Norge trenger en langsiktig landbrukspolitikk som sikrer lønnsom matproduksjon over hele landet. Det er kjøtt- og fjørfebransjens og Bondelagets sammenfallende budskap til politikerne før stortingsvalget neste år. – Hele verdikjeden for mat har langsiktig horisont. Her er bønder som primærprodusenter og foredlingsbedriftene i et felleskap, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.
– I landbrukspolitikken må du ha noen tiårs perspektiv. Hvis ikke, risikerer du å ødelegge landbruket. Det er utrolig fort gjort å bygge ned norsk landbruk. Det kan en hvilken som helst politiker klare i løpet av et år eller to, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF).
– Her har våre medlemsbedrifter sammenfallende interesser med bøndene. Slakteriene og eggpakkeriene våre er ikke liv laga uten et lønnsomt og stort nok landbruk i alle deler av landet. Det er jo der bedriftene våre er, sier Juul-Hansen.
Les andre relevante artikler for bønder og produsenter
Kunnskap for bedre partiprogram
Ett og et halvt år før neste stortingsvalg er de politiske partiene i full gang med å diskutere programmene de skal gå til valg på. Intresseorganisasjonene kjenner sin besøkelsestid. De vet godt at det er akkurat nå de har størst mulighet til å påvirke programmene. Som KLF-sjefen uttrykker det:
– Vi inviterer vi oss inn i arbeidet for å bidra med vår kunnskap og innsikt.
Partiene takker som oftest ja til innspill. Som for eksempel Høyres landbrukspolitiske utvalg som for noen uker siden åpnet døra for både KLF og Bondelaget.
– Jeg prøvde å fortelle Høyre at hvis vi plutselig gjør mange og store endringer i landbrukspolitikken, risikerer vi å ødelegge norsk landbruk i løpet av et par år, sier KLF-leder Juul-Hansen.
– Da har vi mistet produksjonsapparatet, livdyrene og den lokale kunnskapen. Og skulle vi angre oss etterpå, må vi bruke flere tiår på å bygge landbruket opp igjen.
Økt selvforsyning
Bondelagets leder, Bjørn Gimming, er enig.
– Bjørn-Ole peker klokt på at landbruket må ha lønnsomhet for å levere råvarer til foredlingsindustrien. Der er han inne på kjernen i en sterk innenlands matproduksjon. Økt lønnsomhet og en levende foredlingsindustri er en nøkkel for at vi som land skal bli mer selvforsynt med mat. For å bedre rammevilkårene for hele norsk matproduksjon trenger vi gode ambassadører som Bjørn-Ole og KLF-bedriftene, mener Gimming.
Politisk påvirkning og samfunnskontakt er en viktig del av KLFs arbeid.
– Hver gang framtida for norsk landbruk blir diskutert, forsøker vi å gi politikerne mer kunnskap om hva som skal til for at denne næringen skal kunne drive – i all evighet, for å si det sånn. Vi vil at de som tar beslutninger, forstår konsekvensen av det de beslutter. Politikerne skal vite hva de gjør, sier Juul-Hansen.
Les også En rentestøtteordning til bønder bør etableres
Samfunnskritisk
Krigen i Ukraina ble for mange en kraftig påminnelse om hvor viktig landbruket og matproduksjonen er for samfunnet. For snart et år siden slo den norske Totalberedskapskommisjonen fast at Norge bør styrke matberedskapen.
– Likevel virker det som om mange politikere har vanskelig for å ta innover seg at verdikjeden for norsk mat er en samfunnskritisk verdikjede. Folk skal ha mat hele tida. Husdyra vokser og må slaktes. Slaktet må foredles til mat som skal tilbys forbrukerne. For at denne verdikjeden skal virke, må det være lønnsomhet i alle ledd, sier Juul-Hansen. Han viser til at mange politikere foreslår tiltak som vil påføre verdikjeden så store kostnader at den vil bryte sammen.
Omstilling kan bli avvikling
– Et eksempel er forslaget om at vi for klimaets skyld skal kutte ut husdyrhold og bare spise grønt. Problemet er at det meste av arealene i Norge bare kan brukes til å dyrke planter som folk i en normalsituasjon ikke vil spise før de er spist av et dyr og omdannet til kjøtt. Hvis politikerne vedtar rammer som tvinger landbruket til å produsere ting folk ikke vil spise, bryter verdikjeden sammen. Da får vi avvikling i stedet for omstilling. Kompetanse, livdyr, bygninger, maskiner og utstyr går tapt, alt det som er nødvendig for hvis vi skal ha et norsk landbruk som er i nærheten av å forsyne oss med det vi trenger.
Finne samfunnets balansepunkt
Juul-Hansen nevner debatten om den nye dyrevelferdsmeldingen som et annet eksempel på at enkelte politikerne foreslår løsninger de ikke forstår konsekvensene av.
– Ingen er imot god dyrevelferd. Og uansett hvor god den er, så kan alltid bli bedre. Derfor må vi veie for og mot et forbedringstiltak for å finne samfunnets balansepunkt mellom kost og nytte. Noen mener at det punktet ligger på dyrevernaktivistenes posisjon. Det som er viktig for oss, er å få politikere til å reflektere over hva som faktisk er samfunnets balansepunkt. Politikere som bare løper etter og sier ja til alt, de mister respekt til slutt, mener KLF-lederen.
