En del saueprodusenter velger å bruke texel-vær på søyene sine for å øke kjøttfylden på lammene eller for å få færre lam. Mange av disse værene har dårlig ullkvalitet, selv om det slett ikke gjelder alle. Fagtjenesten for ull oppfordrer til å velge vær med omhu, nettopp av den grunn.

Av Tora Saltne, Animalia

Mye av texel-ulla er grov, stri og full av marg. Samtidig kan man finne enkelte ullfeller som er så fine at de slår det meste av renraset NKS-ull. Den er finfibret, spenstig og «mye å ta i». Texel-ull blir ikke lang. Men kvaliteten på noe av den er helt fantastisk, samtidig som mye av ulla mest minner om en feiekost, ifølge Siv Heia Uldal, Fagtjenesten for ull, Animalia.

– Det er mulig å sjekke ullkvaliteten før man bestemmer seg for vær, og det kan virkelig lønne seg hvis man vurderer å bruke texel-vær. Det er underskudd på ull med klasse C1 blant norske industriaktører, og prisen nærmer seg nå 70 kroner pr. kilo. Dersom ulla klasses ned til «ull med svært mye marg», er prisen 0 kr. Og interessen for den ulla er omtrent på nivå med prisen, forteller Uldal.

Lurer du på hvordan du kan sjekke hvor mye marg det er i ulla? NSG selger en «lupepakke»til en rimelig penge. Animalia har laget en video om hvordan du bruker lupa. Gå inn på animalia.no/ull for å se videoen.

Hva er marg?

Marg er luftlommer i hårstrået. Det kan være små luftlommer inni hårstrået (flekkmarg), eller det kan være en luftstreng som går gjennom hele ullhåret, såkalt heltrukken marg. Marg reduserer slitestyrken på ulla, og ulla kan bli skjoldete ved innfarging. Heltrukken marg er naturlig nok mer problematisk enn flekkmarg.

Norsk ullstandard

På ullstasjonene klassifiseres ulla i 16 klasser, etter type, farge og kvalitet. C1 er hvit før stesortering høstull av crossbredraser (NKS ol.) C1 er den mest best betalte klassen, da etterspørselen etter den ulla er stor. Dersom det er marg i hvit ull, havner den enten i C2 (en del marg → dårlig betalt) eller i G (svært mye marg→ikke betalt)