Nortura opprører egne produsenter
Nortura-bønder i Hallingdal og «gamle» Buskerud er opprørte om dagen. Så opprørte at de nå i hopetall velger Fatland, når dyrene hentes ned fra fjellet og sendes videre til slakteriet. Selv ihuga samvirkeprodusenter, som i alle år har levert sine dyr til f.eks. Nortura på Gol, har nå tatt skrittet over til den frittstående slakteaktøren.
Trolig ser vi nå bare starten på et «grasrotopprør» blant Nortura-produsenter. Norturas strategi for å bedre økonomien i selskapet, synes å være nedlegging av slakteanlegg. Vi har sett det på Otta og snart skjer det samme på Gol. Nortura jobber selvsagt målrettet for å effektivisere sin industristruktur, men det har sin pris. En oppgradert anleggsstruktur og en strømlinjeformet tilførsel, er resepten. Men burde ikke kjøttsamvirket sett på flere alternative måter for å styrke økonomien?
Den strategien man nå har valgt, har nemlig bidratt til at Nortura er i utakt med produsenter, leverandører og eiere.
Norturas agering i Hallingdal kan trolig sees i sammenheng med at økonomien i sauehold har gått sterkt tilbake de siste åra. Produksjonen ligger nok noe høyere enn det markedet etterspør, og det er en viktig del av totalbildet. Istedenfor å legge ned anlegg, burde Nortura vært flinkere til å «bygge opp» produktmangfold og produktkvalitet. Da handler det også om å redusere transporttiden for dyrene som sendes fra gården til slakteriet. Nettopp det er også hovedpoenget til dyrebilsjåfør Nils Hovland som vi intervjuer inne i bladet.
De siste ti årene har forbruket av sau og lammekjøtt gått tilbake med rundt 15 prosent her i landet. Med en så stor nedgang i forbruket, er det underlig at ikke markedsregulator har ønsket å meisle ut en strategi som øker forbruk og markedsandeler for sau- og lammeprodukter.
Norturas konsernsjef Anne Marit Panengstuen sier for øvrig i Bondebladet 13. august, at Nortura ikke ser behovet for en ny strategi for å styrke norsk sau og lam sin posisjon i markedet.
– Det som nå skjer i kjøttsamvirket, med nedlagte distriktsarbeidsplasser og misfornøyde bønder, styrker selvsagt den frittstående del av bransjen.
Det som nå skjer i kjøttsamvirket, med nedlagte distriktsarbeidsplasser og misfornøyde bønder, styrker selvsagt den frittstående del av bransjen. Og argumentet de meste «ortodokse» samvirkeaktørene bruker, om at private slakterier som Fatland og Furuset, kun skummer fløte og vil ha de største leverandørene, faller selvsagt på sin egen urimelighet.
Tar man vekk de mørke brillene som dekker for sola, finner man fort ut at det er nettopp de små og store private slakteriaktørene som trygger distriktsbonden og holder liv i det lokale næringslivet på kjøtt- og eggsiden. Disse finner vi fra Lillesand i sør til Leknes i nord.
