– En form for markedsregulering på smågris bør og må komme på plass. Det vil gi en langt bedre stabilitet i svinemarkedet. For mye små-gris som ikke blir omsatt, koster rett og slett næringen for mye.

Av Per A Sleipnes

Det er Bromma-bonde Knut Aalton som sier dette til bladet Kjøtt & Eggprodusenten. Han innrømmer at det er krevende å finne den perfekte modellen, men Aalton oppfordrer bl.a. faglagene i jordbruket til å jobbe aktivt med denne saken. Han har selv opplevd problemet på kroppen ved at prisen gikk ned med 150 kroner pr. smågris nærmest over natta. Det ga et bortfall av inntekt på nær 800 000 kroner ettersom Aalton omsetter vel 5000 smågris pr. år.

Smågris til Hadeland

– Jeg representer en satellitt i en purkering og mine griser går hovedsakelig til to Furuseth-produsenter på Hadeland. I tillegg leverer jeg til flere produsenter på det man kan kalle spot-basis. Stabil økonomi i denne bransjen jeg driver i, er vanskelig å få til med dagens system. Derfor er jeg så opptatt av en ordning der dette markedet reguleres, sier Aalton som har drevet med gris siden 2011. Før det var det småfe han drev på gården som har tradisjoner helt tilbake til 1600-tallet.

Tre svineprodusenter i Hallingsdalen

– Hvorfor la du om?
– Jeg leverte sau og lam til Furuseth i mange år og da Harald Furuseth slo frampå om svineproduksjon på gården og at jeg kunne ha en rolle i en purkering, tente jeg på ideen. I 2012 bygde jeg nytt grisehus og valgte å satse. Nå er vi vel tre svineprodusenter i regionen (Hallingdalen) og selv om vi leverer til tre forskjellige slakteri, samarbeider vi godt. Vi har det jeg vil kalle et godt produsentmiljø som innebærer en stor grad av transparens oss produsenter imellom. Vi har med andre ikke mange hemmeligheter og vi hjelper hverandre så mye som mulig.

Investerte vel ti millioner

I løpet av de tolv årene Hallingdal-bonden har vært satellitt i parkeringen til Furuseth, har han levert rundt 50 000 smågris til andre svineprodusenter tilsluttet Dal-slakteriet. Et imponerende antall og Knut og kona Christine har de siste årene ligget på topp 10 på Norsvins liste over de beste satellitter i purkering.

– Vi var heldige som tok den store investeringen på drøyt ti millioner kroner for tolv år siden. I dag er det vel tvilsomt om jeg hadde turt med dagens høye rentenivå.

14 prosent rente

Men Knut Aalton har erfaring med satsing og høy rente. Han var bare 13 år da han overtok farsgården på odel og punget ut med en halv million kroner. Renta var den gang på 14 prosent og han innrømmer at den heftige satsingen bidro til en del bekymring og derfor en nokså urolig ungdomstid.

Har vel ikke angret på at jeg kjøpte gården tilbake i 1983, men det er selvsagt for tidlig å ta på seg et så stort ansvar. Heldigvis fikk jeg solid drahjelp fra resten av familien.

– Hvorfor så tidlig?
– Bakgrunnen var en tragisk hendelse i familien der faren min døde i en bilulykke. Da var jeg bare 14 dager gammel. Men ettersom min far drev gården som hadde vært i familiens eie i generasjoner, ønsket jeg å satse så raskt dette var praktisk mulig.

Ti satellitter

– Fortell litt om din rolle som satellitt i denne purkeringen?
– I norsk målestokk er dette en nokså stor purkering med 450 årspurker og ti satellitter. Min jobb i purkeringen er altså å levere smågris til andre Furuseth-produsenter. Det innebærer at mine smågris går herfra når de er i overkant av 30 kilo. Mitt motto som produsent er at godt grisehold og god behandling av dyrene, lønner seg på alle måter. Uten fokus på dyrevelferd og god dyrehelse, vil man aldri oppnå lønnsomhet og gode resultater i denne bransjen, understreker Knut Aalton.

I hans smågrisproduksjon snakker vi om i gjennomsnitt 14 avvente grisunger pr. purke. Purkene, 53 i tallet, leies av navet og byttes ut hver åttende uke. Det betyr at de går tilbake til navet og så får Aalton ny forsyning annenhver måned. På spørsmål om denne stadige forflyttingen av purker kan være en trussel mot dyrevelferd, er Bromma-bonden helt klar og tydelig.

– Nei, dette trives purkene med. Furuseth har flinke og rolige livdyrsjåfører og i samarbeid med Dal-slakteriet går det fint å flytte dyr inn og ut av fjøset. Jeg opplever meg som flink til å tolke dyrenes signaler og her er jeg ikke i tvil. Purkene stresser ikke og får gå i sitt eget tempo av å på bilen som frakter dem. Og det tyder på at de ikke har noe imot i å kjøre bil.

90 mål dyrket mark

Gården han driver sammen med kona, er på rundt 90 mål dyrket mark. Dessuten 1300 mål produktiv skog. Grisehuset som sto ferdig så sent som i 2012, er på 1100 kvadratmeter og består av to avdelinger med 54 fødebinger i hver avdeling.

– Det er fint å få ting i system og det er enkelt å oppsummere hvordan det har gått med de enkelte puljene. Nå om dagene er det nesten et «velferdsproblem» at smågrisene blir for store ved salg, men det er selvsagt alltid punkter en kan gjøre bedre, sier Aalton.

Bratt læringskurve

Han har sterkt fokus på rett fôring, klima og ikke minst sysselsetting i grisehuset.

– Jeg har hatt en svært bratt læringskurve, ettersom jeg nærmest ble kastet inn i dette rett etter at jeg startet opp med gris. Men jeg føler selv at jeg har lært mens veien har blitt til. Tilbakemeldingen både fra Furuseth og mine kollegaer som mottar smågris fra meg, tyder i hvert fall på at jeg gjør mye riktig, påpeker Bromma-bonden.

Og daglig leder ved Furuseth AS, Harald Furuseth, støtter helhjertet opp om den beskrivelsen.

– Knut er blant våre dyktigste satellitter både når det gjelder antall avvente, jevn vekst og generell kvalitet på smågrisen. Her er det kontroll og kvalitet i alle ledd og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Smågrisen hans går fast til to slaktegrisprodusenter på Hadeland som er godt fornøyd med jobben som gjøres, fastslår Harald Furuseth.