Av Per A. Sleipnes
Det skal i en avgrenset periode i år og neste år slaktes til sammen 5000 kalv her i landet i et forsøk på å få redusert opphopingen av storfekjøtt på lager. Det er Nortura Totalmarked som har initiert dette tiltaket overfor Landbruksdirektoratet og kostnadene dekkes av omsetningsavgiften som norske bønder betaler.
Er dette et fornuftig tiltak eller er det som å «leke med ilden»i den forstand at vi risikerer nytt underskudd om et par år? Flere, både på primærleddet og på slakteleddet, stiller dette spørsmålet. Og frykten må dessverre sies å være reell. Historien har nemlig vist oss at etter denne type tiltak, har pendelen svingt motsatt vei. Det vil si underskuddssituasjon etter en periode med lageroverskudd
Derfor er det grunn til å problematisere litt rundt den ordningen som nå er på trappene. For melkebønder kan nemlig kalvslakting være helt på sin plass – ja en fordel. Men for bønder som har satset på og bygd opp en spesialisert kjøttproduksjon stiller saken seg noe annerledes. Særlig de bøndene som baserer sin virksomhet på innkjøp av kalver, har grunn til å være bekymret.
I tilleggvil det å framfôre dyr over 350 kilo nærmest være et tapsprosjekt, ettersom det skal trekkes i oppgjørspris når denne vektgrensa nås. Man kan derfor si at kjøttfebønder på sett og vis blir dobbelt «straffet»via tiltaket med kalveslakting. Priskutt for slaktevekter over 350 kilo vil dessuten slå ulikt ut fra den ene rasen til den andre. Med andre ord: vedtaket om priskutt vil ramme ammekuproduksjonen spesielt hardt. Vektgrensen bør derfor bli differensiert ut fra rase.
Et annet interessant poeng med det som nå skal skje er at våre landbruksmyndigheter nå tar den frittstående kjøttbransjen «inn i varmen»og lar denne siden bli med på et offentlig reguleringstiltak. Normalt er det kun Nortura som håndterer reguleringer i kjøttmarkedet, men nå er altså KLF tatt med. Historisk sus over det! Det er også på sin plass å nevne at nettopp aktører i den frittstående del av bransjen har tatt mye ansvar for å få redusert mengden kjøtt på reguleringslagrene.
Uansetter vi inne i en turbulent tid med tanke på markedssituasjonen. Det gjelder ikke bare storfe, men absolutt også for gris. Også her øker lageroppbyggingen og det er ikke godt nytt for norske svineprodusenter. Et velfungerende kjøttmarked er en grunnpilar ikke bare for den norske bonden, men for hele vårt samfunn.
