Slaktingen i Norge tilbake med ca. 2000 tonn i fjor

Det totale slaktevolum ved norske slakterier ble redusert med rundt 2000 tonn i fjor, sammenlignet med 2022. Tilbakegangen er det samvirkeslakteriene som har hatt, mens KLF-slakteriene har økt sine slaktevolum…

Det totale slaktevolum ved norske slakterier ble redusert med rundt 2000 tonn i fjor, sammenlignet med 2022. Tilbakegangen er det samvirkeslakteriene som har hatt, mens KLF-slakteriene har økt sine slaktevolum i denne perioden.

Av Per A. Sleipnes

Tilbakegang på rundt 4000 tonn for Nortura-slakteriene og en økning på ca. 2000 tonn for de frittstående slakteriene i Norge. Det er fasit for slakteutviklingen det siste året. Det ble i fjor slaktet til sammen 362 000 tonn fire- og tobeinte dyr ved norske slakterier.

Økt KLF-andel

KLF-slakteriene økte med andre ord sin andel av totalslaktingen i fjor og fjørfedelen har vært viktig i så måte.

For det er fjørfeslakteriene som bidrar til den positive utviklingen på privat side. Norsk Kylling slaktet mer enn 2200 tonn mer kylling i fjor sammenlignet med året før, mens Den Stolte Hane hadde en liten tilbakegang i fjørfeslaktingen.

Nortura-slakteriene slaktet i fjor til sammen 221 693 tonn, mot 225 584 tonn året før. KLF-slakteriene slaktet til sammenligning 140 278 tonn, mot 138 383 tonn i 2022. Det viser rykende ferske slaktetall fra Landbruksdirektoratet.

Tønsberg størst

Hubbard-kyllingene trenger stimuli og har klatrestativ, høyballer, strøbad og hakkeblokker å aktivisere seg med.

Det er Norsk Kylling som bidrar sterkest til volumøkningen på privat side. Nær 23 200 tonn ble slaktet i det moderne anlegget og selv om Den Stolte Hane fortsatt er størst på fjørsiden, tar Norsk Kylling innpå. Det er fortsatt Nortura Hærland som er landets største aktør på slakting målt i tonnasje, men anlegget fikk en nedgang på nær 2000 tonn i fjor til 37 556 tonn. Verdt å merke seg er også at Nortura Tønsberg nå er landets desidert største slakteri for firbeinte dyr, etter at Rudshøgda har hatt denne statusen i alle år. Nortura Tønsberg slaktet i fjor til sammen 32 227 tonn (kun gris) og det er selvsagt den interne flyttingen av griseslaktingen i samvirket som er årsaken.

Nedgang på 1700 tonn

Mens slaktevolumet ved norske slakterier gikk noe opp i 2022, gikk det altså ned i fjor. Ser vi på KLF-slakteriene i 2023, er det verdt å merke seg at de tre Fatland-slakteriene samlet fikk en liten tilbakegang i slaktingen i fjor. Fatland Oslo hadde dog en økning på 300 tonn.

Furuseth på sin side opplevde en tilbakegang på 200 tonn, og en tilsvarende tilbakegang fikk også Midt Norge Slakteri (MNS). De to slakteriene slaktet i fjor henholdsvis 15 163 og 9114 tonn.

Mest gledelig på privat side er utviklingen hos Slakthuset Eidsmo Dullum. På de tre anleggene på Kvål, Oppdal og Stjørdal, ble det i fjor slaktet tett innpå 4000 tonn storfe og småfe. Tilsvarende tonnasje var 3700 tonn i 2022. Med andre ord en pen økning.

Økning i Lillesand

Økning i slaktingen fikk også Røros Slakteri i fjor. Den var på ca. 150 tonn og dermed har slakteriet passert 1600 tonn med god margin.

Også Jens Eide i Lillesand kan glede seg over en positiv utviklingen i slaktemengden. Opp fra 1584 tonn til 1644 tonn i 2023.

Horns Slakteri i Lofoten fikk på sin side en liten nedgang i slaktingen på 138 tonn i fjor. Det samme opplevde Ole Ringdal i Hellesylt.

Siste saker


Optimized by Optimole