Av Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm. direktør i KLF
Vi er inne i en veldig viktig årstid for landbruket og foredlingsindustrien. Avlinger skal i hus, dyr inn fra beite og det må gjøres tilpasninger i produksjonen som gir en god lønnsomhet i drifta. Industrien må ta beslutninger om hvor store volumer de skal produseres av typiske juleprodukter; å treffe «planken» kan ha stor betydning for bedriftens årsresultat. De kraftfôrkrevende produksjonene er mindre avhengig av vær, vind og sol, men felles for alle produksjoner er avhengigheten av markedet. Jobben er ikke slutt før produktene er solgt til forbruker og aller helst spist!
Et marked i balanse er det som gir bøndene best inntekt. Balanse legger Stortinget også til grunn når de vedtar jordbruksavtalen for å sikre bøndene rimelig inntekt, og KLFs medlemsbedrifter ønsker seg også markedsbalanse. Det gir stabile og forutsigbare markedsforhold i den delen av verdikjeden som er underlagt markedsregulering og Stortingets årlige jordbruksavtaler. Og ikke minst gir et balansert marked mest mulig like konkurransevilkår for alle aktørene. Er det over- eller underdekning tilsier landbrukspolitikken at det skal iverksettes regulatoriske tiltak for å balansere marked – og slike inngrep i markedet vil alltid påvirke aktørene ulikt.
– Et marked i balanse er det som gir bøndene best inntekt.
At politikerne får på plass Markedsrådet som foreslått av Nortura og KLF i fellesskap, ville vært et svært viktig bidrag for å bedre bøndenes økonomi samt sikre rettferdig konkurranse som også vil komme forbrukerne til gode. Vi må heller ikke glemme Matprat som er en viktig bidragsyter for å finne salg til hele dyret. Når det gjelder utsiktene for markedene for kjøtt og egg skal det ikke stikkes under en stol at vi ser utfordringer framover. I takt med at virkemidlene for å drive markedsregulering er blitt færre og svakere, er viktigheten av de valg som enkeltbønder tar når det gjelder egen produksjon, av større betydning enn noen gang. Det gjelder både omfang av produksjonsvolumet og valg av varemottaker. Velges varemottakere som enten selger alt de mottar ut i markedet med en gang, eller tar all lagring på egen regning, bidrar det til å redusere bøndenes omfang av fellesfinansiering (omsetningsavgift) som er nødvendig for å balansere markedet.
For lam er reguleringslagrene fra 2016 og 2015 tømt, men vi vet ikke hvor mye av dette som i praksis kommer ut i forbrukermarkedet i den kommende lammesesongen. Men alt tilsier at det vil være betydelig lagre etter sesongen. Så tidlig slakting er viktig både for å utnytte markedet når det er der og at tonnasjen på reguleringslager blir lavest mulig. NSG skal ha honnør for innsatsen med å fremme salget av lam i sommer. Og om noen finner ut at det kan være greit å la være å bedekke ei søye eller to til høsten så bør vi alle gi dem en klapp på skuldra.
Både for svin og egg bør bremsene slås på. Etableringsiveren i eggsektoren kan raskt føre sektoren inn i et betydelig prisfall. Matprat trykker på med markedsføring; det hjelper, men ikke mye nok raskt nok. Stadig flere eggpakkerier har behov for spesielle kvaliteter av egg. Vil ingen av de etablerte produsentene omstille seg så etableres nye produsenter. Får ikke pakkerier som ønsker egen produksjon tilstrekkelig produsenter, etableres nye. Hvordan produsentene velger å forhold seg til dette har stor betydning for markedssituasjonen.
Svineprodusentene vet godt hvordan overproduksjon belaster egen økonomi. Det er bare et par år siden sektoren kom seg ut av en 3-års overproduksjonsperiode, hjulpet av utfordringer i fjørfesektoren. Jeg håper svinebøndene snakker så godt seg imellom at de unngår de økonomiske utfordringene som overproduksjon gir.
Med dagens utsikter til overproduksjon må hver enkelt tenke at «alle monner dra» oppfordrer jeg til at når bønder møtes, så skal det også prates mer om hva dere kan bidra med for å ha et balansert marked enn om hvilke markedsreguleringstiltak som bør iverksettes.
