Mads Bjørnar Bye og Marthe Bye Havdal fra Lånke i Stjørdal har realisert drømmen om nytt fjøs, men veien dit har vært alt annet enn enkel. Det tok seks år med hardt arbeid, betydelig egeninnsats, og ikke minst verdifull hjelp fra rådgiver Klaus Arild Sandøy ved Slaktehuset Eidsmo Dullum.
– Først fikk vi tegnet et fjøs for 100 ammekyr. Etter en prat med rådgiver Klaus Arild fant vi ut at det ikke gikk. Det forsvarte seg ikke økonomisk. Da måtte vi tenke nytt og halvere kapasiteten, sier Mads Bjørnar Bye, som driver gården sammen med kona Marthe Bye Havdal.
I samråd med produsentrådgiver Klaus Arild Sandøy fra Slakthuset Eidsmo Dullum skalerte de ned prosjektet til et fjøs for 60 ammekyr, og planen om en ny frittstående driftsbygning ble skrinlagt. I stedet valgte de å bygge på den eksisterende bygningen for å holde kostnadene nede.
Viktig med realitetsorientering
I rollen som produsentrådgiver har Sandøy sett noen eksempler på bønder som i iveren etter å bygge nytt har strukket likviditeten lenger enn hva han synes er forsvarlig.
– Dette er ikke som å investere i en vanlig bedrift. Hvis en bonde ikke klarer å betjene lånet, står hjemmet i fare, sier han.
For Marthe og Mads har Sandøy vært den nøkterne rådgiveren som sørget for at prosjektet holdt seg innenfor rimelige rammer. Hans rolle var å sikre at byggeplanene lot seg gjennomføre økonomisk.
– Nå ser vi at det var bra vi nedskalerte. Nå tar vi mindre risiko, og fjøset fungerer godt for vår drift, sier Mads.
Avgjørende egeninnsats
Da budsjettet ble kuttet, viste det seg også at behovet for egeninnsats ville bli avgjørende. Mye av arbeidet gjorde de med egne hender.
– Vi startet i skogen med å hente tømmeret selv. Så bygde vi fjøset bit for bit over flere år. Vi har gjort mye grunnarbeid og bygningsarbeid selv, forteller Mads.
Ved å fordele arbeidet på to byggetrinn over tid og med betydelig egeninnsats, klarte familien å holde kostnadene nede.
– Ellers hadde det ikke vært økonomisk gjennomførbart, sier Mads.
Sandøy mener egeninnsatsen ofte kan være avgjørende for å lykkes med større investeringer i ammeku-produksjonen.
– Når bøndene legger inn egne timer, får prosjektet større økonomisk bærekraft.
Dyrevelferd og bærekraft
Det nye fjøset er ikke bare godt tilpasset de økonomiske rammene – det er også moderne og effektivt bygg som gir god dyrevelferd. Marthe Bye Havdal forteller hvordan fjøset har forbedret forholdene for både mennesker og dyr:
– Det gamle fjøset var slitt og tungvint. Nå er alt mer mekanisert, og dyrene har det mye bedre.
Familien har lagt stor vekt på bærekraft og dyrevelferd gjennom hele prosessen. De har nå en besetning på 60 mordyr ammeku. For å ha flere inntektskilder driver de også med korn og ulike leiekjøringstjenester.
– Det at vi har bygd opp besetningen vår over flere år, er også med på å redusere prisen på fjøsprosjektet. Skulle vi i tillegg til byggingen ha kjøpt en ny besetning, hadde det blitt for dyrt for oss, mener Marthe.
Optimistisk og realistisk på vegne av norsk landbruk
Til tross for at vi ofte hører at utsiktene for det norske landbruket er dystre, har familien valgt å satse. Marthe sier det slik:
– Vi opplever en optimisme her i området. Selv om overskriftene kan være dystre, tror vi på norsk landbruk, så lenge man planlegger godt og har en realistisk tilnærming.
Det stemmer godt med familien Bye Havdals erfaringer. Prosjektet har vært godt planlagt, langsiktig og bygd på en nøktern tilnærming til både økonomi og ressurser.
Produsentrådgiver Klaus Arild Sandøy mener det er viktig å ikke svartmale situasjonen.
– Norsk landbruk har en framtid, så lenge man har realistiske forventninger og bygger opp en bærekraftig drift.
KLF-slakteriene konkurrerer på service og pris
Slakthuset Eidsmo Dullum er medlem av Kjøtt- og fjørfebedriftenes landsforbund (KLF), som er interesseorganisasjonen for private slakterier i Norge.
– Det er avgjørende for KLF-slakteriene å holde norsk produksjon på et høyt nivå, og at det legges til rette for økning av produksjonen. Vi vet at norske forbrukere foretrekker norske landbruksvarer og derfor jobber KLF for løsninger som gir bønder økonomi til å innvestere i gården. KLF-slakteriene arbeider hardt for å tilby de beste betalingsbetingelsene og den beste servicen til bøndene. Det omfatter trygg dyretransport, god rådgiving og oppfølging av driften, sier adm. direktør i KLF Bjørn-Ole Juul-Hansen.
For KLF er det en selvfølge at summen av det bonden får betalt, og blir kompensert for over jordbruksavtalen, sikrer en inntektsutvikling på linje med resten av samfunnet.
– Våre medlemsbedrifter lever av slakting og videreforedling av egg og dyr. Det er i deres egeninteresse at bøndene har en økonomi som gjør det interessant å drive landbruk, sier Juul-Hansen.
Om Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
KLF representerer 140 frittstående bedrifter som
• bidrar til lokal verdiskaping, matmangfold og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.
• utfordrer og brenner for innovasjon og utvikling.
• ønsker å ta imot mer kvalitetskjøtt og egg fra bønder over hele landet.
KLFs medlemsbedrifter lever av slakting og videreforedling av egg og dyr.
KLF og medlemsbedriftene arbeider for å tilby de beste betalingsbetingelsene og den beste servicen til bøndene. Det omfatter trygg transport, god rådgiving og oppfølging av driften.
