Matavfall er den store synderen

Det er mye press på næringsmiddelindustrien for å finne bærekraftige emballasjeløsninger. Presset kommer både fra forbrukerne, hvor plast i økende grad er «synderen» , og via den utvidede produsentansvarslovgivningen som lurer rett rundt hjørnet (se nedenfor). Men den overgangen er mye lettere sagt enn gjort, og mange faktorer spiller inn. Ikke minst må produsentene huske på at de ikke ofrer mattrygghet og holdbarheten til mat på alteret for bærekraftig emballasje. Det er ekstremt viktig å holde fokus på hvor i prosessen bærekraft gjør en forskjell, og at du ikke kommer til å skape et større problem ved å løse en mindre. På verdensbasis kastes 1,3 milliarder tonn mat årlig, noe som tilsvarer en tredjedel av det som ble produsert. Tapet skjer både gjennom forsyningskjeden på grunn av feilproduksjoner, ødeleggelse, brudd på sikkerhet og avvikende råvarer, så vel som i husholdningen, hvor rester, kjedelig og dårlig mat bare kastes ut. Hvis du ser på de totale CO₂-regnskapene for pakkede næringsmidler, anslås det at den faktiske produksjonen av mat står for ca. 80 prosent av CO₂-problemet. 15 prosent skyldes transport og distribusjon, mens bare fem prosent kommer fra emballasjen. Det er derfor av langt større betydning for CO₂-regnskapet at en betydelig del av maten vår havner i søpla enn om emballasjen i seg selv er bærekraftig. Skal vi redusere den samlede miljøpåvirkningen, er det derfor avgjørende at maten som produseres pakkes og bevares riktig slik at den havner i forbrukerens mage i stedet for i søpla.

Emballasjens funksjon

Emballasjefunksjonen er svært relevant når vi snakker om bærekraft. Først av alt beskytter emballasjen maten slik at den kan transporteres og distribueres, samt håndteres av forbrukeren på en hygienisk måte. Deretter sikrer emballasjen, i kombinasjon med bevaring, holdbarhet ved å forhindre og hemme mikrobiologisk vekst. Dette er viktig for at produktet skal vare lenge nok til å bli distribuert fra produsenten, liggende i det nedkjølte displayet i supermarkedet og i kjøleskapet hos forbrukeren og fortsatt være appetittvekkende nok til å bli spist. En annen viktig funksjon for emballasjen er at den presenterer maten på en god og appetittvekkende måte og gir forbrukeren all nødvendig informasjon om for eksempel lagringstemperatur, utløpsdato og riktig avfallssortering av emballasjen.

Bærekraftige emballasjeløsninger

Som kjøttprodusent skaper forventningene til bærekraftige emballasjeløsninger en rekke utfordringer i forhold til produksjonsapparatet, mattrygghet og ikke minst holdbarhet. Bytte til en annen type emballasje kan bety at pakkemaskiner må byttes ut for å håndtere det nye materialet. Hvis du velger å redusere mengden plast ved å bruke tynnere materiale, risikerer du at en større mengde oksygen og karbondioksid kan trenge inn i emballasjen. Det kan begge tilfeller ha innvirkning på fargen, slik at kjøttet raskere vil se kjedelig ut, og de kan også ha innvirkning på mikrobiell holdbarhet og sikkerhet. Hvis en plastfilm erstattes med en type som er lettere å resirkulere, har den ikke nødvendigvis de samme sveiseegenskapene, og risikoen for lekkasjer i emballasjen øker. Emballasjen må også bidra til brukervennlighet, være lett å åpne og kunne sortere riktig når den kastes.

Utfordringene reduseres ikke når både de tekniske egenskapene og forbrukerens forventninger må kommuniseres til emballasjeprodusenten, som må finne den mest fordelaktige løsningen. I tillegg til å sammenligne egenskaper, fungerer DMRIpack også som en guide til hvilke spørsmål kjøttprodusenten kan stille emballasjeleverandøren for å oppnå det beste samarbeidet og et godt resultat.

Kunnskap som verktøy

Den økende interessen for overgangen til mer bærekraftig emballasje stiller større krav til den tekniske kunnskapen til kjøttprodusenter. Tekniske datablad er ikke standardisert, så det er ofte vanskelig å bruke disse til direkte sammenligning. I DMRIpack kan kjøttprodusenten samle inn og standardisere de tekniske dataene fra emballasjeprodusenten, og for hver egenskap er den forskjellige emballasjen fargekodet i forhold til hverandre for å skape en visuell oversikt. Dette gjør det for eksempel mulig å vurdere barriereegenskapene til folier (oksygen, karbondioksid, nitrogen og vanninntrengning). Hvis noen data mangler, gir vurderingsverktøyet en mulighet til å beregne den manglende informasjonen basert på tommelfingerregler. Et annet eksempel på hva som kan sammenlignes i DMRIpack, er tetningsevnen. Sveisetemperatur og -tid er viktig for bærekraft i betydning energien som trengs for å forsegle emballasjen. Emballasjeprodusentens dokumentasjon av migrasjonsdata, samt risikovurdering i forhold til utilsiktede ingredienser (NIAS), som er relevante ved bruk av plast laget av resirkulerte materialer, kan også noteres i verktøyet. Sammen er alle disse egenskapene avgjørende for kjøttprodusenten for å sikre at mattryggheten og holdbarheten til produktene opprettholdes.

Utvidet produsentansvar

Mange kjøttbedrifter er i full gang med den vanskelige og komplekse bærekrafts-overgangen og både internt i selskapene og eksternt mot emballasjeleverandører og kunder, er det behov for å kunne «snakke samme språk». Det er også av stor betydning at all relevant informasjon samles på ett sted. DMRIpack har samlet informasjon og innsikt i en rekke forskjellige områder som er relevante for emballasje av kjøtt, for eksempel spørsmål som selskapet kan stille internt og eksternt om bærekraft. Dessuten en omfattende samling av snarveier til standarder, lovgivning, etc., innsikt i forskning innen emballasjefeltet, topp-10-spørsmål å stille til emballasjeleverandøren, etc.

Spesielt i den industrialiserte delen av verden genereres betydelige mengder plastavfall. For å redusere miljøpåvirkningen av emballasje, lanserte EuropaK-remisjonen i 2018 et program som tar sikte på å øke ansvaret til hver matprodusent for emballasjen de bringer til markedet innen 2025. Dette programmet er kjent som utvidet produsentansvar eller EPR. Begrepet EPR ble introdusert i Sverige tilbake i 1990 og har siden blitt implementert i et stort antall land, inkludert som følge av en rekke OECD-workshops på slutten av 1990-tallet. Næringen er derfor i en situasjon der de må forberede seg på et skifte, men uten å vite hva dette skiftet innebærer. Derfor er det av stor betydning for næringen å vite hvor de kan følge debatten på dette området og hvor de kan hente inspirasjon fra gjennomføringen i andre land. DMRIpack har samlet mye kunnskap på feltet, som kan nås via lenker til relevante ressurser både nasjonalt og i utlandet.