Er du som bonde interessert i klima og bruker landbrukets klimakalkulator? Da er kanskje du en potensiell «klimasmart spydspissbonde».

Av Per A. Sleipnes

– Vi er ute etter bønder som har tatt i bruk landbrukets klimakalkulator på sin gård og har gjennomført eller har planer om å gjennomføre klimarådgivning med klimatiltaksplan som produkt. De klimasmarte spydspissbøndene som til nå teller 15, er tenkt å fungere som ambassadører for klimakalkulatoren og for klimaarbeidet i landbruket. Det er behov for spydspisser fra hvert fylke og innen alle produksjoner, forteller rådgiver i næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag, Ida Riis-Johansen.

Kapable og klare

Og Furuseth AS er ett av de frittstående slakteriene som innen nokså kort tid kan presentere en slik spydspissbonde.

– Vi er godt i gang og kan snart presentere en eller to spydspisser blant våre leverandører. Når vi nå satser, gjør vi det 100 prosent. Dette kan vi ikke plundre med. Jeg har i den anledning utfordret vår sjef, Harald Furuseth. Han representerer også produsentleddet og jeg vet han brenner for klimaarbeid i landbruket. For våre dyktige bønder er det snakk om å systematisere eksisterende data og bygge dette ut, forklarer produsentrådgiver Oscar Brundtland hos Furuseth.

Han er en av to klimarådgivere ved Dal-bedriften. Brundtland presiserer at selv om de ennå ikke har en produsent som kan smykke seg med tittelen spydspiss i klimaarbeidet, er de etter Brundtland utsagn «kapable og klare».

– Jeg vil berømme den innsats KLF har lagt for dagen. Bransjeorganisasjonen har vært veldig aktive overfor slakteriene og nå er det vi som må ta dette videre mot våre dyktige bønder, fastslår rådgiveren hos Furuseth.

Gjødselseparator

Også ved Midt Norge Slakteri (MNS) jobbes det målrettet for å motiverer bønder i klimaarbeidet.

– Jeg har den siste tiden snakket med en del produsenter som har vist stor interesse for klimakalkulatoren. Vi har f.eks. et produsent-ektepar som vurderte å bli med i gruppen med spydspissene, men de bestemte seg for å utsette beslutningen fordi de skal i gang med å bygge nytt fjøs. Tilbakemeldingene sier meg at miljøfokuset er betydelig, særlig om det gir payback i form av positiv utvikling på gården. Klimabevistheten er selvsagt til stede uavhengig av hvorvidt de velger å bli med i gruppen når de skal bygge nytt, sier daglig leder Erik Bentzen ved MNS.

Han forteller at MNS blant annet har produsenter som har investert i gjødselseparator, et tiltak som ville slått positivt ut på klimakalkulatoren.

– Mindre transport av gjødsel, samt bedre utnyttelse ved spredning teller positivt. Samtidig som mindre røring og det at de spyler rent nitrogenholding vann tilbake i fraukjeller mest sannsynlig også kan bidra på å minke produksjonen av gjødselgasser, understreker Bentzen.

Oppsummert tror jeg at mange kvier seg litt for å benytte klimakalkulatoren på grunn av arbeidsmengden med mer registrering, men viktig å se at flere tar miljøsmarte valg der det både er en økonomisk og miljømessig gevinst.

Klimatiltaksplan

– Hva vil det si å være klimasmart spydspissbonde?

– Bondelaget ønsker å dele erfaringer fra bønder som har tatt i bruk klimakalkulatoren og laget en klimatiltaksplan for egen gård med andre medlemmer. Hensikten er å motivere til klimaarbeid på gårdsnivå. Spydspissbøndene sin rolle handler først og fremst om å bistå som ressurs for kommunikasjon om klimaarbeid overfor medlemmer i eget fylke. Vi håper at det å vise fram eksempler på hvordan klimakalkulatoren har fungert på ulike gårdsbruk og hvilken nytte en klimatiltaksplan kan ha for drifta kan bidra til å øke motivasjonen og interessen for dette viktige arbeidet, sier Ida Riis-Johansen.

Bondens egne data

Klimakalkulatoren er bondens verktøy for å måle utslipp helt ned på gårdsnivå. Det er bra for klimaet, og kan bedre økonomien på gården.

Kalkulatoren er et digitalt verktøy som gir bonden oversikt over klimagassutslipp fra produksjon på gården. Basert på dette kan bonden i samarbeid med sine rådgivere kartlegge hvilke muligheter som finnes for å redusere utslipp, men også planlegge drifta og bruk av gårdens ressurser på en god måte.

Klimakalkulatoren tar utgangspunkt i bondens egen data. Har man et godt datagrunnlag får man derfor et resultat som gjenspeiler gårdens produksjon og som gir et godt utgangspunkt for å finne frem til tiltak som kan redusere utslippene av klimagasser. Disse tiltakene vil også bidra til enda bedre ressurskartlegging og styring av drifta på gården. Beregningene er i utgangspunktet kun tilgjengelig for bonden selv.

Disse produksjonene er med i kalkulatoren pr. 23. august 2022: Melk, Korn, Svin, Ammeku, Fjørfe, Potet, Sau, Gulrot, Løk og Kålrot.

2500 brukere

Også klimarådgiver i Norges Bondelag, Johanne Houge (bildet), presiserer viktigheten av at flere bønder kommer på banen i klimaspørsmålet. Hun har bakgrunn fra Naturvernforbundet med internasjonal og nasjonal klimapolitikk. Houge var med å bygge opp Naturvernforbundets forbruksavdeling med prosjekter finansiert av stat, fylke og kommuner.

– Hvordan opplever du oppslutningen blant norske bønder er i klimasmartarbeidet/klimakalkulatoren?

– Det er mange som er nysgjerrig på hva dette er. Med få tastetrykk kan en bonde se hva utslippet på sin gård er. Og selv om bønder skulle mangle noe data, vil de kunne få en beregning ut fra en benchmarkings-løsning for den enkelte bonde. Det er cirka 2500 brukere i dag. De bøndene som både har tatt i bruk kalkulatoren og fått klimarådgiving, sier at klimakalkulatoren er et godt verktøy for å se hvor man kan spare penger og utslipp på sin gård. God agronomi og husdyrrøkt er gode klimatiltak. I landbrukets klimaplan er målet at alle bønder i Norge skal ha tatt i bruk kalkulatoren, så vi har en vei å gå, fastslår hun.

Gode brukeropplevelser

– Har dette vært en tung prosess å kjøre?

– Det er gjort mye godt arbeid på å utvikle klimamodeller for å beregne utslipp på gårdsnivå for ulike produksjoner og få god dataflyt mellom de datakildene som trengs for å gi bonden en klimaberegning. Modellene som brukes i kalkulatoren har vært fagfellevurdert og blitt publisert i internasjonale tidsskrifter. Disse utviklingsprosessene har tatt lengre tid enn man hadde tenkt da vi startet opp i høsten 2017. Men nå er det få produksjoner som ikke har utviklet en kalkulator. Selskapet må nå gå inn i en driftsfase, der det å gi brukerne av vår kalkulator gode brukeropplevelser er den viktigste oppgaven.

– Responsen fra norske slakterier?

– I 2023 vil EU innføre bærekraftsmerking på mat, og det er flere slakterier som merker at forbruker etterspør mer informasjon om hvordan hele verdikjeden jobber med bærekraft og klima. Samtidig forbereder finanssektoren seg for å hva slags type krav de skal stille for sine grønne lån med lavere rente når EUs Taksonomien direktiv innføres. Taksonomien er et klassifiseringssystem som angir kriterier for hvilke aktiviteter som kan anses som bærekraftige. Jeg tror dette er to ytre faktorer som gjør at klimakalkulatoren blir spesielt relevant for norske slakterier, understreker Johanne Houge.

Datafangst fra mange gode kilder

For å få gode beregninger er man avhengige av gode datakilder.

Beregningene for sau bruker data fra Sauekontrollen i Animalia. For fjørfe hentes data fra effektivitetskontrollene og produksjonskontrollene hos Nortura, Den stolte hane, Norsk Kylling og KLF. For frilandsgrønnsaker hentes data fra Skifteplan, og Gartnerhallens avregninger skal også bli benyttet etter hvert.

Det jobbes videre med å gjøre det mulig for bonden å hente inn alle nødvendig data digitalt. Dette krever en del tilrettelegginger fra gjødslingplanprogrammer, husdyrkontrollsystemene, avregningsopplysninger, regnskapssystemer m.m.

– For dokumentasjonsformål og statistikk skal vi ikke bruke data på gårdsnivå som gjør at bonden kan identifiseres. All statistikk skal være anonymisert. Klimakalkulatoren har funksjoner for å hente ut de mest relevante gjennomsnittstall for spesifikke produksjoner eller geografiske områder, sier Egil Chr. Hoen som bl.a. er styreleder i Landbrukets klimaselskap.