Av Lene Westgaard-Halle, Stortingsrepresentant (H)
Både landbruks- og dagligvarepolitikken setter ofte bønder opp mot forbrukere. Inntekter for dem som driver i næringen mot priser for dem som handler i butikken. Må det være sånn?
Bærekraftig og lønnsomt landbruk over hele landet er viktig for matproduksjon, beredskap, bosetting, bevaring av kulturlandskapet og lavere utslipp av klimagasser.
Dessverre dreier ofte norsk landbrukspolitisk debatt seg mest om de statlige overføringene. Den siste ukes debatt om jordbruksoppgjøret er intet unntak. Likevel er det jo markedsinntektene som er den viktigste inntektskilden for landbruket, faktisk 2/3.
Potensialet for økt verdiskaping basert på jordbruksressursene, er stort. Det må vi utnytte bedre. Det enkle, og dessverre litt for vanlige svaret er «øk matvareprisene». Utfordringene med det er åpenbare, og medfører at handelslekkasjen øker. For selv om enkelte norske matvarer er billige når man holder dem opp mot det generelle kostnadsnivået i Norge, er de dyre sammenlignet med de fleste andre land, også våre naboland, Sverige, Danmark og Finland. Utfordringen både for norsk landbruk, næringsmiddelindustrien og dagligvarebransjen er dermed å skape større inntekter for bonden og sikre norsk næringsmiddelindustri uten å drive forbrukerne ut på grensehandel.
– Potensialet for økt verdiskaping basert på jordbruksressursene, er stort.
Lene Westgaard-Halle, Høyre
Dersom matvareprisene ikke skal økes, men bøndenes inntekter skal øke – som jo er noe vi ønsker – er det heldigvis mange gode grep som kan tas. Norsk landbruk er i all hovedsak små bedrifter spredd over hele landet. De har stor regional betydning for verdiskaping, sysselsetting og for stolthet knyttet til lokale produkter. Lokal matproduksjon er en del av kulturarven og er viktig som tradisjonsbærer. De siste årene har det vokst frem en rekke offensive, markedsorienterte aktører. Næringsmiddelindustrien glemmes likevel ofte når vi snakker om arbeidsplasser og matproduksjon over hele landet.
Derfor er jeg ekstra takknemlig for å ha fått lov til å besøke flere av medlemmene i KLF det siste året, spesielt morsomt er det med aktører som Jæder i Rogaland med dyktige Guro i spissen, som blant mye annet spennende også investerer i teknologi som kutter utslipp. Eller Dava Foods i min egen hjemkommune Larvik, som har lært meg, og forhåpentligvis mange andre, at egg på flaske er en mye bedre ide enn man først tror.
Utfordringen for landbruk, næringsmiddelindustri og politikere nå er å sørge for at forbrukerne også i en fremtid der grensene er åpne fortsetter kjøpe norsk – ikke fordi de må, men fordi de vil. Derfor må vi sikre godt utvalg til den norske kunden, til riktig pris, gjerne gjennom bruk av moderne teknologi. Får vi til det, er det vinn-vinn: mer penger til bonden, og bedre mat på bordet i de tusen hjem.
