Når Britt Kristiansen etter 28 år som KOM-leder nå har gitt stafettpinnen videre til sin navnesøster Brit 2024-05-, er det en ildsjel av de sjeldne som trapper ned. Siden kontoret ble etablert av bl.a. tidligere KLF-direktør Kåre Bakke, har de utdannet nær 2700 lærlinger til fag- og svennebrev.

Av Per A. Sleipnes

I alle disse årene har hun vært pådriver for å rekruttere unge til kjøttbransjen og sammen med den nye lederen i KOM, akter hun å gi noen klare anbefalinger til bransjen i rekrutteringssammenheng når de to går på lufta i KLF-studio.

Meld deg på KLF-studio / La oss øke antallet lærlinger i bransjen! (for medlemmer)
24. september 2024 kl. 12:00 – 12:45

Startet i 1996

– Jeg startet med fire lærlinger i 1996. Den gang var vi kun til stede i Oslo og Akershus. Så økte vi til 46 lærlinger i 1999 etter at vi utvidet med Østfold det året. Fra 2009 ble vi godkjent i Agder, Vestfold og Vestland og to år senere i Telemark. I 2012 kom Buskerud og Innlandet med på kartet og nå er det 200 lærlinger i KOM pr. 3. august og flere blir det i dagene fremover. Forhåpentligvis klarer vi å få inn ytterligere 70, sier lederen som nå skal jobbe som konsulent fram til hun gir seg helt om to år.

Det hører med til historien at hun helt fram til august 2005 var helt alene på KOM-kontoret. Nå er det seks ansatte som jobber på for å få flere til å velge matfaget.

Nær 2700 lærlinger

Siden kontoret ble etablert av bl.a. tidligere KLF-direktør Kåre Bakke, har KOM bidratt til å utdanne intet mindre enn nær 2700 lærlinger til fag- og svennebrev. Og litt flere harde fakta: KOM har holdt teorikurs for 1375 voksne som har tatt fag- og svennebrev innen Matbransjen.

– Jeg har til det kjedsommelige sagt dette til kjøttbransjens folk og kommer til å gjenta det i to år til: Ta imot unge med åpne armer og ikke tenk kortsiktige kostnader. For en ung person med interesse for mat, er det en gullbillett å få tilgang til en bedrift i utdanningsøyemed. Men viktig for bransjen er det å se nytten av å utvikle fagfolk som bidrar til å holde faget ved like. Her har jeg i for lang tid stanget mot veggen, innrømmer Britt Kristiansen.

Vokser med oppgaven

– Du har gjennom din innsats bidratt til at mange unge med utfordringer har kommet på rett kjøl og fått trygge jobber i matbedrifter. Hvordan har det påvirket deg?

– Mange av de som gått det jeg velger å kalle «matveien», har på en eller annen måte slitt i en tidlig fase i livet. De kan ha blitt mobbet, hatt rusproblematikk eller rett og slett vært faglig svake i teoretiske fag. Når disse unge blir sett og veiledet på en god måte, vokser de med oppgaven. Jeg har erfart utallige unge som har fått et løft i livet via lærlingekontrakt med matbedrifter som har sett potensialet i den enkelte personen, påpeker den avtroppende KOM-lederen.

En håndfull kjøttbedrifter

I dag er det dessverre kun en håndfull kjøttbedrifter som peker seg ut når det gjelder å være aktive lærlingebedrifter. Brit Kristiansen trekker fram Nortura Tønsberg, Jens Eide i Lillesand og Metervare i Oslo som gode eksempler til etterfølgelse. Bedriften Brødr. Ringstad i Rakkestad er i støtet og i den forbindelse har hun forhåpninger til at Mysen videregående skole kan få på plass en linje for matfag. I østlandsområdet er det i dag kun Åssiden videregående skole i Drammen som har en slik linje myntet spesielt på kjøttfaget. Det er for dårlig, fastslår hun.

Mange arbeidstimer pr. uke

I dag har Britt Kristiansen base på Greåker, men er stort sett på farten hele tiden. Hun jobber et sted mellom 70 og 80 timer pr. uke og kjører land og strand rundt i bil for å følge opp lærlinger i så å si hele Sør-Norge.

– Mer enn 50 000 kilometer bak rattet pr. år, men det gir meg ekstremt mye å kunne bidra både til å utvikle enkeltindivider, men også til å hjelpe bedriftene med arbeidskraft. Skulle bare ønske at flere bedriftsledere i kjøttbransjen innså viktigheten av dette rekrutteringsarbeidet, avslutter ildsjelen Britt Kristiansen.