Dagligvare og konkurranse – et steg i riktig retning fra Næringskomiteen

Helt siden Stensnæsutvalget startet arbeidet i 2011, har konsentrasjon og makta i dagligvarehandelen vært en varm politisk potet. Det har ført til at den har blitt kastet videre mer enn […]

Helt siden Stensnæsutvalget startet arbeidet i 2011, har konsentrasjon og makta i dagligvarehandelen vært en varm politisk potet. Det har ført til at den har blitt kastet videre mer enn håndtert. Da regjerning i 2020 la fram meldingen «Daglegvare og konkurranse - kampen om kundane» ga KLF uttrykk for at den var svak og forsiktig når det gjaldt tiltak og aktive grep.

Distribusjon – nøkkelen til sunn konkurranse i dagligvaresektoren (kjottbransjen.no - 21.12.20)

Næringskomiteen har nå avgitt sin innstilling til «Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane». Gjennom Næringskomiteens behandling og merknader kan vi nå forvente litt mer handling på noen områder. Jeg tror imidlertid ingen vil si at det blir ro verken mellom aktørene eller i den politiske debatten som følge av Stortingets behandling.

For KLF er det gledeligste at de to punktene vi valgte å fokusere på i høringen, er fulgt opp så vidt godt.

  • Når det gjelder vårt innspill om at rabattene skal følge varen, må regjeringen nå foreslå hvordan det kan tilrettelegges for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder i større grad følger varen.
  • Når det gjelder det å sikre et fungerende marked for distribusjon gjennom bedre tilgang til grossistfunksjoner og logistikkfunksjoner, er det ingen direkte tilråding fra komiteen på dette. Men komiteen «.. har merket seg at regjeringen vil utrede om det er behov for å regulere tilgangen på grossisttjenester og hvilken form en eventuell regulering kan ha.» Et flertall i komiteen har bedt regjeringen stille krav om et regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden, så det er et godt stykke på vei.

For KLFs medlemmer er det også svært positivt at «tommeskruene» nå settes på for å gjøre noe med grensehandelen. Pandemien har med all tydelighet vist hvor stor den handelen er og hvor mye norske bønder og næringsmiddelindustri taper på grensehandelen. Når regjeringen bes utarbeide et grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021, er det en type handling fra Stortinget som vi setter pris på. Særlig når det suppleres med krav om at det skal komme sak til Stortinget med grensehandelstiltak.

Næringskomiteen bruker utestemme også når de kommer med tilrådinger innenfor vertikal integrasjon, åpenhet og transparens i verdikjeden og om hvordan Konkurransetilsynet bør «instrueres» om en del oppgaver. Tiden vil vise om dette fører til noe, pr i dag er det ikke enkelt å se at næringskomiteens bidrag er nok.

Et generelt trekk med merknadene er at mindretallet i komitéen gjennomgående har mer konkrete og inngripende forslag. Senterpartiet foreslår for eksempel at innkjøpsprisen kjedene har på 100 dagligvarer skal være offentlige.

Ved et regjeringsskifte til høsten kan fort mange av mindretallsmerknadene bli aktuelle - det er ingen grunn til å «logge av» i debatten om Matmakta!

Flere saker