For å være aktører i denne sektoren av næringslivet kreves det betydelig kapital, langsiktighet og vilje til å akseptere at marginene er små. Det er få, men noen, som blir mer enn normalt rike i vår sektor. De fleste eierne er opptatt av at den daglige driften skal gå i hop, ha en moderat årlig avkastning, og mindre opptatt av at selskapet skal ha en høy potensiell salgsverdi.
For den private del av kjøtt- og fjørfebransjen er det i tillegg helt sentralt at rammevilkårene er like for alle bedriftene, uavhengig av hvilken eierform eierne av selskapet ønsker å velge.
I Norge har flere av landbrukssamvirkene blitt tillagt ulike oppgaver og rolle av det offentlig som medvirker til at konkurranseforholdene mellom aktørene ikke er så likeverdig som de burde vært. For KLF er arbeidet med å sikre konkurranselikhet nærmest en livsgjerning og noe som organisasjonen arbeider for hver dag. At Nortura og KLF i felleskap har et felles forslag på bordet i så måte er gledelig; men foreløpig har ikke flertallet på Stortinget skjønt hvor godt forslaget er.
Valgkampen 2017 er i gang. Litt forslitt kan vi si at stortingspolitikere kommer og går, men kjøtt- og fjørfebransjens består. Som intresseorganisasjon som skal ivareta medlemmenes interesser under ulike politiske regimer, er det en forutsetning at vi som organisasjonen er partipolitisk nøytral. Vi skal kunne snakke med alle partier og partirepresentanter uten at det skal kunne stilles spørsmål ved vår integritet som partipolitisk uavhengig.
Ingen partier får en krone fra KLF!
KLF arbeider for gjennomslag viktige bransjesaker og vi støtter disse partiene – på sak – når vi er enige. Politikere og partier som ønsker vår verbale støtte på saker, må leverer politikk som imøtekommer vårt evinnelige mas om gode, forutsigbare og stabile rammebetingelser som er konkurransenøytrale!
Et kjennemerke ved KLF er at vi sier og mener det samme i næringspolitiske spørsmål om det er valgår eller ikke, om det er rødt eller blått i regjeringskorridorene. Vi har verken sosiale bånd eller pengesekker som gjør at vi kan «kreve» å få gjennomslag for vårt synspunkt – vi må stole på argumentasjonen, samholdet i kjøtt- og fjørfebransjen og troen på at fornuften vinner til slutt.
Ved utgangen av denne stortingsperioden har et flertall på Stortinget valgt å overse det viktigste forslaget på årtier for å bedre konkurransenøytraliteten i kjøtt- og fjørfebransjen. Regjeringen, med Venstres støtte, har ikke ønsket å vedta forslaget om et Markedsråd, men i stedet valgt å starte prosessen med styrt avvikling at Matprat.
Å tydeligere overse behovet for like konkurransevilkår i en næring er det vanskelig å finne. Spesielt fordi løsningen vil være fordelaktig både for forbruker og for de som betaler for markedsregulering.
Men det er fortsatt tid før valget å si «ja takk» til Markedsråd og Matprat for partier som ikke har gjort det enda.
