Skuffet og overrasket over mangelen på holdninger

NRK-dokumentaren tidligere i sommer, som avslørte svært kritikkverdige forhold blant enkelte norske svinebønder, har fått stor oppmerksomhet. Også i norsk kjøttindustri er reaksjonene sterke. I dette intervjuet er styreleder i Kjøttbransjens Landsforbund (KLF), Ståle Gausen, tydelig på at forbrukernes tillit til hele næringen har blitt satt på spill som følge av denne saken. Gausen er for øvrig også styreleder i Midt Norge Slakteri, et slakteri som også kom i fokus i NRK-filmen.

– Er du overrasket over avsløringene som kom i filmen?

– Jeg er mest overrasket og skuffet over holdningene som ble vist i filmen. Opptakene er gjort over en treårsperiode fra 2013 til 2016, og avsløringene som Mattilsynet gjorde i 2016 og 2017, ga oss noen negative signaler rundt dyrevelferden hos slaktegris. Med bakgrunn i dette, tok bransjen ansvar og etablerte Dyrevelferdsprogrammet for svin – som er et stort og bra løft for dyrevelferden. Og for å være tydelig: alle dyr skal behandles godt og med respekt. Noe annet skal og kan vi ikke akseptere.

– Hvor stor skade har denne saken gjort for norsk kjøttforedlingsindustri og norske slakterier?

– Selv om opptakene er noen år gamle, så har filmen opplagt svekket forbrukerens tillit til næringen. Denne må vi få på plass igjen raskest mulig, ved at vi får Dyrevelferdsprogrammene på plass. Dessuten må vi få større åpenhet. De aller fleste svineprodusenter gjør en fantastisk jobb når det gjelder dyrevelferd i Norge, og de som eventuelt ikke følger lover og regler, må enten endre holdninger eller slutte i næringen.

– Er norsk kjøttindustri strenge nok i relasjon til det som skjer på produsentleddet i forbindelse med håndtering av f.eks. gris?

– Vi er strenge nok, men vi må ha hyppigere innsyn i besetningene, og sammen med bonden jobbe for god velferd. Det blir viktig for vår næring å overbevise våre produsenter om at god dyrevelferd gir god økonomi og trivsel hos bonden. Det er med andre ord en vinn vinn-situasjon.

– Tror du det som ble presentert i NRK-filmen gir et dekkende bilde av situasjonen ute på norske gårder?

– Nei, heldigvis ikke. Som sagt: de alle fleste bønder gjør en fantastisk jobb, men vi har produsenter med for dårlige holdninger, og disse kan vi ikke leve med lenger. Forventningene rundt dyrevelferd, helse og miljø hos norske forbrukere (og forbrukere generelt) er betydelig skjerpet de senere år, og det er bra. Vi må som næring sørge for at vi har ting på plass, og at vi kan dokumentere og vise frem dette.

– To av de produsentene som ble omtalt i filmen er tilknyttet ditt slakteri, Midt Norge Slakteri (MNS). Har du/dere gjort noe aktivt i forhold til disse to produsentene og leverer de fortsatt gris til MNS?

– Disse to produsentene har hatt tett oppfølging og flere besøk og revisjoner. Begge har nå tilfredsstilt kravene til Dyrevelferdsprogrammet. De er triste og beklager det som er gjort. De ønsker å rette seg etter krav og forventninger som er pålagt, og på en av besetningene har vi etablert gårdsråd. Dette fungerer som et «styre», og består av personell fra fôrleverandør, slakteri, regnskapsfører og bank. Her følges driften tett opp av gårdsrådet. Så ja: disse produsentene leverer fortsatt slaktedyr til oss.

– Hvor stort ansvar har egentlig slakteriene for hvordan dyrene har det ute på gårdene?

– Dyrevelferden på gårdene er utvilsom gårdbrukerens ansvar. Slakteriene må imidlertid være tydelige på de krav og forventninger som stilles ovenfor produsenten. Slakteriene vil etter hvert ikke få omsatt slakt fra gårder med mangelfull dyrevelferd, og må derfor følge dette tett opp.

– Myndighetene har signalisert innføring av kameraovervåking på slakterier? Har det noe for seg eller er det et skudd i blinde?

– Alle slakterier og slaktelinjer har representanter fra Mattilsynet på linja og i anlegget. Dette sammen med slakterienes egne kvalitetssystemer gir god kontroll. Uansett kan menneskelige eller tekniske feil oppstå, og vi ser at den teknologiske utviklingen går fort fremover. Hvis vi med videoteknologi kan styrke kvalitetssikringen ytterligere, så er vi positive til å teste ut dette. Vi har derfor anbefalt at det lages en pilot for å prøve ut disse mulighetene, men at det da kun skal brukes av bedriften selv og Mattilsynet. Det er en god dialog med Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet rundt dette.

– Hva med glassvegger på nye slakterier der «alle» kan se hva som skjer innenfor veggene?

– Nei, det er ikke aktuelt. Heller ikke videoovervåkningen skal være åpen for alle, det vil heller ikke Datatilsynet akseptere.

– Mye står og faller med Dyrevelferdsprogrammene. Hvor viktige blir disse fremover?

– Oppfølging av disse programmene blir avgjørende for å beholde, eller aller helst øke, tilliten fremover. Sammen med landbrukets organisasjoner har vi besluttet at det også skal utarbeides Dyrevelferdsprogrammer for de dyreslag som ikke har dette på plass i dag (småfe, kjøttfe osv.) oppfølging av disse programmene blir en del av slakterienes prioriteringer fremover, og KLF har forventninger til at slakteriene lojalt følger opp disse. Det er helt avgjørende for å sikre norsk kjøttproduksjon og et fremtidig godt salg av kjøtt.

– Kan NRK-filmen bringe med seg noe positivt?

– Ja, helt klart. Den har satt ytterligere fokus på dyrevelferden hos gris, og det er bra. Det skaper debatt og tiltakene som har vært iverksatt før filmen kom, blir ytterligere forsterket. Husdyr i Norge skal behandles godt, og holdninger som ble vist på filmen aksepteres ikke. Det har vært en vekker for flere.

– Er det praktisk mulig for KLF-slakteriene å jobbe tettere på dette området og slik oppnå synergier og bedre dyrevelferd?

– Ja, både KLF-slakteriene, men jeg vil heller si hele næringen. KLF arbeider tett med Bondelaget, Småbrukerlaget, Nortura, Norsvin og Animalia rundt utarbeidelsen av velferdsprogrammene. Det har gjort at vi har fått et løft hvor hele næringen løfter sammen. Det er helt avgjørende for å lykkes i dette arbeidet.