Helsedirektoratet er i gang med å revidere de norske kostrådene. Som del av arbeidet inviterte de 18. januar en rekke interessenter og aktører til å komme med råd og innspill i forkant av arbeidet med å formulere de nye rådene.
Direktoratet ønsket spesielt innspill på om det er behov for kostråd til ulike grupper og hvordan de best mulig skal tilrettelegge for at kostrådene kan bli enkle å bruke.
I innspillsrunden var KLF representert ved Christiane Hoffmann, fagsjef kvalitet- og mattrygghet. Rundt 35 interessenter ga innspill til Helsedirektoratet og det var spesielt tre momenter hun vektla i innspill til Helsedirektoratet.
Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for kostrådene må ha en solid vitenskapelig forankring.
– I utformingen av NNR-rapporten er det brukt flere kilder som ikke er offentlig tilgjengelige. Dette mener KLF selvsagt er uheldig. Det er viktig at det ikke gis råd utover det faktiske kunnskapsgrunnlaget. Spørsmål rundt hva vi bør og ikke bør spise er av svært stor offentlig interesse. Det er derfor avgjørende at rådene er basert på et trygt vitenskapelig grunnlag, sier Christiane Hoffmann.
Ordlyden i kostrådene er veldig viktig. Begrepene som blir kommunisert til forbrukerne i kostholds-sammenheng må være basert på et vitenskapelig grunnlag og tydelig beskrevet og definert.
– Når rådene skal omtale hvilke matvarer man bør spise mer eller mindre av, er det er en reell forskjell mellom næringsrike matvarer som kjøtt, og næringsfattige næringsmidler som søtsaker og alkohol. Disse kan ikke likestilles, og ordlyden i kostrådene må gjenspeile dette.
– I tillegg må rent, bearbeidet, tilberedt eller prosessert kjøtt få en tydelig definisjon. Begrepene må være presise, og de må være egnet til å opplyse, ikke forvirre forbrukerne, sier hun.
Hun viser til at industrien forholder seg til et hygieneregelverk. Der brukes begreper som «tilberedt kjøtt» eller «kjøttprodukter». Og dette omfatter et vidt spekter av produkter, fra kjøttdeig til pølser, som har en svært ulik grad av prosessering eller bearbeiding.
Kostrådene må være mulig å følge for forbrukerne og dekke flest mulig i befolkningen
KLF var også tydelige i innspillsrunden på at vi trenger kostråd som baserer seg på mat, ikke på kosttilskudd.
– Ingen har like behov når det kommer til næring. Kvinner kan ha andre behov enn menn, barn kan ha andre behov enn eldre, er det viktig at de overordnede kostrådene dekker behovene til flest mulig. Matlaging og spising er en del av familiehverdagen og fellesskapet.
– Derfor ønsker vi at anbefalingene ikke beskriver minimums- eller maksimumsmengder av matvaregrupper, men at kostråd anbefaler intervaller og mengder som dekker behovene til de fleste i befolkningen, sier Hoffmann.
Senere i prosessen vil det bli gjennomført en åpen høring av kostrådene, med mulighet for skriftlige høringsinnspill.
