– MatPrat er bondens markedsføringsverktøy

Dagens Næringsliv (DN) stiller på lederplass spørsmål ved opplysningskontorene i norsk landbrukspolitikk. Spesielt opplysningskontoret for kjøtt og egg, Matprat, trekkes frem med begrunnelse i helse og klima.

Avisa velger å se på opplysningskontorenes arbeid som ren markedsføring av kjøtt. De tar feil. Matprat er bondens verktøy og skal blant annet bidra til å skape balanse i kjøttmarkedet og gi bonden en forutsigbar stabil inntekt. Dette gjør MatPrat ved å fremme dyreslag eller deler av dyret forbrukeren i perioder velger bort.

Matprat utfører også en rekke samfunnsorienterte og langtidsvirkende oppgaver ut mot forbrukerne. Vi snakker om arbeid knyttet til bærekraft, kosthold/helse, dyrevelferd, omdømme, etikk og miljø, slik at forbrukerne kan ta opplyste valg.

«– Matprat er bondens verktøy og skal blant annet bidra til å skape balanse i kjøttmarkedet og gi bonden en forutsigbar stabil inntekt.»

Selv om DN er uenige i det, er markedsreguleringen i landbruket politisk bestemt. Opplysningskontorene som DN ønsker fjernet er operative verktøy for markedsreguleringen.

Gitt at vi skal ha markedsregulering i Norge, har MatPrat en viktig funksjon. For hele dyret skal spises og det norske systemet er skrudd sammen slik at om alle spiser svineribbe til jul, og lagrene for norsk ribbe går tomt, så kuttes tollen for utenlandsk ribbe. Grunnen er at forbrukerne skal få julemiddagen, men i dette tilfellet sannsynligvis importert fra Tyskland. Problemet er at de mindre etterspurte delene av norsk svinekjøtt fortsatt ligger på lager. Det er et poeng å få forbrukerne til å spise hele dyret, ikke bare ribbe, før vi eventuelt må importere. Matprat er et verktøy for å få det til.

Import av enkelte stykningsdeler som ribbe, når det er overskudd av indrefilet og andre deler av grisen, er ulønnsomt både for bonden og næringen. Er det derimot for lite gris generelt, vil importen gi verdiskapning for industri og handel, og potensiale for å øke produksjon for bonden.

Det produseres for lite norsk storfekjøtt, og bøndene legger derfor føringer for opplysningskontoret for kjøtt og egg. Om DN går inn på matprat.no, vil de se at det ikke er biffer eller svineribbe som løftes frem, men dyr og stykningsdeler det er for mye av i Norge. Denne måneden er det enkelte stykningsdeler av lammekjøtt, egg og reinkjøtt som løftes, av den enkle grunn at det er for mye norsk lam og egg på lager, og at man ønsker at nordmenn skal velge mer reinsdyrkjøtt.

Et jevnt og sterkt trykk på generisk markedsføring er avgjørende for norsk produksjon av egg og kjøtt. Det opprettholder forbruk, styrker omdømme og legger til rette for økt verdiskaping for den norske bonden. Dette underbygges av Magne Supphellen, dr.oecon ved Norges Handelshøyskole som i høst har gjort en gjennomgang av internasjonal forskningslitteratur på effekter av generisk markedsføring av matprodukter. Spørsmålet har vært om generisk matreklame virker. Konklusjonen er at de aller fleste generiske markedsføringskampanjene for kjøtt- og jordbruksprodukter som har vært gjenstand for effektmålinger er lønnsomme for bøndene, til dels svært lønnsomme.