Prosjekt skal kartlegge gener for dobbelmuskulatur hos storfe
Det har lenge vært enighet i husdyrnæringen i Norge om ikke å benytte raser med såkalt dobbelmuskulatur. Likevel finnes det dyr som er bærere av slike genvarianter.
Belgisk blå
Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons
Næringen har nå satt i gang et prosjekt for å kartlegge omfanget hos storfe og vil etablere systemer for å avdekke disse genvariantene på slakteriene.
På 1990-tallet hadde bilder av Belgisk blå en avskrekkende effekt både på norske bønder og forbrukere. Likevel er det registrert en økende interesse for å importere sæd av dyr som er bærere av en type gener som finnes hos både Belgisk blå og noen andre raser. Disse genene kan importeres, og de kan krysses inn storfepopulasjonen slik at de ikke nødvendigvis er mulig å oppdage av den som kjøper kalv eller ved mottak til slakteri.
Økt kjøttfylde
Motivasjonen for å krysse inn disse genvariantene er at de gir økt kjøttfylde og gjør det mulig å oppnå høyere klassifiseringsresultater på slakt – noe som gir bonden en økonomisk gevinst.
Det har vært utbredt enighet i Norge om at dette ikke er en ønskelig retning å gå. Idet det oppstår utfordringer rundt dyrevelferd på grunn av muskelfylden, regner næringen med at også forbrukerne vil reagere negativt.
Norges Bondelag, Animalia, Geno, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Nortura, KLF og Tyr har jobbet sammen i en arbeidsgruppe for å diskutere hvordan dette kan håndteres.
Disruptive gener
Tyr har et formelt vedtak om en nullvisjon og gjennomfører allerede gentesting for disruptive gener i sitt avlsarbeid. Arbeidgruppa er også enige om en nullvisjon for de uønskede genvariantene og har vedtatt å gjennomføre et pilotprosjekt for å kartlegge omfanget av disruptive gener hos storfe i dagens populasjon. Det skal også etablere systemer som er tilpasset slakteriene for å avdekke uønsket genetikk. Pilotprosjektet ledes av Animalia. Målet er å ha systemer på plass for at slakteriene har mulighet til å innføre en lik håndtering av slakt med uønsket genetikk fra 2025.
