Dobbel mottaksplikt er tvingende nødvendig
Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF
Det har vært skrevet og sagt mye om dobbel mottaksplikt og bl.a. avisa Nationen har viet mye oppmerksomhet til temaet. Uavhengig av hva som har stått på trykk og hva som er sagt, håper jeg mange bruker hjernen til å resonnere seg fram til hva som er en god løsning for framtiden fremfor å bruke hjerte, bli sentimental og forsvare gårsdagens modell.Å overse denne muligheten til å gjøre markedsreguleringen mer konkurransenøytral, innenfor rammen av at markedsregulator beholder 100 prosent kontroll over ordningen, kan fort bli tua som veltet lasset.
For innledningsvis å være helt tydelig; KLF ønsker markedsregulering i kjøtt og eggsektoren! MEN forutsetningene må være at ordningene utformes slik at den kan virke så konkurransenøytral som mulig og at regulator utviser klokskap og bransjerettferdighet i sin utøvelse av makten. Landbruks- og matdepartementet (LMD) sitt forslag om å innføre dobbel mottaksplikt for kjøtt, er å utvise politisk klokskap for å tilrettelegge for markedsregulering også i årene som kommer.
– KLF ønsker markedsregulering i kjøtt og eggsektoren, men forutsetningene må være at ordningene utformes slik at den virker konkurransenøytral.
Og la det være slått fast: Omsetningsrådet har ikke fått noe oppdrag fra Stortinget. Det er det LMD som har fått. Og Stortingets flertall ba eksplisitt LMD om et forslag til begrenset dobbel mottaksplikt for kjøtt. Denne forespørselen brakte LMD videre til Omsetningsrådet da departementet bad Omsetningsrådet om å gjennomgå regelverket sitt. Når Omsetningsrådet ikke ønsker å svare på dette spørsmålet, er det nødvendig og naturlig at LMD selv tar ansvar for å foreslå en løsning i tråd med Stortingets forespørsel. Det er (vanligvis) ikke slik at bare fordi en lar være å svare på spørsmål så går saken over.
De viktigste elementene i LMDs forslag til dobbel mottaksplikt kan oppsummeres slik: Nortura skal være markedsregulator og alene foreta alle beslutninger som utløser reguleringstiltak. Nortura skal alene bestemme hva som skal reguleres, hvor mye som skal reguleres, når det skal reguleres, kvalitetskrav som stilles, pris for slaktet, hvor kjøttet skal lagres etc. De private slakteriene får ikke adgang til å regulere et eneste kilo innenfor ordningen på eget initiativ; alt skal være styrt og kontrollert av Nortura. Forslaget vil verken direkte eller indirekte påvirke mottaksplikten, eller forutsetningene til å utøve denne delen av markedsregulatorrollen. Forslaget vil bidra til økt konkurranse om bondens leveranser, mindre attraktivt å bruke reguleringslagring og følgelig større trykk for å få «hele slaktet og alle slaktene» ut til forbruker raskt.
Bedre disiplin i produksjonsplanleggingen og økt innovasjon vil bli deler av svaret. Når noen uttrykker bekymring for markedsregulator og at denne kan få problemer med å tømme reguleringslagrene, er det to ting å anføre; dobbel mottaksplikt vil ikke endre dagens situasjon når det gjelder dette. For det andre er det i all hovedsak de private aktørene som tømmer reguleringslagrene allerede i dag. En Nationen-sak som kartlegger hvilke aktører som har tatt ut hvilke volumer fra reguleringslager de siste to årene hadde vært interessant lesing for mange og imøtesees gjerne.
Dobbel mottaksplikt er et nødvendig skritt i riktig retning. KLF skulle gjerne ha sett at noen kloke politikere tok fram Nortura og KLF-forslaget fra 2016 og gjorde nødvendige, politiske akseptable tilpasninger i det. Det fellesforslaget kunne lagt til rette for vesentlig større reduksjon i bruk av omsetningsavgift OG bedre utbud av ferskt, norsk kjøtt til forbruker enn det foreliggende forslaget.
