Utfordrende markedsbalanse for storfe i Norge
adm. direktør i KLF
Styret i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) har drøftet de utfordringene som er i storfekjøttmarkedet. Den vedvarende ubalansen mellom ulike stykningsdeler og sorteringer, reduserer muligheten for et fungerende storfekjøttmarked. Over tid gir det ikke grunnlag for en inntektsutvikling slik Stortinget forventer gjennom vedtatte jordbruksavtaler.
Norsk landbrukspolitikk og inntektsutviklingen i kjøttproduksjonen er basert på at Stortinget legger til grunn et prisnivå i jordbruksforhandlingene som forutsettes oppnådd i markedet, der prisen videre blir konkretisert i Planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGS). Prisen skal være et speilbilde av hva som prismessig kan oppnås når hele dyret selges i et balansert norske markedet.
I praksis er det slik at etterspørsel og markedet svinger og forbrukeren foretrekker noen produkter/stykningsdeler/sorteringer mer enn andre med de prisvariasjonene det er mulig å ha i markedet. Importen er et viktig bidrag for å «rette opp» denne ubalansen slik at forbrukernes etterspørsel dekkes. Importen er selvsagt helt vesentlig for å sikre at markedet har nok volum.
I et relativt lukket høyprismarked som det norske, vil overdekning av enkelte stykningsdeler/sorteringer raskt skape problemer for hele sektoren. Eksport er i praksis økonomisk umulig med det norske prisnivået. Norge kan ikke foreta avlastninger på samme måte som er vanlig i andre land.
– Den vedvarende ubalansen mellom ulike stykningsdeler og sorteringer, reduserer muligheten for et fungerende storfekjøttmarked.
Overproduksjon eller ubalanse mellom stykningsdeler/sorteringer i markedet gjør det svært krevende å klare å innfri Stortingets forventninger til priser i jordbruket. KLF har over lengre tid forsøkt å ta til orde for at det må legges politiske føringer som gjør det enklere å oppnå de stortingsbestemte prisambisjonene for kjøtt. Vi mener dette er nødvendig dersom markedet ikke selv klarer å få til et samspill mellom norsk produksjon, importkvoter og administrativt nedsatt toll som gir et noenlunde balansert marked mellom ulike stykningsdeler/sorteringer.
Det skal selvsagt være full konkurranse på alt kjøtt i det norske markedet, etter engrosnivå og utover. Men med et vesentlig høyere prisnivå på norsk råvare fremfor import, er det av stor betydning at samlet import tilpasses markedsbehovet for de ulike stykningsdeler/sorteringer i tilstrekkelig grad.
Samlet for kjøttbransjen viser importstatistikken at i 2018 var ca. sju prosent (750 tonn) av storfekjøttimporten sorteringer, mens 35 prosent (3615 tonn) var biffer og fileter. Vi oppfatter at dette er den vesentlige årsaken til kollapsen i markedet for tilsvarende norske stykningsdeler, der eksempelvis ytrefilet, høyrygg og mørbrad i økende grad er rapportert som råstoff til sorteringer, og undergraver verdien på storfeslakt.
