Det sier KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i forbindelse med at bransjeorganisasjonen nå har levert sitt innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger.
KRITISK UBALANSE
Når det gjelder lam, er nå markedet i kritisk ubalanse og jordbruksavtalepartene må manne seg opp til å ta kraftige grep. Sektoren skyver foran seg et overskudd på nærmere 15 prosent av årsproduksjonen. En samlet kjøttindustri må sies å ha hatt høy aktivitet og vist stor vilje til å få omsatt lammekjøttet. Men det vil ta tid å komme à jour og oppnå en ordinær markedssituasjon. Tidligst i 2019, om ikke drastiske grep tas.
– Avtalepartene har de siste årene stimulert til økt lammeproduksjon og vi har heiet på dette for å dekke underskuddet i markedet. Men det er forskjell på kontrollert volumvekst når det er markedsbehov og sterk produksjons-stimulans når det ikke er markedsbehov. Når Øystein Sunde synger: «Jeg ba om litt is i drinken, ikke en båt full av snø», beskriver det kjøttbransjens gode intensjon når vi ba om stimuli for å øke produksjonen, men også konsekvensene når avtalepartene ikke stopper i tide, sier Juul-Hansen.
Han mener insentivene til produksjonsvekst skulle vært redusert i fjor, og i år er det helt påkrevet.
– Alle slakteriene – og andre med kommersielle lagre – har måttet ta betydelig tap som følge av verdi-reduksjon og nedskrivinger, og i høy grad tatt sin del av byrden, understreker Juul-Hansen som også mener at sauenæring kunne vært mer aktive til å igangsette frivillige produksjonsregulerende initiativ.
OGSÅ STORFE BEKYMRER
KLF oppfordrer også avtalepartene til å ta grep for å få bedre balanse i storfekjøtt-markedet.
– Selv om 20 prosent av storfekjøttet importeres, lever denne delen av kjøttsektoren i en situasjon der det konstant er større tilbud enn konsum av deler av produktspekteret. Konsekvensen er pressede priser, pressede marginer, store lagre av enkeltdeler og samtidig underskudd av andre deler. Vi må gå gjennom importregimet å justere det slik at importert og norsk råvare «spille bedre sammen». Det for å sikre at råvarebehovet dekkes, samtidig som det i minst mulig grad bidrar til å skape ubalanse i markedet, sier han.
For å tydeliggjøre problemstillingen trekker han fram utforingen med fastsetting av tollsats for storfekjøtt fra EU. I 2016 var det en betydelig prisforskjell mellom ku og okse i EU-markedet, der ku var billigst. Den norske representantvaren i jordbruksavtalen er «ung okse, alle klasser R og O unntatt R+ (fettgr. 2-, 2 og 2+)».
– Når tollsatsen settes slik at import av denne kvaliteten blir lik den norske prisen slik forutsetningen er, så importeres ku billigere og undergraver markedet. Dersom man fraviker «ung okse» som prisbase og i stedet velger ku, så undergraves forutsetningen i jordbruksavtalen om at forbrukerne skal være sikret tilgang til kjøtt av samme kvalitet dersom import blir nødvendig. Ved – i dette tilfellet – å benytte ku-pris som grunnlag for tollsatsen, vil import av okse være uaktuelt, og gjennomsnittskvalitet på importen vil ikke tilsvare norsk produksjon.
ALVORLIGE SVAKHETER
Når det gjelder egg, håper og tror KLF at Stortinget får på plass Markedsrådet og at grunnlaget for å videreføre markedsregulering for egg kommer på plass. Dagens markedsreguleringsordning på egg har alvorlige svakheter og virker konkurransevridende, mener KLFdirektøren. Men også for egg kan enkle grep bidra til å bedre markedsbalansen.
– KLF foreslår for avtalepartene at forskriftene for markedsregulering av egg må endres slik at egg fra reguleringslager kan selges til eggproduktfabrikkene til nedskrevet pris. Da unngå vi import, samtidig som vi «drukner» i norske egg, sier Juul-Hansen som ser fram til et spennende oppgjør i et valgår.
