Han ønsker velkommen ambisjonen om et tydeligere skille mellom distriktspolitiske- og landbrukspolitiske virkemidler og tror både distrikt og landbruk vil tjene på i dette i det lange løp.
Fokus på salg, ikke regulering
Juul-Hansen er også glad for signalet om at samvirkeorganisasjonenes rolle i markedsreguleringen kan være i endring. Han mener det vil være en stor forbedring i retning av like konkurransevilkår mellom aktørene i kjøtt- og eggbransjen om endringen nå endelig blir en realitet.
- Ved å flytte reguleringsansvaret ut av verdikjeden vil alle slakteriene og foredlingsbedriftene måtte ha enda mer fokus på salg og samarbeid langs verdikjeden for å sikre produktutvikling og avsetning, sier Juul Hansen.
- Det er grunn til tro at et slikt grep kan styrke markedsfokusering i kjøtt- og eggsektoren, på samme måte som vi har opplevd i fjørfekjøttsektoren etter at kyllinggrepet ble tatt.
Omstilling av landbruket tar tid
Regjeringserklæringen bærer bud om at hele verdikjeden må forbedre seg på omstillinger. Og mens norsk landbruks- og matpolitikk har hatt reformpause i noen år, har det skjedd store endringer i våre naboland. Norge har derfor en del å ta igjen for ikke å bli enda mer forskjellig fra andre land på landbruks- og matområdet.
- Samtidig må den nye regjeringen være klar over at landbruksnæringen ikke er noe de bare knipser i fingrene og endrer over natta. At regjeringspartiene slår fast at “importvernet er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk” er noe KLF er helt enig i og en viktig premiss i utformingen av landbrukspolitikken, sier Juul Hansen.
- Erklæringens forsikring om forutsigbarhet i endringsprosessene bærer det bud om forståelse for at det tar tid å gjennomføre omstillingen regjeringspartiene legger opp til i landbruks- og matsektoren, avslutter Juul-Hansen.
