I uttalelsen i forkant av årets jordbruksoppgjør, ber KLF avtalepartene om å øke satsingen på, og finansiering av fellesløsninger i landbruket og verdikjeden for norsk mat.
– Det er flere bransjeovergripende problemstillinger som må løses i felleskap på en hensiktsmessig måte, om vi skal oppnå framgang. Behovet for å trygge landbruket, og at arbeidet med å tette inntektsgapet i denne storingsperioden, er stort. KLF har tidligere gitt full tilslutning til punktet i Hurdalserklæringen om å «Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet», poengterer KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen.
Klimaarbeidet må løftes
Den offentlige diskusjonen i etterkant av framleggelsen av Grytten-utvalgets innstilling, har etter KLFs syn ikke bidratt til ro i dette spørsmålet. KLF oppfordrer derfor regjeringen i sitt tilbud å legge frem det økonomisk innhold i, og den tempomessige framdrift av planen som skal lede fram til jamstilte inntekter med andre.
– Arbeidet med god dyrevelferd er en av disse. Den må være systematisk og godt for alle dyreslag for at landbruket skal beholde et godt omdømme i samfunnet. Også klimaarbeidet må løftes tydeligere fram. KLF mener avtalepartene i år bør prioritere å få på plass økonomiske stimuli som gjør det lønnsomt for bøndene å ta i bruk kalkulatoren uavhengig om det må gjennomføres tiltak på gården eller ikke. Bare det at langt flere bønder gir samtykke, vil kraftig styrke kalkulatorens relevanser for alle målgrupper som er ute etter klimatall fra landbruksproduksjonen. Stimuli kan gis enten i form av tilskudd eller som redusert bunnfradrag, sier Juul-Hansen
Konkurranseulempe
KLF minner i uttalelsen avtalepartene om at organisasjonen er svært opptatt av å bidra til balanse i markedene for kjøtt og egg. Begrunnelsen er enkel; god balanse gir de beste inntektsmulighetene for bøndene samtidig som det gir minst konkurransevridning mellom aktørene i markedet. Over- eller underskuddssituasjonen medfører alltid, i sum, en konkurranseulempe for den private bransjen. KLF forventer derfor også at dersom avtalepartene igangsettes prosjekter eller arbeidsgrupper for å jobbe med markedsregulering- eller tilskuddsspørsmål, inviteres inn i dette arbeidet som fullverdig representanter.
Stor usikkerhet
– I og med at det ikke lenger er målpris på kjøtt eller egg, har heller ikke avtalepartene noen innflytelse over hva disse bør, skal eller kan være. KLF har derfor valgt å formidle til partene at det hersker stor usikkerhet i bransjen når det gjelder forbrukernes kjøpsvilje og dermed markedsituasjonen framover. I industrileddet har kostnadsveksten vært voldsom i løpet av den siste toårs-perioden med PGE-økninger varierende fra 15 til 25 prosent. For viktige sorteringer/-stykningsdeler er prisveksten i samme periode helt opp mot 45 prosent. Dersom det legges til grunn at markedet skal stå for en betydelig del av inntekstveksten, spesielt for de drøvtyggende husdyrslagene gjennom økte priser, kan det etter KLFs vurdering fort lede til betydelig redusert volum i salget. For å lykkes med å styrke bøndenes inntekter, må en vesentlig del av forbedringen komme som økte tilskudd eller kostnadsreduserende tiltak, mener KLF-direktøren.
Avhengighet
Han minner om at alle ledd i verdikjeden for norsk mat er avhengige av hverandre. Slakte- og foredlingsleddet har imidlertid ikke en egen stemme inn i forhandlingene når de pågår. Avtalepartene oppfordres derfor til å ta innover seg de interesser, muligheter og utfordringer også denne delen av verdikjeden har når de møtes til jordbruksforhandlingene 23/24.
