Færre yrkessykdomstilfeller

Påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser innenfor ett døgn skal vurderes etter vilkårene som gjelder for yrkesskade, mens påvirkning ut over ett døgn skal behandles under vilkårene for yrkessykdom. Rapport fra 2017 utarbeidet av Finans Norge viser at det meldes inn færre yrkessykdomstilfeller sammenlignet med yrkesskadetilfeller, ved at yrkessykdom kun utgjør 14 prosent av skadetilfellene i perioden 1991–2015.

Yrkesskadeloven

Vilkårene for om det foreligger en yrkessykdom som skal likestilles med en yrkesskade og gi rett på erstatning er regulert i yrkesskadeloven, folketrygdloven og forskrifter gitt i medhold av folketrygdloven. I forskriftene er det listet opp hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdommer. Listesykdommene er bl.a.:

• Sykdommer som skyldes forgiftning eller kjemisk påvirkning.

• Allergiske og egenartede hud- og lungesykdommer.

• Sykdommer som skyldes strålingsenergi.

• Nedsatt hørsel som skyldes støy fra maskiner, verktøy, prosesser og annet.

• Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer.

• Sykdommer i armer og hender når den er fremkalt av vibrasjoner fra vibrerende maskiner.

• Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket for dykkere, flyvere og andre.

• Sykdommer som skyldes smitte.

Bevisbyrden snus

Covid-19 med alvorlige komplikasjoner vil være sykdom som skyldes smitte, slik at helsearbeidere som pådrar seg dette viruset vil kunne ha rett til erstatning fra NAV og arbeidsgivers yrkesforsikringsselskap. For ansatte i stat og kommune vil en yrkessykdom i tillegg kunne utløse rett til erstatning under hovedtariffavtalene i stat eller kommune.

Hovedregelen etter folketrygdloven er at listesykdommene skal godkjennes som yrkessykdom og likestilles med annen yrkesskade. Dersom arbeidstaker får konstatert en listesykdom, skal man legge til grunn at sykdommen er påført henne på jobb. På den måten snus bevisbyrden og det påhviler forsikringsselskapet å føre bevis for at sykdommen ikke har den nødvendige sammenhengen med hennes arbeid.

Flere millioner kroner

Også andre sykdommer enn listesykdommene kan være yrkessykdommer som gir rett på erstatning. Her vil det imidlertid være arbeidstakeren selv som har byrden for å bevise at sykdommen skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

Dersom man får godkjent sykdom som yrkessykdom, vil yrkesforsikringen dekke blant annet påført inntektstap, påførte utgifter, tap i fremtidig erverv og menerstatning. Hvis arbeidstakeren påføres en varig sykdom som innvirker på hennes mulighet til å arbeide, så vil erstatningen i mange tilfelle utgjøre flere millioner kroner.

Særfordeler

I forhold til NAV vil den syke oppnå flere særfordeler, herunder dekning av lege, tannlege og fysioterapi. Det lempes også på enkelte krav for å få sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dersom en mottar uføretrygd på grunn av yrkessykdom, så vil alderspensjonen ved fylte 67 år beregnes etter særregler. Man vil også kunne ha krav på menerstatning fra NAV.

Det er viktig å være oppmerksom på at krav mot forsikringsselskap som regel foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Dersom forsikringsselskapet ikke godkjenner sykdommen som en yrkessykdom og avslår erstatning, kan selskapet klages inn til Finansklagenemnda.