Storfebonde Lars Jørgen Myrås Røisgård i Revetal i Vestfold har valgt å melde inn hele sin besetning på 250 ammekyr til slakt hos Furuseth. Med 13 millioner kroner i gjeld, tar han ikke sjansen på å drive videre – om det ikke raskt kommer økonomisk støtte på bordet fra politiske myndigheter.
– Mitt økonomiske spillerom er borte! I fjor var jeg helt på felgen økonomisk og måtte få utsatt avdrag på grunn av den økonomiske situasjonen. Når vi vet at de økonomiske rammebetingelsene har endret seg ytterligere i negativ retning, sier det seg selv at jeg sliter nå, forteller Myrås Røisgård. Han kjøpte familiegården for fem år siden og den gang investerte han rundt 15 millioner kroner.
Han har bevist drevet gården i Revetal med en stor grad av egeninnsats og ikke benyttet innleid arbeidskraft. Dette til tross: Inntekter og kostnader står ikke i stil.
Mer korn
– I et fortvilet forsøk på å «berge stumpene» har jeg valgt å satse mer på korn. 300 mål med korn og produksjon av høy til hester. Dette er selvsagt ikke en bærekraftig løsning for min gård på lang sikt, men noe har jeg måttet foreta meg i en presset økonomisk situasjon. Nå håper jeg jordbruksoppgjøret kan bli en opptur. Men det holder ikke å kun få noen kroner mer via dette oppgjøret. Politikeren må reelt på banen og kompensere kraftig for gjødsel- og fôrpriser, understreker den unge og dyktige Vestfold-bonden.
Dårlige signaler
Også på slakterileddet er bekymringen stor akkurat nå. Det bekrefter Axel Dønnum Jensen hos Fatland Oslo
– Det er virkelig grunn til å være bekymret. Særlig storfebønder signaliserer overfor oss at de rett og slett vurderer å gi opp. For et slakteri som Fatland, som er avhengig av volum, er det kritisk om våre dyktige bønder gir opp, sier Axel Dønnum Jensen ved Fatland Oslo. Han innrømmer at han, sammen med mange av sine kollegaer i norsk slakteribransje, skjelver av skrekk for hva som kan komme.
Lav markedsdekning på storfe
En indikator han har merket seg er at Fatland-produsenter avbestiller kalver i unormalt stor skala.
– En forferdelig situasjon vi ser konturene av nå. Kombinasjonen høye gjødselpriser, dyrt kraftfôr og vanvittig høye strømpriser, er årsaken. Nå håper jeg norske bønder får uttelling i årets jordbruksoppgjør. Uten slik uttelling, er jeg redd den komplette krisen er faktum. Vi er allerede nå nede i en markedsdekning på 78 prosent på norsk storfe. Jeg tør ikke tenke på hva den prosenten vil ligge på om et par måneder om ikke bønder for en oppmuntring nå i forbindelse med jordbruksoppgjøret, påpeker Dønnum-Jensen.
– Tydelig signal må komme
Lederen for produsentrådgivingen i samme selskap, Harald Pedersen, forteller at de har fått mange signaler om bønder som akter å gi opp kjøttfeproduksjon i løpet av året dersom næringa ikke får et skikkelig økonomisk løft i jordbruksoppgjøret.
– Det er veldig mange som sier at de ikke vil la oksen gå med kyr og kviger på beite. Det er som en kornbonde som ikke gjødsler. Mange sier at de vil slippe dyrene på beite og ha de der til over telledatoen for å få utbetalt tilskudd i februar, og så slakte dyra. Det trengs nå et tydelig signal om bedring i økonomien. Hvis ikke er det mange som vil kutte ut, og særlig de som har kjøttfe som en sideproduksjon på gården, sier Harald Pedersen.
Uvanlig situasjon
Hos Furuseth AS på Dal har de merket at noe er på gang hos leverandørene. Daglig leder Harald Furuseth forteller at de for et par uker siden plutselig en fredag fikk flere innmeldinger av hele storfebesetninger til slakt.
– Det er uvanlige fordi innmeldingen er uten ørenummer, som er normal praksis. Men jeg har enda ikke snakket med den som har tatt mot innmeldingene og kan ikke si noe om hvorfor, sier Furuseth.
Ekstremt krevende
Også Nortura har merket at det er en aksjon på gang, men kjøttsamvirket vil overfor Norsk Landbruk ikke gå ut med tall på hvor mange som i stor skala har meldt inn dyr tilslakt av hensyn til prognoser og markedet.
– Jeg forstår frustrasjonene og representantskapet i Bondelaget viste klart at det er en ekstremt krevende situasjon å være bonde i for tida. Vi står i en tid der drømmen om å øke den norske matvareproduksjonen er ganske fjern, sier Kjell S. Rakkenes, som er konserndirektør strategi, rammevilkår og kommunikasjon i Nortura.
