Norske storfe- og grisebønder er dypt splittet i synet på slakteriene utenfor landbrukssamvirket. Det har ført til et hardt ordskifte bøndene imellom. Nå ber to trønderske bønder kollegene sine begrave stridsøksa: – Vi trenger både Nortura og de frittstående slakteriene!
En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge viser at norske storfebønder har polariserte meninger om slakteriene som står utenfor landbrukssamvirket. 40 prosent liker dem svært godt, 25 prosent liker dem svært dårlig. De store gruppene med sterke meninger, minner om tilsvarende undersøkelser av politiske partier og livssynsorganisasjoner. Blant bønder som leverer til Nortura, er hele 75 prosent svært negative til frittstående slakterier. Noen av svarerne omtaler den frittstående delen av bransjen i harde ordelag og bruker ord som «svikere» og «blodsugere».
Sjåførene viktigere enn ideologien
Korn- og grisebonde Einar Myhr driver Voll Gård i Skogn i Levanger kommune. De siste ti årene har han levert grisene sine til det frittstående Midt-Norge Slakteri.
– Da jeg overtok gården, leverte vi til Nortura og var veldig godt fornøyd. Jeg byttet ikke slakteri på grunn av ideologi og politikk. Sjåførene betyr mye mer. Er du fornøyd med sjåførene og kjenner dem, får du en tilknytning til slakteriet. Prismessig er det ikke stor forskjell, forteller Einar. Samtidig mener han at landbrukssamvirket er viktig for landbruket. Kraftforet til grisene kjøper han på innkjøpssamvirket Felleskjøpet.
Naboen Fridtjov Skjerve er også korn- og grisebonde. Han leverer til Nortura.
– Jeg har bestandig gjort det. Og økonomisk er det hipp som happ. Jeg leverer smågris til fem bønder, og de leverer til Nortura. Hvert år diskuterer vi om vi skal gjøre forandringer. Skifte av slakteri har aldri vært noe tema, forteller Fridtjov. Men kraftforet har han kjøpt utenfor samvirket de siste par årene.
– Etter 20 år som kunde hos Felleskjøpet hadde jeg lyst til å prøve noe nytt da Fiskå Mølle la fram planer for en ny kraftforfabrikk i Trøndelag. Jeg mente det var positivt for landbruket i regionen, uansett om Felleskjøpet eller private sto bak. Derfor hadde jeg lyst til å støtte opp om planene.
Lave skuldre i Skogn
Einar og Fridtjov mener at de fleste bøndene i Skogn velger slakteri og kraftforleverandør med like lave skuldre som de selv gjør. De steile, ideologiske frontene som Sentio-undersøkelsen avdekket, fins kanskje ikke i trivelige Trøndelag?
– Stort sett ser folk her mer praktisk på saken og velger den aktøren som passer dem best. Men det fins jo en og annen her også som tenker svart—hvitt, sier Einar. – Ja, det er noen som bare vil ha med landbrukssamvirket å gjøre, og noen som bare bruker private. Ofte uten at de tenker over hvorfor, tror Fridtjov.
Foto: Strømsnes Røe
Skal være litt markedsøkonomi
Verken han eller Einar har hørt særlig mye av den grove utskjellingen av de frittstående aktørene som kom fram i undersøkelsen. – Jeg har inntrykk av at de som snakker høyest, er folk som har en begrenset produksjon, men til gjengjeld veldig sterke meninger og ikke skjønner at det tross alt skal være litt markedsøkonomi oppi dette, sier Fridtjov. Han mener både Nortura og KLF-bedriftene bør bruke produsentmøtene sine til å si fra om at vi ikke behøver å være usaklige mot konkurrentene. – Det gagner ingen. Men så er det jo alltids noen løse kanoner på dekk som er med i alle diskusjonene på Facebook. Og det er jo sånne som får mye oppmerksomhet.
Monopol ikke bra for noen
I Sentio-undersøkelsen var enkelte svarere bekymret for at de steile frontene kan skade norsk landbruk. Einar og Fridtjov ser heller ikke bort fra det.
– Men heldigvis er ikke de mest ytterliggående så gode samfunnsdebattanter at de får veldig stor innflytelse, tror Einar. Han mener det er avgjørende for norsk landbruk at bøndene har mulighet for å velge mellom ulike slakterier og leverandører. – Konkurransen er bra for landbruket, mener Einar. Fridtjov er enig. – Det er ikke ønskelig med et monopol. Det er ikke bra for noen.
Sentio-undersøkelsen
- Gjennomført august 2022 av Sentio Research Norge på oppdrag fra KLF.
- Besvart av et representativt utvalg (852) av norske kjøtt- og egg- og fjørfeproduserende bønder.
- Viste at bøndene er dypt splittet i synet på slakteriene og eggpakkeriene som ikke er med i samvirket.
- Størrelsen på svarergruppene med svært sterke meninger, minner om tilsvarende undersøkelser av politiske partier og livssynsorganisasjoner.
- Blant bøndene som misliker de frittstående aktørene, er det noen som bruker svært harde ord om dem.
Om Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
Interesse- og bransjeorganisasjonen til den privateide, frittstående delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen i Norge. den delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen som ikke er en del av Landbrukssamvirket.
De rundt 140 medlemsbedriftene
- består av eggpakkerier, eggproduktfabrikker, slakteri, kjøttindustri, importbedrifter, småskala-bedrifter og kjøttforretninger.
- er spredt over hele landet i rundt 100 kommuner og har om lag 4100 årsverk.
- omsetter for til sammen rundt 21 milliarder kroner.
- står for rundt 34 prosent av den totale slaktemengden og 27 prosent av egg mottatt fra produsent.
- har rundt 60 prosent markedsandel i sluttmarkedet for rødt kjøtt.
