I april sendte Miljødirektoratet ut forslag til revidert industriutslippsdirektiv. Det foreslås endringer for både landbruket og kjøtt- og eggbedriftene. KLF har i utarbeidelsen av høringssvaret hatt et tett samarbeid med de europeiske bransjeorganisasjonene Clitravi og UECBV.
– Landbruket er biologiske prosesser, men revideringen behandler landbruket som om det var industri. KLF mener det oppstår betydelig usikkerhet om hvorvidt utslippsdirektivet omfatter landbrukssektoren og primærproduksjonen og ber Miljødirektoratet om en grundigere redegjørelse av forholdet mellom landbruk, EØS-avtalen og industriutslippsdirektivet. Denne uklarheten må unngås i framtiden, sier Christiane Hoffmann (bildet), fagsjef mattrygghet og kvalitet i KLF.
Europakommisjonens forslag til revidert industriutslippsdirektiv
Spesielle bestemmelser
I det reviderte industriutslippsdirektivet er det foreslått nye bestemmelser for oppdrett av fjørfe, griser og storfe. Det foreslås å senke terskelen, og flere grise- og fjørfehus vil dermed inkluderes. I tillegg skal storfehold reguleres. Landbruksdirektoratet sitter sannsynligvis på oversikten over hvor mange bruk det er snakk om.
I sitt høringsinnspill oppfordrer KLF direktoratet til å gå i dialog med landbruket og deres organisasjoner. Det må avklares hvorvidt industriutslippsdirektivet faktisk er omfattet av EØS-avtalen med tanke på primærproduksjonen.
– Det må også diskuteres hvordan utslipp kan kuttes fra driftsenheter på en måte som er i tråd med landbrukets klimaplan og som ikke rammer enkelte bruk urettferdig eller unødvendig strengt, understreker Christiane Hoffmann.
Også kjøtt- og eggbedriftene er omfattet
Europakommisjonen foreslår også å innføre krav til miljøledelsessystemer.
– KLF mener et slikt krav må gjennom en kost-nytte-vurdering, siden dette allerede i stor grad er dekket av andre rutiner og tillatelser, som for eksempel internkontroll og dagens utslippstillatelse.
Det nye industriutslippsdirektivet foreslår at vesentlige miljøvirkninger i leverandørkjeden skal inkluderes. Et krav om at enhver bedrift skal vurdere kjeden med tanke på sirkularitet, er etter KLFs syn svært omfattende og uklart definert. Spesielt for små og mellomstore kjøtt- og eggbedrifter vil forslaget kunne bli krevende og med lav nytteverdi, sier Hoffmann.
Store forskjeller
KLF påpeker i sitt innspill at implementering av miljøledelsessystemer er ressurskrevende for industrien. Det kreves både investeringer og tilpasninger, i tillegg til at det vil føre til ekstra administrasjon.
– Vi ser tidvis store forskjeller lokalt i hvordan statsforvalterne følger opp regelverket. KLF oppfordrer Miljødirektoratet til å revurdere tidsfristen for implementeringer av regelverket og tilhørende utslippsgrenseverdier slik at myndigheter og industri får tilstrekkelig tid til tilpassing.
KLF påpeker også at de høye kravene som stilles av kommisjonen til bønder og industrien må gjenspeiles i kravene som stilles ved import. Hvis ikke risikerer man at husdyr- og kjøttproduksjon kan bli flyttet til tredjeland utenfor Europa som ikke trenger å følge de samme miljøkravene.
