Hvor er det sunne bondevettet blitt av i samfunnet og hvorfor må vi bønder hele tiden overbevise omverdenen om viktigheten av en norsk landbruksproduksjon som fungerer og som ikke er på defensiven?

Av Per A. Sleipnes

Det er ammeku-bonde Sigmund Sviland (39) i Vestfold som stiller disse svært betimelige spørsmålene. Han har de siste par årene fått en klart forverret økonomisk utvikling på gården i Ramnes i Vestfold. Det etter at prisen på storfekjøtt har blitt kraftig redusert, samtidig som innsatsproduktene han er avhengig av på gården har steget tilsvarende kraftig i pris.

Paradokset oppe i det hele er at antall timer han tilbringer i eller utenfor fjøset, har blitt langt flere. Med andre ord: arbeidsinnsatsen han som bonde legger ned i virksomheten er ikke synonym med det han sitter igjen med økonomisk.

Knappere marginer

– Klart det er til tider en frustrerende situasjon å være i, men når man har overtatt familiegården er det ikke så mange andre muligheter. Min måte å håndtere utfordringene med stadig knappere marginer, er å jobbe bredere. Det vil si å skaffe til veie inntekter via andre typer virksomheter enn primærvirksomheten på gården.

– Så i tillegg til drøyt 100 ammekyr av rasen Limousine, driver jeg med korn-, frø- og grasproduksjon. I tillegg bistår jeg andre kollegaer med ulike typer praktisk arbeid når det er påkrevet. Totalomsetningen for gården vil i år bli liggende på ca. 4,5 millioner kroner, tenker jeg, sier Sigmund Sviland.

Må roe ned

– Det betyr vel at det ikke rom for store sprell i investeringssammenheng når den økonomiske situasjonen er slik den er akkurat nå?

– Det er det definitivt ikke. For meg, og sikkert for mange av mine kollegaer, er det akkurat nå ikke tid for store satsinger av noe slag. Nå handler det å roe ned og «sitte stille i båten». Egentlig ganske frustrerende når man har mange kreative tanker om framtidig drift. Men virkeligheten er slik den er og da må jeg forholde meg til den.

Overtok i 2016

Sviland overtok Søndre Jare gård av sin far for sju år siden. Også da faren drev gården, dreide det seg om storfe. Men i tillegg noe svineproduksjon. Sigmund Sviland har derimot valgt å kun satse på ammekyr. Gården er på totalt ca. 500 mål og i tillegg leier han 113 mål i nærområdet. Ramnes-bonden har valgt å ha mordyrene på flere steder på gården og et tjuetalls Limousine-kuer har tilhold i et fjøs i skogen nær gården. Det er en fordel både med hensyn til sykdomsproblematikk og at det avlaster virksomheten på gården.

Hentet fra Sverige

– Hvorfor Limousine-rasen? Den er vel kjent for å være noe mer krevende med tanke på lynne, sammenlignet med andre ammeku-raser.

– Ja, det er riktig. Limousine-fe er ikke det jeg vil kalle «nybegynnerdyr». Du må som bonde være svært oppmerksom når du ferdes i nærheten av dyrene og det er riktig at dyrene til tider kan være en smule uberegnelige. All den stund disse dyrene er utstyrt med horn, må forsiktighetsnivået legges deretter. Men det er egentlig litt tilfeldig at det er denne rasen som er grunnlaget for driften av Søndre Jare gård. Min far hentet en besetning fra Sverige for mange år siden og med tanke på kjøttfylde er det en topp rase. Så det blir nok fransk for meg også i fortsettelsen, sier Sviland.

Kalveslakting

– Nå skal det i løpet av året slaktes 5 000 kalver her i landet for å forbygge store overskudd av storfe. Hva tenker du om dette tiltaket?

– Dette er et grep som trolig må til for å unngå at lagrene av storfekjøtt bygges videre opp. For oss som driver med ammekyr er det imidlertid et tveegget sverd, all den stund vi tar bort ungdyr som jo danner grunnlag for vår framtidige virksomhet. For meg er importen av storfekjøtt det mest problematiske. Den er etter min mening ødeleggende for norsk landbrukspolitikk som er tuftet på selvforsyning. Det som skjer i forbindelse med denne kalveslaktingen er vel norsk landbrukspolitikk i et nøtteskall. Krisetiltak som settes inn på kort varsel og som man ikke helt overskuer konsekvensen av på sikt.

Tilfreds med Fatland

– Du har valgt Fatland Oslo som samarbeidspartner i forbindelse med slakting og livdyrhandel. Noen spesiell grunn til det?

– Vi er veldig fornøyd med Fatland og det av flere årsaker. Ikke minst på grunn av kvaliteten på dyrebilsjåførene. For oss bønder som er opptatt av at dyrene får en så god behandling som mulig på vei til slakting, er dyrebilsjåførene avgjørende. Ja, nærmest en garantist for god dyrevelferd. I tillegg er Fatlands folk i administrasjonen flinke til å kommunisere med meg som bonde og skjønner mine behov og utfordringer. Det er viktig og blir stadig viktigere. Særlig i perioder der utfordringene er mange, sier Sviland.

Han leverer mellom 90 og 100 dyr til slakting i Oslo pr. år, og kalving foregår praktisk talt hele året og det gjør ikke jobben hans mindre utfordrende.

Biogassproduksjon

– Biprodukter (gjødsel) fra gården til energigjenvinning (biogassproduksjon) har blitt et satsingsområde for deg. Fortell om motivene for det.

– Jeg er så heldig å ha et stort gjenvinningsanlegg nærmest i nabolaget, Greve Biogass, og det utnytter jeg til fulle ved at jeg lever møkk til dette anlegget. Har en avtale om levering av 2000 kubikk møkk pr. år, og avtalen går ut på at jeg tar tilbake 2500 kubikk såkalt biorest som jeg benytter til gjødsling av jordene her på gården. Ved at møkka er blitt brutt ned i biogassanlegget, tar plantene raskere opp næringsstoffene i det som blir restråstoffet. Så for meg er dette en vinn-vinn situasjon. Jeg oppnår en mer bærekraftig produksjon på flere områder, fastslår den kreative og arbeidsvillige 39-åringen fra Ramnes.

– Hva blir veien videre for deg og familien når vi nå har gått inn i et nytt år?

– Vi må være påpasselig med alt vi driver med og sørge for at virksomheten kan forsvares utfra et bærekraftperspektiv. Kravene til oss bønder og virksomheten vår vil bli stadig strengere og da er det viktig å ha stålkontroll på det aller meste, avslutter Sviland.