. Samarbeid mellom bøndene om lagring er i den sammenhengen viktig, med det løser dessverre ikke hele problemet. Det å spre naturgjødsel i områder med begrenset eller liten fare for forurensning av vassdrag er derfor et alternativ som blir drøftet. Et slikt tiltak er langt på vei synonymt med å kvitte seg med viktige ressurser, påpeker Anfinn Rosnes.

Mer gjødsel pr. ku

Han vil være forsiktig med å kritisere næringen for å ha undervurdert den utfordringen vi her står overfor, men han slår fast at vi over tid i deler av Rogaland, har hatt en økning i tallet på dyr – uten tilstrekkelig kapasitetsøkning i gjødsellagrene.

– Det er slik at gjødselvolumet fra en «moderne» ku er langt større enn de volum som ble lagt til grunn da mange av dagens gjødsellagre ble bygd. Vi har nok hatt minst 50 prosent økning i volumet pr. kuenhet, mens byggenormen i dag er den samme som den var for 20 år siden. I tillegg kommer dette med økte nedbørsmengder som øker volumet i kommunen.

Unødvendige gjødselkjøp

Anfinn Rosnes sitt hovedpoeng er at husdyrgjødsla er en ressurs som i for liten grad blir utnyttet optimalt.

– Jeg vil hevde at det i dag blir bruk for mye penger til det jeg vil kalle unødvendig innkjøp av kunstgjødsel. Det å kunne bruke husdyrgjødsla optimalt er ikke bare viktig for plantevekst og miljøet, men også for økonomien. Særlig gjelder det i områder ved særlig utsatte vassdrag der vi i Rogaland har en ordning der bonden kan få tilskudd fra Innovasjon Norge i forbindelse med bygging av gjødsellager.

5000 kroner å spare

– Har du et regnestykke som viser at det er økonomisk fornuftig å bruke gjødsel fra egen gård framfor innkjøpt kunstgjødsel?

– Jeg har et realistisk eksempel fra Norsk landbruksrådgivning som viser at det er mulig å spare 30?000 kroner på kunstgjødsel ved mer optimal bruk av 1000 kubikkmeter husdyrgjødsel. Da er det meste av gjødsla spredd om våren og etter første slått. Et enkelt lager som rommer 1000 kubikkmeter vil trolig koste rundt 400?000 kroner å bygge, inkludert noe egeninnsats. Årlige kostnader til avskriving og vedlikehold kan beløpe seg til 15?000 kroner. Og om vi regner rente på 3,5 prosent av 400?000 kroner, blir dette ca. 10?000 kroner. Det kan også beregnes skattegevinst knyttet til rentekostnad og avskriving. Med basis i dette enkle og optimistiske regnestykket, er det altså rundt 5000 kroner å spare pr. år på å bygge gjødsellageret uten investeringsstøtte, konkluderer Anfinn Rosnes.

Mindre kjøreskader

I tillegg til den økonomiske gevinsten, får bonden også redusert risiko for kjøreskader på jorda, noe som bidrar til reduserte kostnader til jordarbeid og grøfting. Bonden får også bedre kvalitet på avlingene. Og ikke minst: bedre kontroll på bruken av egen eller leid maskinpark.

Samtidig blir det mindre risiko for forurensning fordi den enkelte gårdbruker har bedre kontroll på spredetiden. Det vil være verdifullt for hele næringen – også i forhold til omdømmet, fastslår assisterende landbruksdirektør i Rogaland, Anfinn Rosnes til Kjøtt & Eggprodusenten.

Hva bringer ny forskrift?

Gjødselvareforskriften har lenge vært under revisjon og etter planen skal ny forskrift om organisk gjødsel legges fram nå på nyåret. Det er noe uklart hvilke endringer som kommer i den nye forskriften, men det er forventet at det settes strengere krav til bl.a. lagerkapasitet.

Siste saker