Siden oppstart i januar 2022, er det gjennomført godt over 20 000 besøk hos de drøyt 11 000 innrullerte storfeprodusentene. Kun tre prosent av de innrullerte har pr. nå en utgått besøksfrist.

Av Tora Saltnes, Animalia AS

Dette viser at gjennomføringen og oppfølgingen av dyrevelferdsprogrammet for storfe (DVP) er veldig god.

Høy gjennomføringsgrad

Det har nå gått vel ett år siden innrullingen av produsenter og første runde med DVP-besøk var ferdig. De aller fleste har også gjennomført sitt andre besøk i dyrevelferdsprogrammet.

– Gjennomføringsgraden har vært høy hele veien, og vi kan nå begynne å se noen trender i utviklingen innenfor enkelte dyrevelferdsindikatorer, sier spesialveterinær Silje Johnsgard i Animalia.

Liggeplass, vann og skitne dyr

Blant produsentene i DVP storfe er det snaue 12 prosent som har fått minst ett avvik, og rundt 60 prosent har fått minst ett rådgivende forslag til forbedring. De aller fleste avvikene lukkes innen avtalt frist.

– De tre hyppigst registrerte avvikene på DVP-besøkene har siden starten vært forhold knyttet til liggeplass, vanntilgang og skitne dyr. Dette har ikke endret seg, men vi ser likevel en viss reduksjon i avvik knyttet til liggeplass. Avvik på skitne dyr har i snitt holdt seg stabilt, men viser som forventet en tydelig sesongvariasjon med betraktelig færre avvik på sommerhalvåret, forteller Johnsgard.

Små forskjeller mellom melke- og kjøttproduksjon

I tillegg ser det i 2024 ut til å være en betydelig økning i antall avvik knyttet til rutiner rundt kalving, særlig i melkebesetninger.

— Dette skyldes nok primært innføringen av krav om kalvingsbinge i båsfjøs fra januar 2024. Ellers er det lite forskjell mellom melkeku- og ammeku-/oppfôringsbesetninger når det gjelder både antall og type avvik, opplyser Johnsgard.

Når det gjelder rådgivende forslag til forbedringer, så har hele tiden smittesluse vært det vanligste. Men det er en reduksjon så langt i år sammenlignet med 2022 og 2023. Det kan tyde på at flere har fått dette på plass før sitt andre besøk. Mangel på smittesluse ser ut til å være vanligere i ammeku- og oppfôringsbesetningene. Ellers er det lite forskjell mellom melke- og kjøttproduksjon.

Mange ekstra dyrevelferdstiltak

Over 90 prosent av produsentene som har hatt besøk så langt har gjennomført minst ett ekstra tiltak for god dyrevelferd. Det viser at de fleste strekker seg litt ekstra for at dyra skal ha det godt.

– Det vanligste tiltaket er utvidet beiteperiode. I tillegg er det mange som gjennomfører regelmessig stell av dyra, for eksempel klipping. Bruk av kløbørster og tilrettelegging for sosial oppstalling av kalv fra tidlig alder er også eksempler på hyppig registrerte ekstratiltak, sier Silje Johnsgard

Fra sommeren 2024 utvidet TINE sitt tillegg for bærekraftstiltak. Det innebærer at TINEs produsenter kan få et tillegg i melkeprisen blant annet på grunnlag av at det er registrert ekstra tiltak på DVP-besøket.

Programmet videreutvikles

Programmet og besøkene ruller videre. Helsetjenesten for storfe jobber kontinuerlig med videreutvikling av dyrevelferdsprogrammet. Det arbeides blant annet med å revidere besøksveilederen og bransjeretningslinja. Oppdaterte versjoner legges ut på infosiden til programmet på animalia.no.

– Fremover vil det også være fokus på å kalibrere vurderingene på DVP-besøkene mest mulig blant annet ved å gi veterinærene tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til gjennomsnittet, sier Johnsgard.

Helsetjenesten jobber også med å legge til rette for mer erfaringsutveksling mellom DVP-veterinærer, eksempelvis via webinarer eller andre samlingspunkter.