KLF har regnet på konsekvensene og konklusjonen er nedslående for alle som ønsker et livskraftig landbruk over hele landet. Så mange som 13 000 norske gårdsbruk står i fare for å bli lagt ned om de nye kostholdsrådene følges til punkt og prikke.

Av Per A. Sleipnes

350 gram kjøtt pr. uke

De nye rådene tilrår et maksimalt inntak av 350 gram rødt kjøtt pr. uke. Dette «volumet» har fått mye oppmerksomhet. Ifølge adm. direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen tilsvarer det et forbruk av rødt kjøtt på 18,2 kilo pr. år. I dag ligger forbruket av storfe, lam/sau og gris på 37,3 kilo pr. person, altså det dobbelte.

– Dersom de nye kostrådene følges, betyr det dermed en halvering av produksjon og konsum av rødt kjøtt. Totalproduksjonen av rødt kjøtt vil gå fra 250 000 tonn til 125 000 tonn pr. år. Hvordan kuttene vil ramme de ulike rødt-kjøtt-slagene er vanskelig å forutsi. Men tar vi et tenkt utgangspunkt i at kuttene vil treffe dyreslagene prosentvis likt, samtidig som produksjonsvolum på gårdene er uforandret, er det behov for å avvikle ca. 6000 bruk med storfe, 6500 bruk med sau og ca. 1200 bruk med gris, ifølge Juul-Hansen.

Lavere melkeproduksjon

Men det er ikke bare kjøttproduksjonen som blir rammet om de nye kostholdsrådene blir fulgt av den jevne forbruker. Rådene vil også ha store konsekvenser for melkeproduksjonen. Dersom det totale antall kyr skal halveres, også på melkegårdene, anslår han en produksjon av melk på 700 millioner liter pr. år. Mot dagens drøye 1500 millioner liter.

Kostrådene anbefaler fremdeles tre magre meieriprodukter pr. dag. Det tilsvarer om lag en halvliter melk pr. dag.

– Tar vi utgangspunkt i at 5,5 millioner nordmenn omfattes av rådet, gir dette et melkebehov litt over en milliard liter i året, sier KLF-direktøren.

Det blir med andre ord, ifølge hans regnestykke, et underskudd av melk, dersom etterspørselen for kjøtt og melk følger kostrådene.

– Mulige løsninger er kanskje import av melk, eksport av slakt eller høyere avdrått pr. ku – ingen av løsningene er særlig tiltalende, understreker KLF-direktøren.

Et annet poeng han peker på, er rådet om et minimalt inntak av bearbeidede kjøttprodukter. Det vil ramme kjøtt- og matindustrien kraftig.

– Det er mange deler av slakteskrottene og biproduktene som ikke er egnet som salgbare kjøttstykker, de egner seg som sorteringer som inngår i ulike foredlede kjøttprodukter, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Han peker på at dette vil ha en enorm effekt på antall arbeidsplasser i forbindelse med slakterier, meierier og kjøttforedlingsbedrifter. KLF er svært kritisk til at rådene som er gitt – dersom de hadde blitt fulgt – ville ført til så store konsekvenser for landbruk og industrien.

Jordbruksareal ute av drift

Norsk Institutt for bioøkonomi (Nibio) har også levert regnestykker for hvordan etterlevelse av kostrådene vil slå ut. Forskerne mener at 30 prosent av dagens jordbruksareal vil gå ut av drift.

Seniorforsker ved Nibio, Anne Kjersti Bakken, sier til avisa Nationenat større arealer kan brukes til vegetabilsk føde, men at det ikke er uten begrensninger.

– Begrensningene for produksjon av plantekost handler ikke bare om agroklimatiske forhold, men også om jordkvalitet, mulighet for gode vekstskifter, risiko fro angrep av planteskadegjørere, avlingsstabilitet, teknologi, tilgang på arbeidskraft og etterspørsel etter det som produseres, sier Bakken, ifølge en artikkel på Nibios egne nettsider.

Hun peker på at landbruket i Nord-Norge, Vestlandet og fjellbygdene i Øst-Norge er særlig utsatt.