Dyrevelferdsprogrammet for storfe startet 1. januar 2022. I tillegg til å ivareta og forbedre dyrehelse og dyrevelferd, vil programmet også kunne påvirke lønnsomheten positivt i mange besetninger.

Av Tora Saltnes, enior kommunikasjonsrådgiver, Animalia

Kunnskapsbyggingen som skjer i samarbeidet mellom veterinær og bonde og økt fokus på gode rutiner vil betale seg, mener Lars Erik Heggen, spesialveterinær i Animalia.

Kunnskap avgjørende viktig

Kunnskap er en nøkkel for å lykkes på mange områder i livet. For en som driver med husdyr, gjelder det ikke minst kunnskap om dyrevelferd. Veterinærbesøket i dyrevelferdsprogrammet gir kun et øyeblikksbilde på tilstanden i en besetning, men Heggen mener det kan gi større uttelling enn å oppfylle kravene i programmet.

– Ved å gå gjennom en del av de daglige rutinene og jobbe målrettet for å finne forbedringsområder sammen med en veterinær, vil ikke bare kompetansen til allerede dyktige produsenter heves. Det kan også danne grunnlag for god dyrevelferd og en mer lønnsom produksjon i et mye lengre perspektiv. Produsenten er den viktigste faktoren for bedre dyrevelferd gjennom den daglige driften. God dyrevelferd forutsetter forståelse for dyrenes behov, og gode rutiner legger grunnlaget for god dyrevelferd, sier Lars Erik Heggen.

Obs på gode kalvingsrutiner

Et område Heggen ønsker å trekke fram, og som har stor betydning for storfeproduksjonen, er gode rutiner rundt kalvende kyr og nyfødt kalv.

– En frisk og sunn kalv vil ha bedre tilvekst og mindre behov for tilsyn eller behandling. Dermed legges grunnlaget for å bli et godt produksjonsdyr, sier Heggen.

Gode rutiner vil også kunne bedre kalvehelsen, redusere kalvedødelighet og også påvirke kuas evne til å komme seg etter kalvingen. Dermed reduseres risiko for uønsket skade eller sjukdom som krever tilsyn og behandlinger. Det er mange faktorer som spiller sammen; gode oppstallingsforhold for kalvende ku og hygiene rundt kalving, og også rutiner underveis i kalvingen er viktig.

Råmelk-tildeling

– I tillegg er rutiner rundt råmelk-tildeling helt kritisk for kalvene. Her vet vi fra spørreundersøkelser at mange har et stort forbedringspotensial. For en nyfødt kalv er råmelk avgjørende for utviklingen av et velfungerende immunforsvar. Råmelka bidrar med energi slik at den nyfødte kalven raskere er på beina. Ved å se på, diskutere og kanskje komme fram til hvordan rutinene rundt råmelk-tildelingen kan forbedres, vil det gjøre produksjonen bedre og mer lønnsom, sier han.

Bingesammensetningen viktig

Bingesammensetninger er også et tema Lars Erik Heggen tror det kan være lurt å se på fordi det kan påvirke flere av faktorene som vurderes i dyrevelferdsprogrammet.

– Ved store forskjeller på individstørrelse i en binge, vil det ofte slå negativt ut for de mindre individene. De blir utkonkurrert ved at de kommer sist til forbrettet, de blir mer nervøse og fryktsomme, og det kan påvirke renheten.

Å øke bevisstheten rundt dette temaet i samtalen mellom veterinær og produsent tror han gir gode muligheter for bedre produksjonsresultater på sikt.

Hvorfor holder ikke KSL?

En del spør om ikke dyrevelferdsprogrammene kunne vært erstattet av noen ekstra spørsmål i KSL. Men dyrevelferdsprogrammene er ikke utvidede revisjonssystemer, men faglige programmer som skal sikre både forbedring og konkret og detaljert dokumentasjon utover det en revisjonsordning kan, på et område som er kritisk viktig for husdyrproduksjonens legitimitet.

– Dyrevelferdsprogrammene har fokus på dyreholdet, faglig veiledning, kompetanse, dokumentasjon og forbedringsarbeid. KSL er et internkontrollsystem og en revisjonsordning som skal sikre at hele gårdsdriften oppfyller lovkravene på alle relevante områder. Et viktig samhandlingspunkt er at gyldig KSL forutsetter at dyrevelferdsprogrammene følges opp, forklarer Heggen.

Veterinæren ser hele besetningen

Veterinærbesøket i dyrevelferdsprogrammet skal nettopp være en målrettet og god diskusjon mellom produsent og veterinær.

– Mange veterinærer sier selv at de ofte ser bare dyrene som skal insemineres eller behandles når de er innom fjøset. Fjøsbesøket i dyrevelferdsprogrammet gir mulighet til å diskutere og gi råd til produsentene om flere problemstillinger fordi man utvider perspektivet og får øyne for hele besetningen, legger Heggen til.

For at dyrevelferdsprogrammet skal oppleves som nyttig og verdifullt, er det avgjørende at både veterinær og produsent ser dette som en mulighet, at produsentene nettopp benytter seg av anledningen til å tilegne seg kunnskap fra veterinæren gjennom besøket. Veterinærene er kvalifisert til å se sammenhengene mellom dyrevelferd og dyrehelse. Gode forberedelser i forkant av besøket bidrar også til en god diskusjon og åpen dialog om forbedringsområder i produksjonen.

Kort om dyrevelferdsprogrammet for storfe

• Alle besetninger med mer enn ti storfe skal innrulleres i dyrevelferdsprogrammet for storfe fra 1. januar 2022 til 1. mai 2023. Innrulleringsplanen baserer seg på det siste sifferet i dyreholds-ID.
• Besetningene skal ha veterinærbesøk, et såkalt DVP-besøk, minst hver 16. måned.
• Veilederen for besøket i dyrevelferdsprogrammet for storfe beskriver utvalgte indikatorer, hvordan de skal vurderes og aktuelle forbedringstiltak.

Mer informasjon om dyrevelferdsprogrammet for storfe finner du her.

Ekstra satsing på dyrevelferd på gris

KLF har sterkt fokus på dyrevelferd og i 2022 er det ekstra satsing på dyrevelferd hos gris.

– Det er særlig to tiltak vi jobber med i år. Slakteriene våre har blant annet mulighet for å få en full gjennomgang av deres rutiner rundt arbeidet med Dyrevelferdsprogrammet for gris. Her ser vi blant annet på hvordan slakteriene følger opp dyrevelferdsprogrammet generelt, interne rutiner og avvikshåndtering, understreker spesialveterinær svin og dyrevelferd i KLF, Emilie Oldervik .

Hun peker på at KLF- slakteriene kan få gjennomført besetningsgjennomganger med fokus på dyrevelferd. Ved slike besøk kartlegges dyrevelferden i besetningen ved å gå gjennom status og rutiner for blant annet fôring, oppstalling, helse og atferd.

– Det ytes rådgiving og det utføres også feltobduksjoner ved behov. Det er et spennende og givende arbeid som er viktig for både KLF og våre slakterier, påpeker Emilie Oldervik.