Norsk matproduksjon er viktig - Nationen 03.08.2015
Da den forrige regjeringen la fram sin 302 sider lange «Meld. St. 9 (2011–2012)— Velkommen til bords», nøyde den seg med å bruke fem–seks setninger på omtale av markedsregulering. Meldinga slo uten videre fast at regjeringen ikke ønsket endringer i systemet for markedsregulering. Punktum!
Jeg håper denne gangen at media griper muligheten med at saken er på kartet og bidrar til en bred, grundig og faktabasert debatt, der alle gode og mindre gode sider med markedsbalanseringen og dagens organisering av den blir belyst.
Og ikke minst trenger vi politikere som tør å utfordre gamle sannheter, vurdere innspill, balansere hensyn, tenke utenfor boksen og er villige til å debattere og resonere seg fram til konklusjoner.
En forutsetning for i overskuelig framtid fortsatt å kunne ha et system for markedsregulering i landbruket, er sannsynligvis at det er allmenn aksept og tillit til systemet i langt bredere kretser enn i primærlandbruket. Alternativet «Styrket Omsetningsråd og redusert rolle for samvirket» kan bidra til dette.
Markedsbalanseringsutvalget har tre alternative forslag til veien videre. Ambisjonen i det forslaget jeg støtter, «Styrket Omsetningsråd og redusert rolle for samvirket», har vært å beholde markedsregulering som virkemiddel for å sikre bondens inntekt. Samtidig ønsker forslaget at det blir satt et punktum for at en aktør blant flere konkurrerende, skal få et særlig privilegium til å regulere hele markedet med bruk av felleskapets midler.
Forslaget slik det er formulert vil føre til at dagens ordning med konkurransevridning mellom aktørene i markedet, vil opphøre. Det vil få sannsynligvis gi positiv effekt for forbruker, industri og bonde.
Da landbruks- og matminister Sylvi Listhaug oppnevnte Markedsbalanseringsutvalget 5. mars 2014 var en av bestillingene å komme med forslag som kunne gjøre markedsbalansering i landbruket mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Det har også vært et sterkt ønske fra KLFs side, fordi det etter vår oppfatning vil gi en mer rettferdig konkurranse mellom private og samvirkende varemottakere og foredlingsbedrifter. Vi tror det vil redusere behovet for fellesfinansiert markedsbalansering og gjøre regningen for regulering billigere for bøndene. Og vi ser at det vil skape like og forutsigbare vilkår for alle næringsmiddelindustriaktører, uavhengig av eierforhold.
KLF er opptatt av en stor norsk produksjon både på kort og lang sikt. Kunne vi velge på øverste hylle, vil vi at norsk produksjon skal dekke hele behovet for råvarer som tradisjonelt produseres i Norge. Med de spesielle produksjonsforhold landbruket i Norge har, et prisnivå som gjør at norskprodusert råvare ikke har andre markeder enn hjemmemarkedet og det faktum at landbruk er biologiske prosesser, mener vi at det fortsatt er behov for å kunne benytte markedsbalanseringstiltak i flere sektorer.
Etter vår oppfatning er en av de viktigste forutsetningene for å kunne ha et markedsbalanseringssystem i årene som kommer, at det har allmenn og bred støtte også ut over landbruket. Dette uten at en taper av syne at markedsbalanseringen primært er et verktøy som skal legge til rette for at bøndene oppnår den markedsinntekten de er forespeilet i Jordbruksoppgjøret.
Gjennom «Styrket Omsetningsråds-alternativet» er det lagt til grunn at de markeds- og produksjonsregulerende tiltak som i dag gjennomføres, fortsatt kan gjennomføres. Samtidig legger modellen til rette for en dialog, som vil gjøre det lettere å finne balanserings-virkemidler som er mer effektive enn flere av de som i dag er i verktøykassen.
Målpris og prognosert gjennomsnittlig engrospris (PGE) vil kunne videreføres. Prognose- og statistikkarbeidet med å følge opp løypene vil bli mer transparent for alle, blant annet ved at alle involverte parter vil ha tilgang til samme informasjon samtidig. Modellen legger til rette for at prognose- og statistikkgrunnlaget skal bli bedre gjennom at alle aktørene må bidra til at Landbruksdirektoratet får den informasjonen de trenger.
Forslaget styrker faglagenes påvirkningsmulighet til å sette prisambisjonene gjennom at de fastsetter PGE. De får denne oppgaven fordi det løser utfordringen med fortsatt å holde Norge innenfor grensen av det tillatte i gul boks i WTO. Løsningen er dermed et uttrykk for tillit til at faglagene forstår betydningen av å sette realistiske prisambisjoner, og åpner for at de kan bidra til å skape like vilkår for alle sine medlemmer uavhengig av hvilken varemottaker disse har valgt seg. For landbruket bør det være interessant at forslaget medfører at Bondelaget og Småbrukerlaget «tar tilbake» makta over prissetting som de tidligere har gitt fra seg i Jordbruksforhandlingene gjennom fjerning av målpris for lam, storfe og egg.
I tillegg medfører forslaget at alle bønder, uansett om de leverer privat eller samvirke, gjennom sine varemottakere får like stor innflytelse over markedsbalanseringen og spørsmål knyttet til dette. Mange bønder som leverer privat har opplevd det urimelig at de har betalt omsetningsavgift på linje med samvirkebøndene da de verken har styring med hvordan avgiften benyttes, eller at det iverksettes tiltak når det er spesielle utfordringer hos deres varemottaker.
Etter min oppfatning tydeliggjør «Styrket Omsetningsråds-alternativet» at det er fullt mulig å reformere, fornye og forbedre dagens markedsbalanseringssystem uten å avvikle organisert, kollektiv markedsbalansering i landbruket.
Min tilslutning til dette forslaget fra arbeidsgruppen er begrunnet ut fra at det er designet ut fra ønske om en fortsatt høy norsk produksjon i årene som kommer, og er utformet på en konkurransenøytral måte som kan sikre en bred aksept for fortsatt kollektiv markedsbalansering i landbruket.
