Ulike årsaker

Det er en forventning at produsenten skal oppnå det samme klassifiseringsresultatet i 2019 som i 2018 forutsatt at dyrematerialet er likt. Så langt i år viser de gjennomsnittlige resultatene altså en kvalitetsnedgang sammenlignet med samme periode i 2018.

– Kvalitetsnedgangen har ulike årsaker. Statistikken viser at det er slaktet en større andel melkefe enn kjøttfe i 2019 enn i samme periode i 2018. Det er grunn til å tro at dette kan skyldes tilpasninger av produksjonen til kvoter og fôrtilgang, sier Morten Røe, fagsjef klassifisering i Animalia.

Lasermåling installert

21 av de 26 slakteriene som har innført lengdemåling har installert lasermåling. De fem andre anleggene måler med en standardisert lang linjal. De 21 slakteriene med lasermåling klassifiserer 98 prosent av slaktene i Norge.

– Som sikkerhet for at lengdemålingen gjøres riktig på hvert enkelt slakt, og også for å kunne oppdage eventuelle andre feil, blir hvert slakt fotografert så man har dokumentasjon, forklarer Røe.

Det er mulig for produsenten å få se bildet av slaktet dersom det er uklarheter rundt klassifiseringen.

Objektiv og dokumenterbar

Målet med å innføre en klassifiseringsmetode basert på lengdemåling for storfe er å få en objektiv klassifiseringsmetode som gir samme resultat uansett hvilket slakteri man leverer til og som ikke avhenger av en klassifisørs subjektive vurderinger.

Klassifiseringsutvalget tok sin beslutning om å innføre det nye systemet ut ifra at den nye metoden er en forbedring av klassifiseringen og at den er den beste metoden vi har for å klassifisere storfeslaktene på en objektiv, dokumenterbar og rettferdig måte i Norge.

Klassifisering med lengdemåling er relativt billig å innføre for slakteriene – noe som har gjort det mulig for alle de norske slakteriene å investere i dette.