Tapstall og realiteter i sauenæringen

Tapstall og realiteter i sauenæringen Av Berit Helberg, Forfatter Det blir latterlig. Men det burde ikke være noe å le av når det går utover uskyldige dyr. At sauer ikke… Les mer

Publisert av Berit Helberg

Tapstall og realiteter i sauenæringen

Av Berit Helberg, Forfatter
Det blir latterlig. Men det burde ikke være noe å le av når det går utover uskyldige dyr. At sauer ikke kan sende innlegg til bladet Kjøtt & Eggprodusenten er en kjensgjerning, men det vil nok hjelpe lite om vi forsøker også. De vil tross alt ikke sette seg selv i et dårlig lys og da blir det som ellers i media: Halve sannheten blir en hel løgn.
Vil bevise at sauebønder passer på dyrene sine (Kjøtt & Eggprodusenten -
Når en sauebonde i Innlandet får øse ut av seg «fakta» om sauenæringen og glemmer å ta med både hvor store tallene var for de sauene som aldri kom hjem, og hvor mange det ble søkt erstatning for som «tatt av rovdyr» – som er mindre enn halvparten av svinnet i Innlandet alene. Er ikke dette innlegget da en renspikka løgn? Selv NIBIO virker kjøpt og betalt når de ikke nevner utmarksbeitet med et eneste ord som hovedårsak for tapstallene.

Tapstallene for rovdyr har gått ned over hele fjøla de siste årene, det vil ikke Kjøtt & Eggprodusenten nevne. Det står skrevet hos Miljødirektoratet angående tapstall og erstatninger:

«Påviste tap utgjør 5–10 prosent av det som samlet blir erstattet for sau. Ved behandlingen av erstatninger for tap som ikke er påvist, trekker statsforvalteren fra et såkalt normaltap som er den andelen av tapene som erfaringsbasert skyldes andre årsaker enn rovdyr.»

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Andre årsaker. De nevnes aldri. For uansett hvem eller hvor man debatterer angående høye tapstall for utmarksbeite og skadde, syke sauer og dårlig dyrevelferd i dagens beitebruk, så er ekkoet «det er aldri tapstall hos oss.» Da er det merkelig at Landbruksdirektoratet skriver noe helt annet.

En annen ting er hva som er bevist tatt av rovdyr og hva som er antatt. For selvdøde sauer i utmarka, med krav om minimum tilsyn en gang i uka, er åtsler som noen rovdyr ikke går av veien for å spise. Dessverre har de ikke kniv og gaffel, så gnagemerker blir det på bein og knokler uansett, slik at «antatt» tatt av rovdyr kan ergo bli langt større enn «faktisk tatt». Disse pengene – erstatningene for antatt rovdyrtatt sau – hvem tror du har betalt for det? Og alle de ca. 100 000 som årlig ikke kommer hjem, hvem tror du det er som allerede har sørget for subsidiene? Det er du, det. Du og jeg. Via skatten du og jeg betaler.

Det er noe som heter «ikke skyt budbringeren». Her er noen faktatall fra Landbruksdirektoratet.

Sauer, født i fjor eller tidligere, sluppet på utmarksbeite: 752 708. Sauer, født i fjor eller i tidligere år, sanket fra utmarksbeite 726 992. Lam, født i år, sluppet på utmarksbeite: 1 165 834. Lam, født i år, sanket fra utmarksbeite 1 091 642 dyr. Det skulle bli et svinn på 74 192 lam og 25 716 sauer i 2020. Nesten 100 000 med andre ord, og det tallet har vært jevnt de siste årene.

Innlandet alene, siden innlegget hos kjottbransjen.no handlet om en bonde i Innlandet: 3468 sauer i svinn og 11 266 lam blir 14 734 dyr i alt, hvorav 6233 ble søkt om rovdyrerstatning og 3787 ble innvilget. At tallet på søknader er altfor høyt, er en ting. Men hvor er begrunnelsen for de 8501 dyrene de ikke søkte om erstatning? Disse er heller ikke nevnt i innlegget i Kjøtt & Eggprodusenten …

Siste saker